Nobelpris for å finne orden i kaoset
Nobelprisene i fysikk går til folk som fant at verden ikke alltid er så kaotisk som vi tror.
Nobelprisene i fysikk går til folk som fant at verden ikke alltid er så kaotisk som vi tror.
Den norske ulven døde ut i det fri for lenge siden. Ulven i norske skoger er finsk. Innavl gjør også disse svært utsatt for å bli utryddet.
Delfiner som lever langt til havs har tilpasset seg livet langs kysten gjentatte ganger gjennom historien.
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Byene våre støyer. Byggearbeid, trafikk, barnehager og tog. Men hvem er det egentlig som støyer mest og minst – og hvor kommer støyen fra? Kunstig intelligens har blitt et verktøy som kan gjøre hverdagen vår litt mindre bråkete.
Partene skal sammen finne bærekraftige løsninger for et nullutslippssamfunn.
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Bakterier i ville bjørner blir mer motstandsdyktige mot antibiotika når menneskene bruker mye av medisinene. Men å kutte ned bruken hjelper.
En ny app kalt «Ask Knut» skal bruke kunstig intelligens for å klassifisere ulike typer havis. Du kan hjelpe til. Turister kan nemlig bidra.
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Giften i skismurningen din forsvinner i grunnen aldri. En norsk innsjø og flere flyplasser er fulle av den, og det er nok kroppen din også.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Hvor mye finnes av de aller minste plastfragmentene i havene våre, og hvor giftige er de? Nå vil forskere ha svar. Det krever helt nye forskningsmetoder.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.
SINTEF har fått 11 millioner kroner for å finne ut om mineraler fra sjeldne jordarter bidrar til å forurense fjordene våre. Med på laget har de forskere fra Norge, Danmark og Tyskland.
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå vet vi mer om slektshistorien deres. Da er det lettere å hjelpe arten til å overleve.
Når oljebrønner på havbunnen er tømt, plugges de igjen. Det kan likevel oppstå lekkasjer, og olje og gass kan slippe ut. Hvordan overvåke brønnene? NTNU-studenter har en plan og har startet et firma. Nylig fikk de en million kroner fra Forskningsrådet til å utvikle ideen.
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
Når skogområdene krymper og deles opp, får mange arter av trær problemer. De er ofte avhengige av dyr som ikke lenger kan spre frøene deres effektivt.
Teknologisk er det fullt mulig å utvikle smarte og energipositive byer, men lovverket henger etter, viser rapport fra EU-prosjektet +CityxChange.