Hva er naturen verdt?
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Hva er naturen verdt? Kan vi i det hele tatt sette en verdi på naturen? En gruppe forskere ved NTNU vil undersøke nettopp det.
De vil gå nærmere inn i hovedgrunnen til at minst 1 million arter er truet av utryddelse, nemlig det som lite fengende kalles «endret arealbruk». Egentlig betyr det at vi bruker hav- og landområder til noe annet enn det de ble brukt til før. Leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Arealene trengs til en økende befolkning som også ønsker høyere levestandard.
– Økt behov for areal og ressurser er nok globalt en viktig årsak til nedbygging av natur, sier forsker Ivar Herfindal ved Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD) ved NTNU.
40 doktorgrader innen bærekraft
- Prosjektet som skal finne verdier ved naturen er et samarbeid mellom flere institutter ved NTNU, nemlig geografi, biologi, naturhistorie og industriell økonomi og teknologiledelse.
- Hele fire doktorgradsstudenter skal tas opp, én til hvert institutt. Disse er del av en massiv utlysningsrunde fra NTNU i høst, der hele 40 doktorgradsstillinger lyses ut på én gang innenfor bærekraft.
- Prosjektleder er professor Bernt-Erik Sæther, som også er direktør for CBD. I tillegg til Ivar Herfindal leder professorene Gunhild Setten, Ottar Michelsen og førsteamanuensis James D. M. Speed hver sin arbeidspakke.
- Målet er at det skal være stor grad av samarbeid og overlapp i forskningen. For eksempel vil studentene i stor grad jobbe med naturmangfold fra det samme geografiske området, nemlig utvalgte kommuner i Trøndelag. Det blir felles møteplasser for diskusjon og utveksling av erfaringer og ideer.
Disse arealene trengs til en økende befolkning som også ønsker høyere levestandard, sier han. Vi blir simpelthen flere folk som vil ha stadig mer.
Ved å få frem en rekke verdier som ulike typer hav- og landarealer kan ha, ønsker forskergruppen å lage et redskap som vi kan bruke når vi blir nødt til å velge mellom natur og andre verdier. Er det for eksempel rett å sette opp vindmøller som dreper fugler og kanskje insekter?
Foreløpig sjelden klimaendringenes skyld
Med all oppmerksomheten klimaendringene får, blir nok mange overrasket over at temperaturøkningen ikke er den største trusselen mot artsrikdommen på jorda.
Det internasjonale naturpanelet IPBES består av forskere og samarbeidspartnere fra 132 land. De er nært knyttet til FN.
I 1950 fantes en million ville løver i verden. I dag finnes litt over 60.000. Ikke én eneste av disse løvene forsvant på grunn av klimaendringene.
IPBES rangerer altså endret arealbruk som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Den nest største trusselen er direkte utnyttelse av naturressurser, som for eksempel jakt og fiske, innsanking av planter til mat og medisiner og hogst av skog til vedfyring og boligbygging. Klimaendringer er den tredje verste faktoren, ifølge IPBES.
I 1950 fantes en million ville løver i verden. I dag finnes litt over 60.000. Ikke én eneste av disse løvene forsvant på grunn av klimaendringene. Isteden forsvant de fordi menneskene trengte landområdene deres, eller simpelthen drepte dem for å beskytte husdyra sine.
Det betyr ikke at klimaendringene ikke er et problem. De kan bli viktigere i framtida. Men det betyr at det akkurat nå finnes atskillig større, umiddelbare trusler.
Ulike grunner i rike og fattige land
I Norge har vi allerede en høy levestandard, og arealer endrer seg ofte av andre grunner i rike land enn i fattige.
– Hvis vi snakker om inngrep og ødelegging av norsk natur de siste tiårene, er nok infrastruktur en av de viktigste årsakene. For eksempel krever motorveier svært brede traseer med store inngrep i både natur og kulturmark, sier forsker Herfindal.
Men det er langt fra den eneste årsaken i Norge og verden ellers.
– Urbanisering og et mer intensivt drevet landbruk skaper også store endringer i arealbruken, påpeker han.
Også her til lands blir naturen påvirket fordi vi mener vi trenger mer.
Når tidligere kulturmark i Norge gror igjen, blir det færre blomsterplanter som gir mat til insekter, som igjen gir mindre mat til fugler. Da jordbruket i Øst-Europa ble mer strømlinjeformet og moderne etter murens fall, ble variasjonen i leveområder mindre, og både insekter og fugler merket det.
- Les også: Livsveven går i oppløsning
Mer og mer
Men også her til lands blir naturen påvirket fordi vi mener vi trenger mer.
– For eksempel er et argument for mye av vindkraftutbyggingen at vi vil trenge stadig mer energi framover. Fordi denne utbyggingen ofte skjer langt fra der energien blir brukt, vil det også være store naturinngrep med å bygge infrastruktur for å transportere energien, sier Herfindal.
På samme måte går det store arealer til havbruksnæringen. Der er et hovedargument at vi får mer effektiv produksjon av mat til en økende befolkning.
Vi må ha redskaper
Er utbyggingene verdt det? Nettopp det spørsmålet er jo en hovedgrunn til at vi trenger nye redskaper. Derfor kan det være viktig å kvantifisere verdiene av et område, mener forskerne.
– Her må vi holde tunga rett i munnen. For mange er det ikke viktig å sette en konkret verdi på et naturområde. Men mange politiske beslutninger baserer seg på å veie ulike hensyn opp mot hverandre. Da kan det være viktig å vite verdien som ulike områder har for naturmangfold og rekreasjon, eller for rent vann, mat, stillhet, lokal tilhørighet og identitet, sier forsker Herfindal.
Vi må nok innse at det er behov for nye arealer for infrastruktur og annen menneskelig aktivitet også i framtida, konstaterer han.
– Da er det viktig å vite noe om hvilke verdier ulike områder har. Men en utfordring er at en slik verdi sjelden kan gjøres i kroner og øre. Det gjør det vanskelig å sammenligne kostnaden av et inngrep med den samfunnsøkonomiske nytten av en utbygging. Den slags nytte er det lettere å kvantifisere på en måte som politikere og andre beslutningstakere kan bruke, sier han.
Metoden vil være anvendbar globalt, men den er samtidig avhengig av lokale forhold.
Et viktig mål for forskergruppen er derfor å synliggjøre og dokumentere verdiene av både intakt og allerede utbygget natur.
– En del verktøy finnes allerede, men disse er i liten grad brukt, sier professor Ottar Michelsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. – Et av målene er å lage en metode som bedrifter og virksomheter kan bruke.
En sånn metode vil være anvendbar globalt, men den er samtidig avhengig av lokale forhold av den enkle grunn at ulike økosystem kan respondere ulikt på inngrep og påvirkninger. Mulighetene for restaurering vil også variere, forklarer professor Michelsen.
Går det an å sette en verdi?
Men er det virkelig mulig å kvantifisere verdien av natur? Hva er for eksempel verdien av at vi bevarer en lokalt kritisk truet art, stilt opp mot mer fornybar energi og lavere strømpriser?
– For mange kan nok én enkelt art virke uviktig målt opp mot behovet vårt for mat eller ren energi. Men ofte er slike truede arter en god indikator på at naturtypen som vi finner denne arten i, har høyt naturmangfold eller andre viktige verdier.
Selv i Norge er ikke naturen kartlagt på langt nær godt nok. Vi vet ganske enkelt ikke hva vi har, og dermed vet vi heller ikke hva vi eventuelt kan miste.
– Dessverre vet vi altfor lite om forekomsten av både truede og vanlige arter i naturen vår. I mange naturtyper vet vi ikke engang hvilke arter som finnes. Det gjør at vi heller ikke kan vurdere hvor viktig et område er for naturmangfoldet lokalt i området, eller for en hel region, for eksempel et fylke, forklarer Herfindal.
Også i områder der naturen er endret har den verdi.
Professor Gunhild Setten ved Institutt for geografi påpeker at vi må også huske at verdi er et begrep som kan ha svært ulike meninger. Mens verdien av en motorvei kan måles i kortere reisetid, trafikksikkerhet eller arbeidsplasser, er det for eksempel vanskeligere å tallfeste hvilken verdi naturen har for folk som opplever at nærområdene blir ødelagt.
– I tillegg er det viktig å understreke at også i områder der naturen er endret har den verdi. Vi må derfor se nærmere på hva natur egentlig er for ulike interesser. Ulike måter å verdsette natur på må derfor bli mer nyanserte og synlige, og vi må vektlegge det bedre når vi skal vurdere inngrep, sier professor Setten.
Kan alt ofres om prisen er rett?
Men kan slik informasjon bli misbrukt? Kan ikke en konkret verdisetting bety at enkelte naturområder står i enda større fare for å vike, bare verdien av det vi får igjen er høy nok? Fordi det er lønnsomt ifølge en modell?
– Det er vel vanskelig å tenke seg at mer informasjon og kunnskap kan gjøre situasjonen verre om vi ser på praksisen i store utbyggingssaker de siste tiårene, konstaterer Herfindal tørt.
Det miljøfaglige grunnlaget bak mange beslutninger er ofte ganske mangelfullt.
Vindturbinene på Smøla har tatt livet av et tresifret antall havørner.
– Vårt inntrykk er nok at mangel på å dokumentere viktige naturverdier blir tolket som at det ikke finnes viktige naturverdier i et område noen planlegger å bygge ut. En av årsakene til denne mangelen på kunnskap er at det stilles få eller ingen spesifikke krav til innholdet i en konsekvensutredning av miljøeffektene av et naturinngrep. Vi mangler også en mer helhetlig forvaltning av naturområder, mener Herfindal.
Hogg skogen og drep havørn?
Klare regler trengs. Nylig var det i nyhetene over hele verden at naturområder som Blue Mountains i Australia og Yosemite i USA slipper ut mer CO2 enn de tar opp. Satt på spissen kunne altså tanken streife noen at vi burde kvitte oss med skogene og kanskje heller sette opp noen vindmøller eller solcellepaneler i klimaets navn.
Det er ikke alltid bare teori heller. Vindturbinene på Smøla har tatt livet av et tresifret antall havørner.
– Disse eksemplene viser at vi har behov for å få kommunisert kunnskapen bedre. Debatten omkring naturødeleggelser er ofte unyansert, sier forsker Herfindal.
Diskusjonen om hvordan skognæringen kan bidra til å redusere CO2-utslippene er ett eksempel. Det meste av karbonet i skog og andre naturtyper på land er nemlig bundet i jorda.
Unyanserte debatter
– Å bygge ned skog eller hogge gammelskog for å plante rasktvoksende «klimavennlige treslag» fører til at dette karbonet blir frigjort. Resultatet er et mye større utslipp av karbon, og forsterking av drivhuseffekten og klimaendringer, enn hvis skogen hadde fått stått i fred, sier Herfindal.
Vi vil bidra til mer nyansert kunnskap om hvilke kostnader et planlagt naturinngrep vil ha.
Verdien av havørn mot strøm er også litt unyansert, mener han. Vindmøller har store miljøeffekter i tillegg til å ta livet av mange fuglearter.
– Havørn er det nok mest oppmerksomhet rundt fordi det er en ikonisk art som var nær utryddet for noen tiår siden. Når et høyt antall havørn blir drept av vindmøller, er det en svært god indikasjon på at også flere arter blir negativt påvirket av vindmøllene. Havørnen har blitt et symbol på hvordan vindmøllene påvirker naturen.
Et slikt symbol kan være positivt for å skape oppmerksomhet om saken. Men den kan også lede til en unyansert debatt fordi vi lett kan sette all samfunnsnytten av vindmøller opp mot én enkelt art.
For 100 år siden var verdens befolkning under to milliarder. I dag nærmer vi oss raskt åtte milliarder.
– Gjennom prosjektet vårt vil vi bidra til mer nyansert kunnskap om hvilke kostnader et planlagt naturinngrep vil ha. Det innebærer også at vi må nyansere hva vi legger i begrepet «kostnad», sier Herfindal.
- Les også: Fem kilometer mellom liv og død
Finnes det egentlig håp?
For 100 år siden var verdens befolkning under to milliarder. I dag nærmer vi oss raskt åtte milliarder, en firedobling på noen få generasjoner. Norge har doblet antallet til 5,3 millioner i samme tidsrom.
Det underliggende problemet er vel at vi blir stadig flere mennesker som vil ha stadig mer? Finnes det noe håp om endring der?
– Ja, det er håp. Undersøkelser viser at de aller fleste av oss ønsker å oppleve intakt natur, og at Norge må stanse naturødeleggelser. Vi ser også at det blir stilt stadig større krav til bedrifter om å dokumentere at aktiviteten deres er bærekraftig, også for naturmangfold. Da trenger de verktøy som gjør det mulig å møte kravene om bærekraft. Her har EU vært en viktig pådriver. Vi er derfor optimistiske når vi ser at naturmangfold og naturverdier får prioritet både fra folk flest og fra de øverste politiske nivåene, konkluderer Herfindal.