Donald Trump viser fram tollsatsene til landene i verden, 2. april 2025
Hvorfor ser framtidsutsiktene dårligst ut i USA når det er de som taper minst på tollkrig? Foto: REUTERS/Carlos Barria/File Photo

Ille for Europa, men enda verre for USA

Mange amerikanerne, også næringslivet, har ment at Trump ville være bra for den økonomiske utviklingen. Mye tyder på at det nå går opp for mange at det ikke er slik. Begrunnelsene for tollsatsene viste seg å være uten fornuft. Også data som er benyttet, synes å være delvis frakoblet virkeligheten.

USA har over mange år hatt underskudd på handelen med resten av verden, og det har økt de siste årene. Underskuddet er på et nivå som ikke kan vare. Det må derfor være et tema i amerikansk økonomisk politikk.

Handelsunderskuddet innebærer at amerikanerne konsumerer og investerer mer enn sin egen verdiskapning. Det betales av andre land i form av lån. Egentlig bør amerikanerne være takknemlige for at andre land finansierer deler av deres forbruk.

Økonomer forventer vanligvis at valutakursen justeres når det blir ubalanse i handelen. En svakere amerikansk dollar (USD) vil gjøre deres varer billigere i utlandet, noe som øker eksporten, mens andre lands varer blir dyrere i USA, noe som reduserer importen. Dollaren har likevel gått i motsatt retning og blitt sterkere de siste årene.

USD har vært «verdensvalutaen» i 80 år. Den har stabilisert valutamarkedene og vært sikker i den forstand at ingen forventer at den amerikanske sentralbanken misligholder lån og obligasjoner. Amerikanske virksomheter slipper usikkerhet med valutakurser fordi de kan handle i egen valuta, og de får lån til lav rente i egen valuta. Dessuten, fordi USD brukes som betalingsmiddel i mange land, kan de gratis utstede kontanter som utlendinger betaler påløpende verdi for (såkalt seigniorage).

På grunn av dollarens posisjon blir den spesielt attraktiv når andre valutaer er usikre. Den mer usikre geopolitiske situasjonen ser ut til å ha styrket dollaren og dermed økt USAs handelsunderskudd.

Trumps administrasjon har derfor vært opptatt av hvordan dollarens verdi kan svekkes. Men dette oppleves som tveegget. Sterk valuta kan betraktes som uttrykk for et sterkt land, og det ser ut til å være et selvstendig mål for USA.

Her kan toll være et perfekt virkemiddel. Uten å svekke dollarens verdi vil varer og tjenester produsert i andre land blir dyrere i USA. Samtidig gir det inntekter til staten. Det er dobbel gevinst: Bedre handelsbalanse og finansiering av staten. Toll er i utgangspunktet en skatt på utlendinger, selv om amerikanerne må betale en del selv i form av økte priser.

Toll er imidlertid negativt for alle andre land. Det vil være bedre om dollaren svekkes. Sentralbankene har virkemidler som kan brukes, spesielt hvis de samarbeider og hvis Kina blir med. Slikt samarbeid vil kreve tillit til langsiktige avtaler. Trump opptrer imidlertid på en måte som ikke innbyr til den tilliten som er nødvendig for å inngå avtaler.

Hvis andre land svarer med å øke sin toll, får vi det som ofte kalles tollkrig. USA vil tape mindre på tollkrig enn de fleste andre land. For det første betyr handelsunderskuddet at de selger mindre til andre land enn de kjøper selv. Men viktigst, handel utgjør en relativt liten del av den amerikanske økonomien. Fordi økonomien er stor, produserer USA mye av det de trenger selv. USA eksporterer om lag 12 prosent av sin verdiskapning, mens Norge eksporterer nesten 50 prosent.

Likevel har finansmarkedene reagert sterkt i USA den siste tiden. Fram til fredag forrige uke har verdien på amerikanske børser falt med 14 prosent i 2025, mens fallet i Norge har vært under 5 prosent. Også forrige uke falt børsene mer i USA enn i Norge. Hvorfor ser framtidsutsiktene dårligst ut i USA når det er de som taper minst på tollkrig?

Mange amerikanerne, også næringslivet, har ment at Trump ville være bra for den økonomiske utviklingen. Mye tyder på at det nå går opp for mange at det ikke er slik. Begrunnelsene for tollsatsene viste seg å være uten fornuft. Også data som er benyttet, synes å være delvis frakoblet virkeligheten. Mye tyder på at kunstig intelligens har vært tungt benyttet, uten at noen har evnet å fjerne det som er opplagt galt.

Hva betyr dette for hva vi kan forvente blir Trumps framtidige beslutninger? Kan vi stole på at det vil bli gjort rasjonelle vurderinger? Det er sannsynligvis ikke toll-tullet som er den viktigste årsaken til nedgangen i finansmarkedene nå, men usikkerheten som følge av at Trumps regime har avslørt seg som en ustabil og irrasjonell administrasjon også for økonomiske beslutninger.

Det er ille for Europa, men enda verre for USA.

Kronikken er også publisert i Adresseavisen.