Nanorør tiltrekker seg forurensende stoffer
Karbon-nanorør er små smarte partikler som brukes i mange moderne materiale på grunn av sin høye styrke og lave vekt. Nå viser forskning at de tiltrekker seg forurensende stoffer når de havner i vann.
Miljøovervåking
LASTER INNHOLD
Forsker på mikroplastens mørke sider
Det finnes bittesmå plastartikler, mikroplast, over alt. Nå skal et internasjonalt forskerteam undersøke hvor giftig mikroplast er for marine dyr, fra plankton til krabber og fisk, og om mikroplasten hoper seg opp i næringskjeden.
Lasarus-is
En type is kan faktisk bli sterkere når den smelter. Det skaper problemer for dem som planlegger mer skipsfart i Arktis om sommeren.
Fryser inn Svalbard-planter for miljøet
I januar 2014 utførte en gruppe forskere et uvanlig, noen vil kanskje si paradoksalt, eksperiment på Svalbard. De frøs ned planter. Med et resultat som overrasket.
Bomber og buss på 600 meters dyp
Dumping av ammunisjon og bomber i havet var vanlig i Norge etter annen verdenskrig. Noen av avfallsplassene er blitt naturlige, levende laboratorier hvor biologer kan studere kaldtvannskorallrev.
– Arktis er viktig for både Norge og Japan
Japan kan virke langt fra Arktis, men landet har lenge vært et aktivt medlem av det globale forskersamfunnet i å studere alt fra marine økosystemer til forurensning i Arktis. I juni møtes nordmenn og japanere for å presentere forskningsresultater og bygge partnerskap.
278 vindturbiner gir ikke grønt energiskifte
– Det grønne skiftet har egentlig ikke begynt, sier førsteamanuensis Espen Moe. 278 nye vindturbiner i Trøndelag monner lite, men er en begynnelse.
— Lakselusproblemet må gi kutt i oppdrett
— Å snakke om en femdobling av oppdrettsnæringen nå er en vill tanke, sier professor Jon Olaf Olaussen, og vil redusere en av Norges største næringer.
Jan Mayen – gjennom is, ild og vann
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene. Se bildene!
Da Atlantic City blåste på sjøen
Norske forskere kartlegger geologien på Jan Mayen. På kjøpet fant de rester etter Atlantic City.
To billetter til Paris for karbonkutt
NTNU fikk bare to inngangsbilletter til FNs klimaforhandlinger i Paris senere denne måneden. Billettene blir delvis brukt av to forskere fra Program for industriell økologi som snakker om karbonregnskap.
Klimaordboken
Lurer du på hva klimaforskerne egentlig snakker om? Er WMO, UNEP og CCS like ukjent som Montrealprotokollen og klimapådriv? Da er dette ordboka for deg.
Den brennende isens hemmeligheter
Metanhydrater er en potensiell energikilde. De er også en kilde til metan – en drivhusgass som er 20 ganger verre enn CO2. Tør vi røre dem?
Levende bysentra krever samarbeid og bedre organisering
Hvordan kan Oslo sentrum forbli attraktiv for innbyggere, tilreisende og næringsliv? Fordel gatearealene mellom forskjellige brukere til ulike tider av døgnet, mener forskere.
Klimaløsningene det blir noe av
Det har vært mye snakk, men verdens land blir ikke enige om klimatiltak som monner. Hva slags tiltak har en sjanse til å bli gjennomført?
111 dager innefrosset i isen
Med vilje lot forskerne skipet «RV Lance» fryse inne i isen i Arktis i et halvt år. Skipet ble basen deres de neste månedene. De ville lære mer om hvordan isen endrer seg.
Torvmoser – den nødvendige pesten
Der torvmosene tar over, kverker de nesten alle naboene. Likevel har vi gode grunner til å ta vare på dem.
Slik skal de hjelpe industrien med autonome systemer
Droner, førerløse biler og selvgående skip. Teknologien er hot innenfor autonomi, men løser ikke nødvendigvis utfordringene i norsk industri.
Få klimahjelp på skjermen
Hvordan kan du beskytte hjemmet ditt mot klimaendringer og ekstremvær? Hjelpen er bare noen tastetrykk unna.
Kunnskap skal berge naturgodene
Hvordan står det egentlig til med naturen vår? Hvordan kan vi spille på lag med naturen, istedenfor å forbruke den? Naturpanelet skal finne det ut.
Skal finne miljøgifter i fuglefjør
Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.
Spurvefugler i barskogen trives som før
Spurvefugler kan brukes som tegn på om det går godt eller dårlig med miljøet. Mangfoldet i granskogen er det samme nå som i 1960-årene.
Droner og “flyvende øyne” inn i oppdrettsnæringa
Er oppdrettsanlegget godt nok forankret? Hvilke brønnbåter er hvor og når? Og har merden svakheter som kan føre til rømming? Alt dette kan man nå få oversikt over, med tekno-hjelp fra “oven”.
Nå skal du og jeg overvåke miljøet
Miljøinformasjon om CO2, svevestøv og pollen skal ikke bare samles inn av noen få målestasjoner. Nå skal syklister, bussjåfører og hvermannsen i Oslo delta.