Kunnskap skal berge naturgodene

MANGFOLD: – Vi trenger kunnskap om natur for ikke å overutnytte naturressursene, sier professor Gunnar Austrheim.

Austrheim er til daglig å finne ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, men har i det siste hatt det travelt med å forberede vurderingen av biomangfold og økosystemtjenester.

Han har sammen med forskningsleder Nikolai Friberg ved NIVA og Odd Terje Sandlund ved NINA vært de norske ekspertene ved utformingen av arbeidsplanen til Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES).

Hvordan er tilstanden for verdens økosystemer og hvilke goder gir de samfunnet? Hvilke drivkrefter skaper endringene i naturgoder og hvordan påvirker de vår velferd?

– Vi trenger ren luft, rent drikkevann, grønne områder, fornybare ressurser. Vi trenger skog, men også jordbruksprodukter, sier han, men tilstanden for naturen som leverer disse godene, og muligheten for at seinere generasjoner kan høste av de samme godene, har vi begrenset kunnskap om.

Naturpanelet (IPBES) har 121 medlemsland. Det er en parallell til FNs klimapanel, men skal isteden sjekke hvordan det egentlig står til med naturvariasjonen på Jorda.

De skal da også se på hvordan utviklingen påvirker velferden til oss mennesker, og finne ut hvordan vi kan få til en bærekraftig forvaltning av naturen vår. Planeten er delt inn i fem regioner. 180 eksperter skal undersøke regionen som består av Europa og sentral-Asia.

• Les også: Artenes forsvinnelse

Tap av naturgoder

– Tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester, kaller forskere det, i hvert fall seg imellom. Men naturgoder er et godt ord, mener Austrheim.

Vill rapphøne er forsvunnet fra landet. Foto: Thinkstock VIS MER

For deg og meg betyr tap av naturgoder at naturen blir kjedeligere, men også at vi gradvis mister noe av naturgrunnlaget vi er avhengig av. At rapphøne er forsvunnet fra landet, selv om den er tallrik andre steder. At fem arter av bjørnebær er kritisk truet. At flere sommerfugler blir sjeldnere og sjeldnere fordi naturtypene der de trivdes forsvinner. Laksevarianten namsblanken overlever delvis på nåde og flaks.

Som regel handler det om at artene er borte fra Norge, men fremdeles finnes i andre land. I noen tilfeller har artene også forsvunnet fra resten av verden, og er dermed ugjenkallelig mistet.

Det handler om at vi har så få eksemplarer igjen av en art at variasjonen mellom resten av dem er liten. Det gjør den sårbar.

Det handler også om at arter som tidligere var vanlige blir sjeldne å se, fordi folks levevis endrer seg og gamle kulturlandskap gror igjen.

– For meg er mennesket en del av naturen, sier Austrheim – Vi er jo nødt til å sette spor etter oss, men vi må gjøre det på en måte som sikrer naturgodene for kommende generasjoner.

Til sist handler det dermed også om at naturtyper forsvinner, eller blir sjeldne, om at enger vokser igjen når bøndene gjør byfolk av seg og at øyer langs kysten ikke lenger brukes som beitemark.

Økt kunnskap nødvendig

To tredjedeler av verdens naturtyper er i tilbakegang, konkluderte en gruppe ledende eksperter i 2005. Arbeidet er enormt og komplisert, og ble foretatt på globalt nivå.

– Jeg tror på betydningen av økt kunnskap som kan gi politikerne grunnlag for handling, sier Austrheim.

Laksevarianten namsblanken overlever delvis på nåde og flaks. Foto: Per Harald Olsen, NTNU VIS MER

Den store rapporten «Millennium Ecosystem Assessment» førte til større oppmerksomhet omkring ulike økosystem ii trøbbel, om ødeleggelse av korallrev og overutnytting av havene og regnskogene. Men den nye rapporten skal gå mye mer i detalj, og ta for seg tilstanden i ulike regioner.

Ivar Baste er seniorrådgiver i Miljødirektoratet og medlem i Naturpanelets byrå.

– Millennium Ecosystem Assessment-rapporten og Global Biodiversity Assessment-rapporten fra 1995 bidro til å legge et viktig grunnlag for etableringen av Naturpanelet. Verdenssamfunnet fikk en bekreftelse på behovet for en global «kunnskapsmekanisme» for biologisk mangfold og økosystemtjenester, noe Norge for øvrig påpekte allerede i 1998. Naturpanelet skal bidra til nettopp en kunnskapsbasert forvaltning av vårt felles livsgrunnlag, sier Baste.

• Les også: Vitenskap og følelser i hvalkrigen

Truslene

– 16 prosent av Norges landareal er vernet. Det meste er fjell, sier Austrheim.

Tallet betyr at Norge på papiret har oppfylt en internasjonal avtale om å verne en viss andel av landområdet, men betyr ikke at naturvariasjonen er sikret.

Det er nesten uproblematisk å verne fjellområder. Ingen skulle etablere et supermarked midt på Hardangervidda likevel, eller bygge et tietasjes boligkompleks midt i Rondane. Verre er det når ulike interesser står mot hverandre.

Truslene mot naturen er mange. Klimaendringene får mye oppmerksomhet. Lokalt forsvinner leveområder, stille, nær umerkelig.

Kanskje gjør det ikke så mye at et veiprosjekt truer noen salamandere eller en gressart som nesten ingen har hørt navnet på før. Den lille endringen i kommunens planer som legger et boligfelt der det tidligere fantes en frodig blomstereng full av insekter kan umulig skade noen.

Men sluttresultatet av alle disse reguleringene, når du legger alle de små endringene sammen, kan bety forskjellen på om arter overlever eller ikke.

Norge har en mose som bare finnes i et lite område i Drammen og Asker, en annen som bare finnes i Nord-Trøndelag. Disse er ikke kjent fra noen andre steder i verden. For å vite at vi skal ta ekstra godt vare på dem, må vi først vite hvor de finnes. Blant annet derfor må vi kartlegge utbredelsen, så arten tas hensyn til ved neste inngrep.

Trender

– I Norge ser vi tre tydelige trender, sier Austrheim.

Vi mister naturlandskap fordi bygdene avfolkes og jordbruket opphører. Foto: Thinkstock VIS MER

Nær byene ødelegges natur og landbruksområder, siden det blir trangere om plassen der. Noen av de mest verdifulle naturområdene finner vi der det er mange mennesker. Ofte var det jo nettopp på grunn av den friske elva og den dyrkbare jorda at folk opprinnelig valgte å bosette seg på et sted som senere ble til en by.

Samtidig mister vi naturlandskap fordi bygdene avfolkes og jordbruket opphører.

Utnyttingen av fornybare ressurser har også kostnader for miljøet. Tilgang på drikkevann må vi ha. Mange steder vil folk jakte. De vil ha fisk, gjerne mye av den. Vi vil bygge vindmøller, utnytte vannkraft og satse på bioenergi, men til hvilken pris for naturen?

Verdien av naturgoder er noe av det Naturpanelet skal finne ut.

Dugnad

– Dette er et stort arbeid som må gjøres i fellesskap og som krever en god slump penger over statsbudsjettet, sier professor Gunnar Austrheim.

Gode kunnskapsoversikter for biomangfold krever bidrag fra et bredt spekter av spesialister som samlet kan gi status og trender for norske økosystemer og goder de gir for samfunnet. Over nyttår begynner syntesearbeidet for alvor.

– Norge har vært en sentral bidragsyter i oppstarten av Naturpanelet. Våre erfaringer med flere tiårs deltakelse i Klimapanelet gir forventninger til at Norges innsats i Naturpanelet vil gi høy avkastning både i form av forbedret beslutningsgrunnlag og styrkede nasjonale forskningsmiljøer på tvers av sektorene, mener seniorrådgiver Baste fra Miljødirektoratet.

Han sier det er mange eksempler på at biologisk mangfold og økosystemer har viktige «roller» i det norske samfunn, for eksempel flomdemping, matproduksjon, bioenergi, vannrensing, karbonlagring, rekreasjon og kulturarv, og det er derfor viktig med kunnskap som setter norske myndigheter i stand til å sikre dette også for fremtidige generasjoner.

I 2018 skal de regionale rapportene fra panelet være klare. Spesialister skal også blant annet rapportere om matsikkerhet, fordi produksjonen av mat blir kraftig rammet når bier og andre pollinerende insekter forsvinner. Andre skal se på hvordan landområder ødelegges, og hvordan de eventuelt kan restaureres.

Senere skal de se på effekten av fremmede arter, på bærekraftig bruk av naturen og på hvordan natur kan verdsettes, både i overført betydning, men kanskje også med tanke på å sette en pengeverdi på natur.

– Det handler om å skaffe seg naturkunnskap for en bedre verden, sier den ellers tilsynelatende nøkterne Austrheim.