Hvordan påvirker forbruket ditt truede arter?
Bidro du til å utrydde en art da du spiste en hamburger sist? Forbruket vårt påvirker artene på Jorda. Nå kan du finne ut hvordan.
De tingene vi kjøper – fra iPhone til biler til IKEA-møbler – har kostnader som går langt utover kjøpesummen deres.
Kanskje soyabønnene i tofuen du spiste i går kveld er dyrket på et jordområde der tropisk regnskog er ryddet vekk? Eller hva om t-skjorta du kjøpte kommer fra et industriområde som tidligere var et verdifullt leveområde for dyr i Malaysia?
Med mindre du kjøper mat eller varer som er bærekraftig produsert, kan det være vanskelig for oss forbrukere å vite hvor mye det vi kjøper påvirker arter. Men nå kan det endre seg.
Daniel Moran fra NTNU og Keiichiro Kanemoto fra Shinshu University i Japan har utviklet en ny metode. Den kan hjelpe til med å identifisere trusler mot dyrelivet som skyldes forbruket vårt.
De to har brukt denne metoden til å lage en rekke kart som viser de største truslene mot arter i enkeltland.
Artikkelen som beskriver arbeidet er nå publisert online i Nature Ecology & Evolution.
6803 arter vurdert
Forskerne beregnet hvor stor trusselen er mot en art i ett land som følge av forbruk av varer i et annet. De konsentrerte seg om 6803 sårbare, truede eller kritisk truede dyrearter definert av International Union for Conservation of Nature (IUCN) og BirdLife International.
Et eksempel på hvordan kartene kan brukes er å se på effekten av amerikansk forbruk over hele verden:
For landlevende arter fant forskerne at forbruket i USA forårsaker spesielt store trusler mot dyreliv i Sørøst-Asia og på Madagaskar, men også i Sør-Europa, Sahel, øst- og vestkysten av det sørlige Mexico, hele Mellom-Amerika og Sentral-Asia og i det sørlige Canada.
Kanskje var en av de største overraskelsene at det amerikanske forbruket også forårsaker trusler mot arter i Sør-Spania og Portugal.
Kobler miljøproblemer til økonomisk aktivitet
Moran sier at sammenhengen mellom forbruk og miljøvirkninger gir en viktig mulighet for regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner til å gjøre endringer. Gjennom å bruke kartene kan de sette seg inn i konsekvensene – og dermed finne måter å motvirke dem.
– Koblingen av miljøproblemer og økonomisk aktivitet er det nye her, sier Moran.
– Når du kobler miljøbelastningen til en forsyningskjede, får mennesker langs hele kjeden, ikke bare produsentene, mulighet for å rydde opp.
For eksempel kan myndigheter i et hvilket som helst land kontrollere produsenter i Indonesia som lager produkter som forårsaker avskoging og tap av biologisk mangfold.
Hvis beslutningstagere i EU vil se hvordan innbyggerne deres bidrar til å forårsake disse problemene i Indonesia, kan de bruke disse kartene og finne ut hva slags konsekvenser EUs forbruk har på landet. De kan gå inn i kartene og identifisere de mest kritiske områdene.
– EUs folk kan deretter bestemme seg for å justere forskningsprogrammer eller miljøprioriteringer for å konsentrere seg om spesielt utsatte områder i Sørøst-Asia, sier Moran.
– Bedrifter kan også bruke disse kartene for å finne ut hvor miljøpåvirkningen er verst, og gjøre endringer.
Referanse: Daniel Moran og Keiichiro Kanemoto. Identifying species threat hotspots from global supply chains. Advance Online Publication 04 January 2017, Nature Ecology & Evolution. Doi: 10.1038/s41559-016-0023