Hvordan påvirker forbruket ditt truede arter?
Bidro du til å utrydde en art da du spiste en hamburger sist? Forbruket vårt påvirker artene på Jorda. Nå kan du finne ut hvordan.
De tingene vi kjøper – fra iPhone til biler til IKEA-møbler – har kostnader som går langt utover kjøpesummen deres.
Denne skilpaddearten som bor i korallrevene utenfor Indonesia, er kritisk truet. Foto: Thinkstock
Kanskje soyabønnene i tofuen du spiste i går kveld er dyrket på et jordområde der tropisk regnskog er ryddet vekk? Eller hva om t-skjorta du kjøpte kommer fra et industriområde som tidligere var et verdifullt leveområde for dyr i Malaysia?
Med mindre du kjøper mat eller varer som er bærekraftig produsert, kan det være vanskelig for oss forbrukere å vite hvor mye det vi kjøper påvirker arter. Men nå kan det endre seg.
Daniel Moran fra NTNU og Keiichiro Kanemoto fra Shinshu University i Japan har utviklet en ny metode. Den kan hjelpe til med å identifisere trusler mot dyrelivet som skyldes forbruket vårt.
De to har brukt denne metoden til å lage en rekke kart som viser de største truslene mot arter i enkeltland.
Artikkelen som beskriver arbeidet er nå publisert online i Nature Ecology & Evolution.
6803 arter vurdert
Forskerne beregnet hvor stor trusselen er mot en art i ett land som følge av forbruk av varer i et annet. De konsentrerte seg om 6803 sårbare, truede eller kritisk truede dyrearter definert av International Union for Conservation of Nature (IUCN) og BirdLife International.
Dette kartet viser områder med truede arter forårsaket av amerikansk forbruk. Jo mørkere farge, jo større er faren forårsaket av forbruk. Lilla farge representerer arter som lever på land, mens det blå marine arter. Kartet er utarbeidet av Daniel Moran og Keiichiro Kanemoto.
Et eksempel på hvordan kartene kan brukes er å se på effekten av amerikansk forbruk over hele verden:
For landlevende arter fant forskerne at forbruket i USA forårsaker spesielt store trusler mot dyreliv i Sørøst-Asia og på Madagaskar, men også i Sør-Europa, Sahel, øst- og vestkysten av det sørlige Mexico, hele Mellom-Amerika og Sentral-Asia og i det sørlige Canada.
Kanskje var en av de største overraskelsene at det amerikanske forbruket også forårsaker trusler mot arter i Sør-Spania og Portugal.
Kobler miljøproblemer til økonomisk aktivitet
Moran sier at sammenhengen mellom forbruk og miljøvirkninger gir en viktig mulighet for regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner til å gjøre endringer. Gjennom å bruke kartene kan de sette seg inn i konsekvensene – og dermed finne måter å motvirke dem.
– Koblingen av miljøproblemer og økonomisk aktivitet er det nye her, sier Moran.
– Når du kobler miljøbelastningen til en forsyningskjede, får mennesker langs hele kjeden, ikke bare produsentene, mulighet for å rydde opp.
For eksempel kan myndigheter i et hvilket som helst land kontrollere produsenter i Indonesia som lager produkter som forårsaker avskoging og tap av biologisk mangfold.
Hvis beslutningstagere i EU vil se hvordan innbyggerne deres bidrar til å forårsake disse problemene i Indonesia, kan de bruke disse kartene og finne ut hva slags konsekvenser EUs forbruk har på landet. De kan gå inn i kartene og identifisere de mest kritiske områdene.
– EUs folk kan deretter bestemme seg for å justere forskningsprogrammer eller miljøprioriteringer for å konsentrere seg om spesielt utsatte områder i Sørøst-Asia, sier Moran.
– Bedrifter kan også bruke disse kartene for å finne ut hvor miljøpåvirkningen er verst, og gjøre endringer.
Referanse: Daniel Moran og Keiichiro Kanemoto. Identifying species threat hotspots from global supply chains. Advance Online Publication 04 January 2017, Nature Ecology & Evolution. Doi: 10.1038/s41559-016-0023
