Stinkende storbyluft i klimakunst

POLLUTION PODS: Så går du videre til neste «kuppel» med byluft. Den har en helt annen luftkvalitet. Du kjenner liflige dufter av fjord og skog, og sommereng kanskje. Det er trondheimslufta som er fanget og fyller denne kuppelen som er en av seks. Den er den eneste av byluftkuplene – eller «pollution pods» – som ikke inneholder forurenset luft fra en verdensmetropol.

Kuplene vi får se under Starmus er formet som såkalte «geodesiske domer», der trekanter er satt sammen i et spesielt mønster. Materialet er trestenger som er forbundet med koblinger av plast og metall. Kuplene er seks meter i diameter, og blir forbundet med små «korridorer» mellom dem. De seks kuplene danner til sammen en stor sirkel. Veggene inne i kuplene kles med en spesiell type gjennomsiktig plast, som skal holde lufta inne. Samtidig gir transparensen en visuell effekt, både for de som er innenfor og ute. Ill: Climart VIS MER

I de seks kuplene kan du sniffe inn lufta fra London, Trondheim, Sao Paolo, Kairo, Beijing og New Delhi. De fire sistnevnte ligger farlig høyt på lista over byer med mest luftforurensning. Millioner av mennesker i disse storbyene må tåle sterkt forurenset luft hver dag.

Her kan du se hvordan luftforurensningen er akkurat nå i Beijing.

Følelser sterkere enn informasjon

Professor Christian A. Klöckner forsker på visuell kunst og forbrukeratferd. Foto: Nina Tveter/NTNU VIS MER

En maidag i Trondheim får pressen se rammeverket til en av kuplene, og høre om klimakunst-prosjektet Climart. Christian A. Klöckner er prosjektleder og har erfaring med forskning på visuell kunst og forbrukeratferd.

Saken fortsetter under videoen

– Hvilke psykologiske effekter oppstår i møte med klimakunst? Det vil vi undersøke, sier professor ved NTNUs Institutt for psykologi. Han forsker på forbrukervanene våre, på hvordan vi opplever klimaforandringene, og hva som kan få oss til å endre vaner.

– Vi ser et potensial i kunsten. Det handler om følelser – og kunsten snakker mer direkte til oss enn en vitenskapelig rapport. Kunsten kan gi oss en emosjonell reaksjon, det mangler som regel i klimakommunikasjon, sier han.

Forskerne undersøker også hvilke følelser som gir best endringsvilje. Er det for eksempel frykt, glede, sinne eller empati?

– Noen emosjoner inspirerer oss mer til å gjøre noe, sier Klöckner. Foreløpig kan han ikke si hvilke. Climart-prosjektet er nå i siste fase, hvor dataene analyseres. Om ikke lenge har forskergruppa flere svar.

Faser fra følelse til endring

– Vi regner med fire faser når folk skal endre atferd. Den første er å bli oppmuntret og motivert til å gjøre noe, sier Klöckner.

De neste stegene er å utforske og bli bevisst på hva du kan gjøre. Så må du planlegge et mål. Den siste fasen er å prøve, og muligens lykkes i, å endre atferd – over tid.
– Folk reagerer ulikt på klimabudskap, alt etter hvilken av disse fasene de er i.

Forskerne i prosjektet har siden 2014 samlet inn data og deltatt på store klimakonferanser flere steder i Europa. Deriblant reiste de til klimatoppmøtet i Paris (United Nations Climate Change Conference – COP21). I Artcop21 som ble arrangert samtidig, var det mange engasjerte kunstnere med sine klimakunstverk.

Forskningsgruppen studerte hele 37 klimakunstverk, og de gjorde mange intervjuer. I mars i år samlet de også inn forskningsdata under «Earth Exhibition» i Brighton, UK.

Lukten du aldri glemmer …

Michael Pinsky er en britisk kunster. Han jobber mye med å visualisere klimaforandringene. Foto: Nina Tveter/NTNU VIS MER

Mange av oss har enkelte lukter – gjerne helt fra barndommen – som bringer tilbake minner og assosiasjoner hver gang vi kjenner akkurat den duften.

– Er det sånn at luktesansen hjelper oss å huske?

– Ja, lukt og hukommelse er tett koblet, sier Klöckner. Forskeren er ganske nøktern nå, og vil ikke røpe sine hypoteser før forskningsresultatene er klare. Forskerne skal samle data også under Starmus-festivalen. Her går forskning og kunst hånd i hånd – det er i festivalens ånd.

Klimakunstneren Michael Pinsky

Et kunststipend ble lyst ut av Climart-prosjektet, og over 130 søknader kom inn. Fem kunstnere ble invitert til en nærmere presentasjon for forskergruppa.

– Vi valgte å gå for Michael Pinsky fordi han hadde flere gode idéforslag, og fordi han var veldig åpen for dialogen som vi ønsket i prosjektet. Han har også samarbeidet med både forskere og psykologer før. Sammen ble vi enige om å gå for ideen med forurensningskuplene, fordi den vekker en umiddelbar interesse hos folk. I tillegg er det noe helt nytt, som ingen har sett før, sier Klöckner.

Michael Pinsky er en britisk kunstner som har jobbet mye med synliggjøring av klimaforandringene og andre aktuelle og viktige temaer i samfunnet.

– Forurensning og klima er et internasjonalt problem! Vi kjøper varer fra andre land som forurenser lokalt, sier Pinsky.

Saken fortsetter under videoen

Se mer av de spektakulære kunstverkene på Pinskys nettsider.

Klimakupler som planeter i ring

Michael Pinsky-kunst: Her visualiserer han med den lysende blå ringen hvor høyt havet vil nå i London om tusen år. VIS MER

Kuplene vi får se under Starmus er formet som såkalte «geodesiske domer», der trekanter er satt sammen i et spesielt mønster. Materialet er trestenger som er forbundet med koblinger av plast og metall. Kuplene er seks meter i diameter, og blir forbundet med små «korridorer» mellom dem. De seks kuplene danner til sammen en stor sirkel.

Veggene inne i kuplene kles med en spesiell type gjennomsiktig plast, som skal holde lufta inne. Samtidig gir transparensen en visuell effekt, både for de som er innenfor og ute.

De seks sammenbundne «domene», eller kuplene, kan gi assosiasjoner til planeter, og det passer godt inn i temaet for festivalen.

Giftig forurensningscocktail

– Forurensningscocktailen i ekte storbyluft inneholder er blant annet ozon, nitrogendioxid, svoveldioksid og karbonmonoksid, forteller Klöckner.

– Vi vil ikke utsette publikum for fare, og fjerner de farligste stoffene fra luften kuplene skal fylles med. De blir erstattet med ufarlige komponenter og dufter som ligner. Norsk institutt for luftforskning (NILU) bidrar med sin ekspertise for å laget de riktige luftblandingene til hver kuppel, slik at lukta og følelsen av å puste den inn blir realistisk.

– Vi har fått mange gode hjelpere underveis. Flere gjør det faktisk på frivillig basis fordi de syns det er en spennende og god sak å være med på.

Les mer om klimakunsten, Michael Pinsky og samarbeidspartnerne på prosjektets nettside.

Opplev klimakuplene under Starmus

Du kan utforske forurensningskuplene under Starmus-festivalen 18. – 23. juni i Trondheim. Installasjonen blir tilgjengelig for alle, og det koster ingenting.

– Installasjonen kommer til å bli satt opp i andre byer også etter hvert, sier Klöckner, som vil forske på om folk endrer adferd etter møte med klimakunst.