Grønt og kompakt er oppskriften for klimavennlige byer
Hvor klimavennlig er byutviklingen i din kommune? Et nytt verktøy hjelper planleggere med å sammenlikne alternativer.
Hvor klimavennlig er byutviklingen i din kommune? Et nytt verktøy hjelper planleggere med å sammenlikne alternativer.
Noen kommuner velger å legge tjenestene sine ut på anbud. Men hovedgrunnen er ikke nødvendigvis å spare penger.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Ombruk er en grunntanke bak nye Voldsløkka skole og kulturstasjon. Elever bidrar inn i forskningsprosjektet ARV gjennom kunstprosjektet.
«Hyblifisering» og ustabile nabolag er en av hovedgrunnene til at barnefamilier flytter fra sentrale byområder. Forskere har sett på hva som kan få dem til å bli.
Han lærer verden å bruke restene av gamle bygninger til ny betong. Alt kan resirkuleres – det som tar tid, er å få det inn i bevisstheten til folk, ifølge SINTEFs Christian John Engelsen.
Erfaringer fra Trondheim viser hvordan norske kommuner kan bidra til rimelige utleieboliger med forutsigbare leieforhold. Samarbeid med non profit-organisasjoner og ideelle stiftelser kan være en vei å gå.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
Sentralisering er sjelden bare næringslivets skyld. Mange kommuner må ta sin del av ansvaret, fordi de ikke legger til rette for boligbygging.
Byene våre støyer. Byggearbeid, trafikk, barnehager og tog. Men hvem er det egentlig som støyer mest og minst – og hvor kommer støyen fra? Kunstig intelligens har blitt et verktøy som kan gjøre hverdagen vår litt mindre bråkete.
Biler eller folk i sentrum? Mindre biltrafikk et viktig mål for mange byer. – Skaff dere kunnskap om alle trafikantgrupper før dere endrer på trafikkmønsteret, er SINTEFs råd til norske bykommuner.
Geiter er smarte dyr, og trenger ikke fysiske gjerder lenger. Over 2400 norske bønder bruker isteden ny teknologi for å holde dyra samlet.
Inntektsforskjellene har økt i norske bygder etter 2004. Da ble flere tidligere østblokkland med i EU.
Kollektive boformer kan være med på å løse flere av samfunnets utfordringer. Derfor bør vi tenke nytt rundt boligproduksjonen i norske byer og tettsteder, mener forskere.
Stadig flere sykler også om vinteren. Men hvilken type sykkelvei er best – for syklisten, sykkelen, veien og miljøet?
Hvor vil regnet som havner på ei tomt ta veien? Og hva er best å gjøre for at det ikke skal flomme over? En ny metode for håndtering av overvann gjør det lettere å planlegge for varmere og våtere vær – tidlig i byggefasen.
Er folk mest fornøyd med å bo på bygda eller i byen? Nå er det slått fast vitenskapelig: Oslo er best i Norge for dem som kan velge selv.
Byplanleggere må lære av forretningsutviklere, mener forskere ved SINTEF og NTNU. Kunnskap om innbyggernes ønsker, behov og forventninger er helt nødvendig når man skal utvikle et bærekraftig byområde.
Forskere har sett på hvordan endring i bruk av landområder i Europa over 20 år har påvirket temperaturen i de aktuelle områdene. Forskjellene er klare mellom dyrka mark og skog. Dette kan brukes som et virkemiddel i kampen mot klimakrisa.
Se for deg at du hver morgen tar heisen femti etasjer ned i bakken for å gå på kontoret. Det blir hverdagen for tusenvis av mennesker i Singapore om få år. Men hva skal til for at det skal oppleves som både trygt og trivelig? Norske forskere har sett på saken.
Byer skal gjøres vennlige og effektive. Alle skal bo i passe avstand fra alt og ellers oppføre seg som forventet i et strømlinjeformet samfunn. Men får du lyst til å bo der?
Reineiernes tap til rovdyr kompenseres langt på vei av at færre dyr dør av sult og at de gjenværende dyrene får høyere slaktevekt. I hvert fall når beitet er dårlig.