Bildet viser to unge jenter foran rådhuset i Oslo.
Unge folk som kan velge fritt, velger ofte å bo i Oslo. Foto: Shutterstock, NTB

Mest fornøyd med å bo i Oslo

Er folk mest fornøyd med å bo på bygda eller i byen? Nå er det slått fast vitenskapelig: Oslo er best i Norge for dem som kan velge selv.

By og land, mann mot mann. Lokalpatriotismen kan være sterk, og mange er overbevist om at akkurat de bor på det beste stedet, om ikke i verden, så i hvert fall i landet.

Men nå er det endelig avgjort.

– Det er bedre å bo i Oslo enn i resten av Norge for de som er unge og mobile, sier professor Fredrik Carlsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. I Trondheim.

Sammen med forsker Stefan Leknes ved Statistisk sentralbyrå har han undersøkt tilfredshet med å bo i og utenfor Oslo. Leknes har doktorgrad fra Institutt for samfunnsøkonomi.

Det er den første undersøkelsen som tar for seg sammenhengen mellom tilfredshet med bostedet og mobilitet, det at folk kan velge bosted fritt.

Mange vil til Oslo

Landets hovedstad har i underkant av 700.000 innbyggere innenfor bygrensene, og har vokst med rundt 100.000 det siste tiåret. I dag bor nesten 13 prosent av landets befolkning i Oslo, mot rundt 11 prosent ved årtusenskiftet.

Folk vil ofte til Oslo. Det kan altså skyldes kvalitetene byen har å tilby.

Forskerne brukte to vanlige metoder for å finne ut hvor livet er best. Den ene kalles «hedonisk prising». Den andre er en subjektiv tilfredshet med bostedet, der folk simpelthen blir spurt hvor fornøyde de er med stedet de bor ved hjelp av en spørreundersøkelse.

Bildet viser Karl Johans gate i Oslo, pyntet med norske flagg.

Joda. Karl Johans gate er fin når den pynter seg. Foto: Shutterstock, NTB

Hedonisk prising

Metoden «hedonisk prising» forutsetter at folk kan bosette seg der de vil. At noen velger å bosette seg på ett sted foran et annet, selv om det koster mer å bo der, betyr at dette stedet tilbyr noe ekstra.

Oslo er et dyrt sted, mye på grunn av boligprisene. Likevel ønsker mange å bo i landets eneste storby. Det indikerer at Oslo tilbyr noe som andre steder i Norge ikke har.

– Vi undersøkte 427.000 hussalg mellom 2005 og 2010, sier Carlsen.

Tallene viser at mange er villige til å betale ekstra for å få bo i Oslo, og de som kan velge fritt, mobile grupper, velger ofte å bo der.

Subjektiv tilfredshet med bosted

Den subjektive tilfredsheten med stedet de bor finner vi ved å spørre folk.

TNS Gallup utførte flere større spørreundersøkelser, først i årene før årtusenskiftet, deretter i 2003 og 2005. Blant spørsmålene var hvordan folk likte seg der de bodde.

Trivselen var større i Oslo enn i dalstrøka utenfor.

Bildet viser statue av tiger i Oslo.

Tigerstadens egen tiger foran Oslo S. Foto: Shutterstock, NTB

– Begge metoder viser at livskvaliteten er best i Oslo for de som er unge og mobile, slår professor Carlsen fast.

Nå gjelder dette rett nok ikke alle grupper. For du skal helst ha grei inntekt og være fri til å bo et annet sted om du ønsker det, sier Carlsen.

Større ulikheter

– Folk som er mindre mobile er oftere misfornøyde med å bo i Oslo, forklarer Leknes.

Noen sitter simpelthen fast i byen, kanskje i mindre attraktive strøk, for eksempel på grunn av familie eller jobb. Forskjellene er forholdsvis store innad i Oslo.

Selv om gjennomsnittslønnen i storbyen er blant de høyeste i landet, har den også en større andel av folk i lavinntektsgrupper.

– Lønnsforskjellene er større i Oslo enn utenfor, sier Leknes.

Attraktive tilbud

Men hva er det egentlig som trekker folk til Oslo?

Oslo har mange av de samme problemene som andre større byer, som høyere kriminalitet enn resten av landet, mye trafikk og forholdsvis mye forurensning.

– Men dette oppveies for flere av et rikt kulturtilbud, gode restauranter, arbeidsmuligheter og en by som reisekjempen Lonely Planet anbefaler fordi den er så attraktiv å besøke, sier professor Carlsen.

Selv har Carlsen for øvrig valgt å bosette seg i den isete ødemarken helt sør i Trondheim. Leknes er heldigere stilt. Han bor i Oslo.

Referanse: Fredrik Carlsen & Stefan Leknes (2020) Mobility and urban quality of life: a comparison of the hedonic pricing and subjective well-being methods, Regional Studies, DOI: 10.1080/00343404.2020.1800624