Klimaendringer gir problemer for reinen
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
Reindriftsnæringen har alltid endret seg. Dette er en næring som er vant med å tilpasse seg både naturens og myndighetenes luner. Men næringen og reinen møter nå flere utfordringer knyttet til at klimaet endrer seg.
– Dette er ikke bare fordi det blir varmere. Nedbøren har også endret seg, og det er større svingninger i temperaturen, sier Anna-Laila Danielsen.
Hun tok nylig mastergraden ved NTNU med en oppsiktsvekkende god oppgave om reindrift og klimaendringer.
Danielsen har selv erfaring fra praktisk reindrift. Hun har nå snakket med flere reindriftssamer som forteller om de nye utfordringene et endret klima gir. Danielsen har i tillegg snakket med flere forskere og folk fra Statsforvalteren for reindrift.
– Disse ekstra utfordringene varierer med både topografien og geografisk område. De skaper driftsvansker og kan utsette dyrene for fare, sier Danielsen.
Anna-Laila Danielsen har selv erfaring fra reindrift. Foto: Anna-Laila Danielsen, NTNU
Kan være farlig å flytte reinen
Reinen flyttes mellom ulike områder alt etter årstidene. Dette for å utnytte beiteområdene best mulig. Men ustabilt klima gjør at dette blir mye vanskeligere.
– Reindriftssamene må flytte med flokken over innsjøer og elver for å komme seg til vinterbeite. Når det ikke legger seg is over disse vannene og elvene, forsvinner flyttveiene, sier Danielsen.
Samtidig forteller reindriftssamene hun har snakket med at så lenge det er et tynt lag med snø på isen, uavhengig av isens tykkelse, forsøker reinen å gå over isen. Dette kan være farlig, for reinen kan derfor gå gjennom om isen er for tynn.
– De nye forholdene gir et større behov for å tenke nytt. Noen av rendriftssamene jeg snakket med ønsker å bygge broer. Dette handler om dyrevelferd, fordi reinen da kan flyttes over elver uavhengig av isforholdene. Samtidig kan reinen gå over dem uten bekymringen for at de skal gå gjennom isen og drukne eller fryse i hjel, sier Danielsen.
Tradisjonelt ble gammelskogen brukt under tilleggsfôringen. Men denne skogen er det ikke mye igjen av. Foto: Privat, NTNU
Ustabilt klima gir islag
Men problemer med flytting er langt fra de eneste. Også beiteforholdene kan bli dårligere.
Store temperatursvingninger kan føre til at bakken blir dekket av flere islag om vinteren, som igjen gjør at reinen i deler av året ikke kan finne nok mat selv.
En rein har gått gjennom isen, og må reddes. Foto: Privat, NTNU
– Det kan være kaldt den ene dagen med snø. Dagen etter blir det plussgrader. Dermed smelter det øverste laget med snø. Dagen etter, eller om natten, fryser den smeltede snøen til is. Så kommer det igjen snø oppå isen og det samme skjer igjen. Dermed får vi mange lag med is i snøen, sier Danielsen.
Når reinen ikke finner nok mat selv, øker det behovet for tilleggsfôring i form av høy og pellets. Dette er både dyrt, upraktisk og tidkrevende.
Tilleggsfôring av reinen blir nødvendig
– Helfôring regnes ikke som en del av tradisjonell reindrift i Norge, sier Danielsen.
Tilleggsfôring har derimot vært vanlig også i Norge, men ikke i samme omfang eller på samme måte. Tilleggsfôringen i gamle dager besto i å bruke hengelaven i gammelskogen.
– Problemet nå er at mye av gammelskogen er forsvunnet på grunn av utbygging og arealinngrep. Derfor har reindriftssamene valgt å ta i bruk høy og pellets, siden det er de valgene de har, sier Danielsen.
Detalj fra forrige bilde av redningsaksjonen. Foto: Privat, NTNU
Flere reindrifteiere har gjennom prøving og feiling kommet frem til mer effektive metoder for å fôre reinen, blant annet gjennom fôringsmaskiner. De er jo vante med å tilpasse seg. Men tilleggsfôret kan gå ut over det normale beitet. Dominante dyr kan også holde andre dyr unna fôret, noe som ikke er noe problem på fribeite.
Noen reindriftseiere har valgt å flytte flokken nærmere veiene under tilleggsfôringen, fordi snøscootere og kjelker ikke tåler vekten av fôret. Dette kan gi økt lokal belastning på disse områdene.
Reindriftseiere og myndigheter uenige
Myndigheter og reindriftsnæringen har ofte ulike oppfatninger om løsninger og hvordan driften skal eller foregå.
– For at den samiske reindriften skal kunne møte klimaendringene er det satt i gang noen klimatilpasningstiltak både fra myndighetene og fra reindriftssamene selv, sier Robert Næss, førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Robert Næss. Foto: Privat
Næss var sammen med forsker Sara Heidenreich veileder for Danielsen under arbeidet med mastergradsoppgaven.
At flere gamle beiteområder er blitt fredet, bidrar til problemene. Men Statsforvalteren avdeling reindrift har nå åpnet opp for at reindriftssamene igjen får bruke disse gamle områdene som en klimatilpasning.
– Problemet er at dette involverer en søkeprosess. Reindriftssamene opplever dette som frustrerende siden søkeprosessen kan ta tid, og de skulle helst ha flyttet dit raskt, sier Danielsen.
En av fôringsmaskinene som blir brukt under tilleggsfôringen. Foto: Privat, NTNU
Skeptiske til forskere
Mange reineiere er generelt skeptiske til forskere og andre folk utenfra som skal fortelle dem hvordan utfordringene skal løses. Forskere er oftest folk uten, eller med minimal, bakgrunn fra reindriftsnæringen. Deres løsninger er derfor ikke i tråd med erfaringene og oppfatningene til folk som er vokst opp med reindrift selv.
– Siden forskningens funn ofte får større legitimitet enn reindriftssamenes kunnskap har dette ført til at reindriftssamene ofte tar avstand fra å delta i forskningen. Derfor trenger vi samiske forskere som forsker på klimaendringer, sier førsteamanuensis Næss.
Danielsens egen praktiske erfaring med reindrift er utvilsomt en styrke.
– Jeg er født og oppvokst i reindriften, og har både kjent klimaendringene på kroppen og sett hvor raskt endringene skjer, skriver Danielsen i introduksjonen til oppgaven.
Referanse: Anna-Laila Danielsen. Rein klimaendring, En kvalitativ studie om reindriften i møte med klimaendringene. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3078777
