Hvordan skape fred?
– For å si det enkelt, så slutter konflikter på tre ulike måter, sier fredsforsker Karin Dyrstad.
– For å si det enkelt, så slutter konflikter på tre ulike måter, sier fredsforsker Karin Dyrstad.
Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men området trenger likevel regler. Nå får vi dem.
Et tips til sommeren: Husk det gode fra pandemien.
USA er fortsatt en global makt uten historisk sidestykke. Så hva skal egentlig til for at denne tilstanden endrer seg? Fire mulige utviklingstrekk eller hendelser virker å være plausible kandidater.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
EU har bygget en felles festning mot resten av verden, hevder noen. Men kanskje er det ikke sånn.
Flere av oss forhåndsstemmer enn før. Men virkningen på valget er neppe som politikerne håpet.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Hvordan oppleves det å være pårørende for sin nærmeste som er pasient i hjemmesykehus?
Tilsynelatende er det et enkelt spørsmål. Hvor mange land finnes det egentlig i Europa? Svaret er mer komplisert enn du kanskje tror.
I Norge liker vi å tro at det ikke er stor forskjell på folk, men dette stemmer ikke. Tvert imot har ulikhetene økt de siste årene. Og det spiller en rolle hvem foreldrene dine er.
Da landet stengte ned under pandemien, erstattet mange gamle vaner med nye. Noen av de nye vanene varer ennå. Reisemønsteret er endret. Vi reiser mindre kollektivt.
Sørsamene mister arealer for reindrift, blant annet til vindturbiner. Denne driften er sentral for identiteten til den sørsamiske kulturen, og dermed for språket, mener forskere.
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Kvinner deltar ofte i ikke-voldelige demonstrasjoner, og de kan få avgjørende betydning. Men det som nå skjer i Iran skiller seg likevel ut fra andre folkeopprør.
Minst 6 millioner mennesker har så langt dødd av covid-19. Men hvem som dør er ofte ikke tilfeldig. Samme mønster finnes verden rundt.
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Slik beskrives demokratiprosessen i flere av de tidligere Sovjet-statene som vant sin frihet på 1990-tallet og fremover. Nå skal forskere foreslå nye måter å bygge demokrati på.
Ukraina presser visst Russland i krigen. Hvordan kan det gå an? Og er dette gode nyheter mot et autoritært regime med atomvåpen?
Noen typer terror påvirker folk mye mer enn andre. Islamistisk terror gir tilsynelatende sterkest motreaksjoner.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.