De nære ting
Et tips til sommeren: Husk det gode fra pandemien.
Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for forfatternes mening.
Sommerferie. Endelig skal tiden nytes, og søken etter det sagnomsuste gode liv er høyaktuell. Men veien til det gode liv kan være vanskelig, og det er lett å gå feil. Derfor er det kanskje nyttig med lærdommer fra noe som føles utrolig lenge siden, nemlig livet under pandemien.
Mer nøyaktig: Kan vi lære noe av hvordan vi nøt det lokale livet i denne perioden? Et nylig publisert studie gjort av oss og Ulrikke Wethal kan tyde på det. I alle fall hvis det gode liv innebærer at det kjennes godt å leve, at man gjør godt mot andre mennesker og lever noenlunde harmonisk med økosystemene vi alle er avhengig av.
Så hva gikk studiet ut på? Vi undersøkte hvordan folk i Stor-Oslo endret sine hverdagsliv og reisevaner fra høsten 2019 og fram til sommeren 2022. Vi så på hvordan de opplevde dette og hvordan endringene påvirket deres tilfredshet med livet.
Dette har vi gjort basert på data fra en spørreundersøkelse med totalt 1228 deltakere fra Stor-Oslo som ble repetert 2019, 2020, 2021 og 2022, samt dybdeintervjuer vår og sommer 2020 og sommeren 2022.
Til tross for at flere opplevde mye negativt, fant vi at den økte tiden i hjemmet og i nærområdet også hadde positive effekter for veldig mange.
Som ventet fant vi at nesten alle under pandemien levde mer av livet i hjemmet og i nærområdet, at de reduserte sin frekvens og distanse på hverdagsreiser så vel som feriereiser, og at en stor andel benyttet hjemmekontor.
Positive effekter for mange
Til tross for at flere opplevde mye negativt, blant annet knyttet til frykt for smitte, fant vi at den økte tiden i hjemmet og i nærområdet også hadde positive effekter for veldig mange.
Det gav folk mulighet til å gjøre hva vi valgte å kalle «å nyte det lokale livet», og våre statistiske analyser tilsier at folk hadde høyere tilfredshet med livet jo mer de gjorde nettopp dette.
«Å nyte det lokale livet» kunne ta mange former, og en forutsetning var tid. Tid til gåturer med venner og kjente, tid til sosialt samvær med naboer, bruk av lokalt næringsliv (for eksempel restauranter og butikker), tid til ro og ettertanke alene og i fellesskap, og tid til individuelle- og fellesprosjekter i egne hus, hager og nabolag.
Dette var væremåter som for mange gav opplevelser av frihet ved at de kunne gjøre det de selv ville heller enn å bli dratt hit og dit, mestring ved å gjennomføre egne prosjekter, og økt opplevelse av nærhet til seg selv, kjente og kjære og naboer, samt opplevelse av tilhørighet til nabolag og andre fellesskap.
Disse væremåtene hadde også til felles at de både reduserte spredning av virus som covid-19 og stort sett hadde lavt miljøavtrykk, noe som lot seg vise i nedgangen i CO₂-utslipp i Norge i starten av pandemien.
Det visnet gradvis hen
For mange var det altså godt å leve, og mange følte nok at de gjorde godt mot andre mennesker og levde ganske harmonisk med økosystemer vi avhenger av.
Men det som blomstret opp visnet gradvis hen. Vi fant at folk i Stor-Oslo nøyt det lokale livet langt mer i starten av pandemien, før det gradvis ble mindre.
Dette hang sammen med at vi igjen begynte å reise mer og lenger da smittevernregler ble opphevet. For de aller fleste var dette først og fremst et gledelig symbol på at pandemien var over og at kontrollen over eget liv var tilbake.
Flere savnet tiden til å nyte det lokale livet.
Overraskende nok så tilsier likevel våre statistiske analyser at tilfredshet med livet hadde en svak, men jevn nedgang fra sommeren 2020 til sommeren 2022. I tillegg beskrev flere i dybdeintervjuene at de ikke egentlig opplevde mer kontroll over eget liv i etterkant av pandemien.
Istedenfor opplevde de en rask overgang til en hverdag fylt av høyt tempo, mye reising, forpliktelser og deltakelse i aktiviteter her og der.
Flere savnet tiden til å nyte det lokale livet, og flere opplevde at det i hovedsak var sosiale forventninger og normer, spesielt om effektivitet og aktivitetsdeltakelse, som gjorde det vanskelig å prioritere dette. Det virker altså som om mange var tilbake i det velkjente hamsterhjulet så fort pandemien og restriksjonene forsvant.
Så hvordan kan vi trosse disse hindrene fra å kunne nyte det lokale livet slik mange gjorde under pandemien?
Tidligere studier har funnet at endring er lettere når det snakkes om hvor man vil heller enn hvor man ikke vil. Basert på dette vil vi foreslå et lite og enkelt tips om hvordan vi kan trosse disse hindrene:
Reflekter sammen
I motsetning til å la pandemitiden gå i glemselen, hva om vi, først hver for oss og så i dialog med andre, tar oss tid til å reflektere over hva som var fint og ikke fint med tilværelsen i denne perioden, og hva vi eventuelt har mistet siden da.
Kanskje kan det da vokse frem en tydeligere bevissthet om hva vi ønsker mer av i våre liv, og hva som eventuelt står i veien for dette.
Kanskje får vi da en styrket evne til å lage enda bedre plass til det vi faktisk ønsker i livet.
Noe slikt kan vel, i all ydmykhet, hjelpe oss et bitte lite steg mot en herlig sommer med en smak av det gode liv?
Og kanskje er det noe vi også kan ta med inn i hverdagen som følger. God sommer!
Referanse: (2024) Post-/pandemic mobility adaptations and wellbeing in Oslo, Norway: A longitudinal mixed-methods approach. Transportation Research Part D: Transport and Environment. https://doi.org/10.1016/j.trd.2024.104147
Denne kronikken ble først publisert av NRK 22. juli 2024.
