Om lønna blir for lav, foretrekker mange trygd
Hvor dårlig kan lønna være før folk ikke lenger gidder å jobbe?
Kortversjonen
- Prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe fungerer ikke hvis både minstelønn og trygd er for lave. Om forskjellen blir liten, velger mange heller trygd fremfor arbeid.
- Professor Roberto Iacono ved NTNU har brukt økonomiske modeller for å vise at minimumslønn må ligge over eksistensminimum for at folk faktisk skal velge å jobbe.
- I land som Italia, USA og Storbritannia er minstelønna nå så lav at den knapt gir økonomisk gevinst sammenlignet med trygd, noe som svekker arbeidsinsentivene.
- Funnene gir viktige innspill i debatten om minstelønn i velferdsstater, og viser behovet for en bedre balanse mellom arbeidsinsentiver og sosial trygghet.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter er den gjennomgått av et medlem av redaksjonen.
«Det skal lønne seg å jobbe.»
Dette har du sikkert hørt før, selv i Norge, der vi liker å tro at vi også tar vare på folk som er havnet utenfor arbeidslivet, enten det nå er ufrivillig eller ikke.
– Dette er det såkalte “arbeidsinsentivprinsippet”. Det sier at det alltid skal være en økonomisk fordel ved å jobbe istedenfor å ta imot trygd, sier professor i samfunnsøkonomi Roberto Iacono. Selv jobber han ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU.
Ved hjelp av en modell har Iacono sett på hva som skjer når både minstelønn og sosiale støtteordninger blir svært lave. Resultatet er presentert i journalen PLOS One.
- Les også: Leve hjemmekontoret
Gjelder å finne en balanse
Flere land har en såkalt “minimumslønn” som skal bidra til at flere velger å stå i arbeid.
Roberto Iacono. Foto: NTNU
En fordel med prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe, er så klart at flere som fremdeles greier det, fortsetter i arbeidslivet. Økonomisk sett er dette bra for samfunnet som helhet.
En åpenbar ulempe med prinsippet er at folk som rett og slett ikke greier å arbeide av helsegrunner, sakker akterut økonomisk.
For flere økonomisk utviklede land gjelder det å finne en balanse mellom det som er best for samfunnet, samtidig som vi tar vare på de sårbare.
Så hvordan finner vi denne balansen? Du kan i hvert fall ikke legge minimumslønna for lavt.
For dårlig lønn får flere til å velge vekk jobben
Det kan være fristende for flere arbeidsgivere å gi så lav lønn som mulig. Gjerne minimumslønn om det går an. Men om minimumslønna er svært lav, fungerer ikke nødvendigvis det noe særlig om målet er at flest mulig skal jobbe.
Da vil mange av de mulige arbeidstakerne simpelthen ikke se at det er bryet verdt.
– Prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe, fungerer ikke lenger når både minimumslønna og trygdeordningene blir så dårlige at det økonomiske utbyttet av begge deler nærmer seg eksistensminimum, sier Iacono.
Iacono har brukt såkalte “nyttefunksjoner”, en vanlig teoretisk metode for å analysere hvordan forbrukere reagerer. Han finner at det må lønne seg nok å jobbe sammenlignet med det å motta trygd. I hvert fall om både lønn og trygd er svært lav.
Det holder ikke at folk som kan stå i arbeid, får akkurat det de trenger for å overleve av jobben. Da velger de en dårlig trygd isteden.
– For at prinsippet skal gjelde, må minimumslønna konsekvent ligge over eksistensminimum, påpeker Iacono.
Viktig bidrag
I land som Italia, USA og Storbritannia er er minimumslønna nå så lav at det nærmest ikke lønner seg å jobbe.
Iaconos funn viser altså at dette neppe er en bærekraftig vei å gå. Ikke om målet er å sørge for at flest mulig bidrar i arbeidslivet.
– Jeg mener funnene gir et viktig bidrag til debatten om minimumslønn i utviklede land som også har sosiale støtteordninger, sier Iacono.
Referanse: Iacono R. The Welfare versus Work Paradox. (2025) The Welfare versus Work Paradox. PLOS ONE 20(5): e0321564. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0321564
