Studenter ved NTNU laget en moderne helleristning, der de tradisjonelle tegningene er erstattet med moderne varianter som blant annet viser tilbedelsen av trådløst nettverk og et søppelberg med en elg på toppen. Foto: NTNU

Klimakunst for bedre livsstil

Kunst kan påvirke følelsene. Kan samtidskunst bidra til at vi legger om vanene våre og lever mer miljøvennlig?

KLIMAKUNST: Hva kunst er, og hvilket formål det har, finnes det neppe noe entydig svar på. Men klimakunst har ett hovedmål: Å få tilskuerne til å endre livsstil. Virker det? I så fall vil forskere ved NTNU finne det ut.

Christian A. Klöckner er professor ved Psykologisk institutt, NTNU. Han forsker på forbrukervanene våre, på endring av atferd og på hvordan vi opplever klimaforandringene.

– Vi regner med fire faser når folk skal endre atferd. Den første er å bli oppmuntret og få inspirasjon til å gjøre noe, sier Klöckner.

De neste stegene er å utforske og bli bevisst på hva du kan gjøre. Deretter må du planlegge etter et bestemt mål. Det siste steget er å prøve, og kanskje greie, å endre atferd. Klöckner regner ikke med at folk ser kunsten og deretter går ut og gjør bevisste miljøvalg med det samme. Sånn fungerer det neppe. Men kanskje kan kunsten bevisstgjøre oss, eller i hvert fall bidra til det.

– Kunsten kan gi oss en emosjonell reaksjon, noe som regel mangler i klimakommunikasjon, sier han.

Ord og handling

Europeere flest ser på klimaendringer som et alvorlig problem, men det betyr ikke at vi endrer vanene våre noe særlig av den grunn, heller ikke i Norge. Her til lands har vi også en stor andel som er skeptiske til om klimaendringene er reelle, eller som bare distanserer seg fra det hele. Mye av grunnen er at klimaendringer kjennes som et abstrakt problem som det er vanskelig å få noe forhold til.

Tidligere forskning antyder at samtidskunstnere nettopp kan være dem som greier å gjøre klimaendringene mer virkelige for oss gjennom å komme med nye, engasjerende eller overraskende innfallsvinkler.

– Selv om det er et økende tall så er det fortsatt få kunstnere som arbeider innenfor dette feltet, kanskje fordi det er liten kontakt mellom kunstnere flest og klimaforskere, og kanskje fordi feltene i utgangspunktet et svært ulike, med hvert sitt fagspråk, sier Klöckner.

Christian A. Klöckner vil se om kunst kan bidra til at vi opptrer mer miljøbevisst. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

Christian A. Klöckner vil se om kunst kan bidra til at vi opptrer mer miljøbevisst. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

Problemet med fortynnet ozonlag kunne langt på vei fikses uten at folk flest ble rammet. Sånn er det ikke med klimaendringer.

De første forsøkene

Klöckner er engasjert i Eksperter i Team, et yrkesforberedende program ved NTNU. I 2013 fikk 26 studenter herfra et oppdrag kalt «visuell kommunikasjon av miljøproblemer». Studentene skulle altså gjøre miljøproblemer synlige og kurset skulle bli til en pilot for et større forskningsprosjekt. Resultatene ble vist på filmfestivalen Kosmorama, og omfattet flere filmer og en kunstinstallasjon laget av søppel.

Filmene finner du lenker til nederst i saken.

– Publikum ved Kosmorama er nok i gjennomsnitt mer mottakelig for miljøbudskap enn de fleste av oss. Kunsten påvirket da også åpenbart flere, selv om det er et stykke derfra til å se om de endret atferd av den grunn, sier Klöckner.

Men en stor del av publikummet hadde ikke engang lagt merke til kunsten. En del av problemet kan rett og slett være at folk ikke ser kunsten i en verden der vi hele tiden utsettes for nye sanseinntrykk. En av utfordringene er derfor å bli synlig. Derfor skal kunsten som skapes i forskningsprosjektet møtes folk i deres hverdag, ikke i en gallerikontekst.

Studenter i årets gjennomføring av eksperter i team har også laget en moderne helleristning, der de tradisjonelle tegningene er erstattet med moderne varianter som blant annet viser tilbedelsen av trådløst nettverk og et søppelberg med en elg på toppen. Steinen vises nå i NTNUs vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor den innleder utstilling om helleristninger i nordiske regioner.

Videre forskning

Klöckner har fått gjennomslag i Forskningsrådet for å forske videre på om kunst kan bidra til å gjøre oss mer miljøbevisste.
Både kunstnere, miljøpsykologer, klimaforskere og en forskningsjournalist er med på et prosjekt som skal ta i bruk installasjoner, skulpturer, video og film som skal presenteres så bredt som mulig i Norge. Samtidig skal det forskes på virkningen kunsten har.

Deltakere er blant andre den engelske samtidskunstneren Sam Jury fra University of Hertfordshire og kunstneren David Buckland fra Cape Farewell-prosjektet. Fra NTNU deltar professor Edgar Hertwich, som blant annet var med på å utforme den foreløpig siste rapporten fra FNs klimapanel.

Ingen informasjonsmangel

Det er i hvert fall ikke mangelen på informasjon som gjør at folk flest velger å ignorere klimaspørsmålet, for informasjonen finnes overalt. Men vanlige informasjonskampanjer ser ikke ut til å ha noen særlig effekt. Så gjenstår det å se om kunstnere kan endre på saken.

– Det har vært lite forskning på dette området, og derfor vet vi ikke om og hvordan kunst virker eller ikke. Det er jo ikke sikkert at vi finner at det har noen effekt. Men i så fall er det også et resultat, sier Klöckner.

Her er filmene som ble laget til filmfestivalen Kosmorama:

Printoholism

Waste game

Rock carvings

Environmental karma

Butterflies trash

Tragic demise of a waste bin

Food waste final