Edvard Munchs «Skrik» kan se annerledes ut om 300 år

Dersom oldeforeldrene dine noen gang så «Skrik», opplevde de sannsynligvis et litt annerledes maleri enn det du finner på MUNCHTidligere kjent som Munchmuseet. Museet endret navn til MUNCH i forbindelse med den offisielle åpningen av det nye museumsbygget i Bjørvika i 2021. Kilde: SNL i dag. 

Gult er sårbart for luftfuktighet

– Selv om konservatorene gjør en utmerket jobb med å ta vare på maleriet, vet vi at noen av de gule partiene i himmelen er ømfintlige for luftfuktighet og falmer med tiden. Munch brukte også to typer røde fargestoffer som er lyssensitive og langsomt endrer seg, blant annet i himmelen og på bakken bak den skrikende figuren.

Det sier Irina-Mihaela Ciortan. Hun er postdoktor i informatikk ved NTNU i Gjøvik og har vært med å utvikle et digitalt verktøy som viser hvordan «Skrik» kan ha forandret seg siden det ble malt til i dag – og 300 år fram i tid.

Irina-Mihaela Ciortan har vært med og utvikle «Light Damage Estimator». Det nye verktøyet kan hjelpe både forskere og konservatorer som ønsker å forstå hvordan de bedre kan ta vare på lyssensitive kunstverk. Foto: Mads Wang-Svendsen VIS MER

For å få til det har hun dratt god nytte av mye av den forskningen som allerede er gjort på maleriet de siste 50 årene. Spesielt kjemiske analyser utført ved hjelp av røntgenfluorescens har vært verdifulle, forteller forskeren.

Munch brukte også to typer røde fargestoffer som er lyssensitive og langsomt endrer seg, blant annet i himmelen og på bakken bak den skrikende figuren.

Røntgenstråler finner farger

– Det er en teknikk der man bruker røntgenstråler for å finne den kjemiske sammensetningen av ulike materialer. På den måten har man kunnet fastslå hvilke fargestoffer malingene Munch brukte besto av, sier Ciortan.

 Pilstreken til venstre: «Skrik» slik det kanskje vil fremstå om 300 år. Enkelte partier, som de grønne, er svært stabile. Kadmiumgult og sinoberrødt er langt mer sårbare. Det nye verktøyet «Light Damage Estimator» viser også at en av blåfargene, ultramarin, vil tape seg.

– Da det ble oppdaget kvikksølv i de røde strøkene på himmelen, skjønte man for eksempel at Munch malte med sinober, som er et kvikksølvmineral. Slik har man dannet seg en fullstendig oversikt over de ulike fargestoffene i maleriet, forteller hun.

Les mer: Fargelaboratoriet ved NTNU bidrar til å sikre norsk kunst

Framskyndet aldringsprosess

Med bakgrunn i denne kunnskapen lagde Ciortans italienske samarbeidspartnere en rekke mindre prøver basert på «Skrik». Prøvene ble deretter utsatt for en framskyndet aldringsprosess i et klimakammer.

Der fikk de ligge i noen dager, under ulike fuktighets- og lysforhold, mens alle forandringer ble nøye overvåket og dokumentert.

Tanken er at ettersom prøvene har de samme egenskapene som det originale maleriet, vil endringer i dem kunne gjenspeile både historiske og fremtidige endringer i «Skrik».

Et glimt av framtida

– Etter å ha observert hvordan prøvene utviklet seg i klimakammeret, beregnet vi hvor lang tid det forholdsvis korte oppholdet der tilsvarer i faktiske år i museet, forklarer Ciortan. 

Det er disse beregningene som nå har resultert i Light Damage Estimator, et nytt digitalt verktøy som viser oss hvordan «Skrik» vil kunne endre seg 300 år fram i tid under ulike lysforhold: 

– Her kan man blant annet velge ulike lyskilder og antall timer med lyseksponering, og selv se hva dette gjør med maleriet, sier Ciortan.

Hun understreker at selv om forskerne har bestrebet seg på å innhente et så vitenskapelig datagrunnlag som overhodet mulig, vil det alltid være usikkerhetsmomenter involvert når man skal se 300 år fram i tid.

To blåfarger som oppfører seg ulikt

Mens enkelte partier, som de grønne, er svært stabile, ser man tydelig at andre er langt mer sårbar for miljømessige påkjenninger.

I tillegg til kadmiumgul og sinoberrød, er det oppdaget forringelser i en av blåfargene, forklarer forskeren.

– «Skrik» har to blåfarger: koboltblått og ultramarin. Kobolt er kjemisk sett et langt mer stabilt fargestoff enn ultramarin, som er kjent for å forandre seg forholdsvis fort, sier hun.

– Det interessante her er at ultramarin oppfører seg ulikt avhengig av hvilket bindemiddel som er brukt, og Munch benyttet trolig forskjellige bindemidler da han malte «Skrik». Derfor har denne blåfargen falmet enkelte steder, mens den i andre partier er blitt mørkere.

Les mer: Er du mest sjalu på følelser eller sex? Legningen din kan avgjøre

Fra «Skrik» til andre kunstverk

Verktøyet er utviklet for å hjelpe både forskere og konservatorer som ønsker å forstå hvordan de bedre kan ta vare på lyssensitive kunstverk.

Foreløpig lar det seg imidlertid kun benytte på «Skrik» og en håndfull andre kunstverk som ble studert i EU-prosjektet PERCEIVE. Verktøyet er foreløpig også begrenset til to av de mest utsatte fargene: kadmiumgul og sinoberrød.

Gjennom en forlengelse av prosjektet skal det imidlertid nå også forskes på muligheten for å utvide bruksområdet til å omfatte flere kunstverk.

– Det gjenstår fremdeles mye arbeid før verktøyet kan benyttes på et hvilket som helst annet kunstverk. Skal du laste opp et annet verk nå, er du nødt til å vite hvilke fargestoffer og bindemiddel som er brukt og nøyaktig hvordan de er fordelt på maleriet for å få et noenlunde korrekt resultat, forteller forskeren.

Kan få hjelp av KI

Det er med andre ord ingen automatikk i det. Hun tror likevel at det vil være mulig å løse dette ved hjelp av kunstig intelligens (KI) i framtida.

– Kanskje vil man en gang kunne laste opp et bilde av et maleri og la en KI-modell avgjøre hvilke fargestoffer som er brukt ved å sammenligne fargene med kjente malerier i databasen, sier Ciortan.

Slik ting er nå, ville imidlertid et slikt verktøy involvert altfor mange usikkerhetsmomenter til at det er av reell nytteverdi for konservatorer, mener hun.

– Inntil disse utfordringene er løst, kan det være nyttigere å samarbeide med museer som har tilsvarende datamateriale som i vårt prosjekt. Det finnes for eksempel omfattende forskning på Van Goghs malerier, som allerede har resultert i den typen data som trengs for å bruke verktøyet vårt, avslutter forskeren.