En av Munchs versjoner av Skrik som eies av Nasjonalgalleriet, har blitt skannet med hyperspektralt kamera. Nye muligheter åpner seg for å sikre norsk kunst med 80 millioner i EU-midler. Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no

Fargelaboratoriet ved NTNU bidrar til å sikre norsk kunst

Ved hjelp av avansert bildeteknologi og 3D-print skal Fargelaboratoriet ved NTNU i Gjøvik sikre kunst- og kulturarven vår. Dette er mulig fordi miljøet har mottatt 80 millioner kroner til to EU-prosjekter.

Det ene prosjektet, CHANGE, skal ved hjelp av avansert teknologi analysere, oppdage feil og finne ujevnheter tidligere i kunstverk. Eksempelvis kan teknologien kartlegge sprekkdannelse i malerier og fastsette hvilke pigmenter av en farge som er brukt.

Blant partnerne i dette prosjektet er Universitetet i Oslo, Rijksmuseum i Amsterdam, C2RMF- forskningslaboratoriet ved Louvre-museet, Nasjonalmuseet, Norsk Elektro Optikk og NTNU Vitenskapsmuseet.

– Nasjonalmuseet synes det er meget interessant å være partner i dette prosjektet, som tar i bruk innovative teknologiske metoder for å undersøke kunstverk. Vi har allerede samarbeidet om en hyperspektral undersøkelse av Edvard Munchs «Skrik», sier Kari Greve, seksjonsleder ved Seksjon for konservering ved Nasjonalmuseet.

3D-print med naturlig utseende

Prosjektet ApPPEARS skal forske på hvordan ting ser ut. Forskerne skal måle og representere utseende, spesielt inn mot 3D-print som oftest har et ensfarget og til tider blast uttrykk. Prosjektet vil gi 3D-print et naturlig utseende, for eksempel for å brukes til proteser. Dette vil også kunne brukes mot kunstgjenstander og kulturminner.

Forskningsrådet: Storartet og imponerende

Spesialrådgiver Per Magnus Kommandantvold i Forskningsrådet, sier at det er storartet at Fargelaboratoriet og professor Hardeberg igjen har lyktes med å få ikke bare ett, men to av disse attraktive prosjektene.

– Jeg kan ta feil, men tror det er første gang i løpet av nær 20 år at jeg opplever at to koordinerte prosjekter går til samme forskningsgruppe her i Norge. Konkurransen om ITN er blant de tøffeste i Horisont 2020 med lave suksessrater, så dette er rett og slett imponerende, sier Per Magnus Kommandantvold.

Professor Jon Yngve Hardeberg ved Fargelaboratoriet, Institutt for datateknologi og informatikk, skal koordinere de 80 millionene, 32 samarbeidspartnere og blant de 30 stipendiater. NTNU ansetter åtte av disse stipendiater.

Gjør stipendiater til erfarne forskere

EU-prosjektene er av typen Innovative Training Network (ITN) via Marie Skłodowska-Curie programmet (MSCA). Disse prosjektene har som hovedformål å tilby en godt designet opplæring til stipendiater som gjør dem til erfarne forskere i løpet av prosjektperioden. Søknadene har fått et særs høy skår i evalueringen med 98,2 prosent og 97,1 prosent.