Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Har du tanker eller ideer om solkraft som strømkilde i et nytt og grønnere Europa? Nå har du muligheten til å komme med dine innspill.
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.
Spøkelsesfiske og plastforsøpling fra fiskeri er et stort miljøproblem. Kan problemet reduseres ved å ta i bruk plast som er designet for å være nedbrytbar? Ett nytt forskningssenter skal finne svarene og utvikle løsningene vi trenger.
Digitale gjerder, også kalt “geofence”, kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
Har du hørt om CCU? Forkortelsen står for “Carbon Capture and Utilisation” – altså fangst og bruk av CO2. For klimagassen kan brukes til mye fornuftig, og fortsatt være et klimatiltak.
Visste du at Norge har over 20 TWh overskuddsvarme, også kjent som spillvarme, fra norsk industri? Det tilsvarer omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge. Men energien kan brukes til mye smart.
Avløpsvann er en potensiell kilde til tungmetaller og ioner, som kan gjenbrukes hvis de utvinnes i tilstrekkelig konsentrasjon. Det kan også bli til vann som er helt rent.
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvordan vet vi at den er tørr? Og hvor viktig er egentlig pipa?
Å fjerne CO2 fra avgasser i industrien er energikrevende. Men SINTEF-forskere har redusert behovet for energi med å bruke teknologi fra varme- og vakuumpumper. Dette har gjort løsningen billigere enn alle andre eksisterende metoder for CO2-fangst.
Når norske roere står på startstreken i OL i Tokyo i sommer, er det med ny kunnskap om hva som skjer mellom båtskroget og vannflaten. Marginene er nemlig ørsmå.
Når Norwegian Crystals i Glomfjord planlegger å utvide sin produksjon av solcellesilisium til 4 GW, vil energien fra sluttproduktet solceller, tilsvare energien fra hele Johan Sverdrup-feltet.
Denne vinteren har vært kaldere enn vanlig. Samtidig er vi mer ute i sosiale sammenhenger, på grunn av pandemien. Her er forskernes tips for å holde varmen, for store og små.
Fiskeoppdrett på land har mange fordeler for både miljøet og fisken. Sistnevnte er utsatt for lakselus og smittsomme sykdommer i havet. Landbasert oppdrett kan også bidra til kortreist fisk i land uten kystlinje.
Glem smått og lett. Batterier er på sitt aller mest effektive når de kan bli store som en container – og stå i ro. Nå bygger forskere batterier så store som hus, med helt nye materialer. Det vil gjøre utnyttelsen av fornybar kraft enklere og bedre.
Sirkulær økonomi er et begrep som florerer blant bærekraftsentusiaster, politikere og ledere som vil vise vei i det grønne skiftet. Men hva er det egentlig? Er det bare en modernisering av begrepet gjenvinning?
Opptil 70 prosent av kroppens immunforsvar sitter i tarmen, så mage- og tarmhelse er avgjørende for å holde seg frisk og bekjempe infeksjoner. Det er likevel først inntil nylig vi har begynt å forstå omfang og betydningen av de små organismene som lever der har for velvære, helse og sykdom hos både mennesker og dyr.
Norsk aluminiumsindustri er i verdenstoppen når det kommer til energigjerrig produksjon og fokus på miljøvennlige prosesser. Men en akilleshæl er den forurensende produksjonen av råmaterialet aluminiumoksid. Vi forskere har en løsning på problemet.
De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
Norge trenger mer enn 100 nye skip de neste årene. De fleste av disse bør ha null utslipp. En nytt modulbasert skipsdesign som nå utvikles i et norsk innovasjonsprosjekt kan gi det grønne skiftet et løft til havs.
Svaret er at begge kan forårsake det som på fagspråket kalles torsjon. I praksis betyr det at enten tauet eller kabelen begynner å vri seg. Før visste ingen hvorfor. Men to klatrefrelste forskere satte seg selv på saken for å løse gåten.
Ifølge flere studier kan bittesmå biologiske partikler; exosomer, bære viktig informasjon om enkelte sykdomstilstander. Nå jakter vi på de ørsmå partiklene i laben. Lykkes jakten, kan exosomene brukes til å varsle om sykdom, før den oppstår.
Denne ROV-en kan operere helt på egen hånd og følger med fiskens oppførsel og helse med argusøyne – uten å skremme den. I tillegg inspiserer den merdens tekniske tilstand. Hils på Mr. Cage Reporter.
Grønt hydrogen, produsert med elektrolyse og fornybare energikilder, spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Men vi klarer foreløpig ikke å produsere denne rene energibæreren billig nok i industriell skala. Nå er en europeisk forsknings-dugnad på trappene.
Det grønne skiftet har satt mer miljøvennlig batteriproduksjon høyt på agendaen. Utfordringen er å gjøre dem så effektive som mulig ved å finne nye materialer og teknologier som øker energitettheten. I denne bloggen forteller Nils Peter Wagner om det brede spekteret av forskning som skjer på området i SINTEF.
Innen få år vil det være nesten dobbelt så mange 80-åringer i Norge som i dag. Hvis vi skal gi dem den hjelpen de trenger, må vi innse at vi har begrenset med tid til å tilpasse oss – som samfunn og som medmennesker.
Målet er bærekraftig produksjon av bilbatteri til lav pris og med høy energitetthet basert på miljøvennlige prinsipper. I tillegg skal prosjektet, som ledes av norske forskere, redusere behovet for kritiske råmaterialer i batterier med 85 prosent.
SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Hvilke tekniske hjelpemidler bruker funksjonshemmede og eldre rundt om i verden – og hvilke udekkede behov har denne gruppen? Det skal SINTEF finne ut på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Ny kunnskap skal gi oss muligheten til å gå, kjøre, hoppe og konkurrere på ski også i framtida, med forskning som grunnpilar.
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
