SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Hvilke tekniske hjelpemidler bruker funksjonshemmede og eldre rundt om i verden – og hvilke udekkede behov har denne gruppen? Det skal SINTEF finne ut på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Ny kunnskap skal gi oss muligheten til å gå, kjøre, hoppe og konkurrere på ski også i framtida, med forskning som grunnpilar.
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
I dag brukes ultralyd i all hovedsak av spesialister, fordi det kreves lang erfaring for å kunne tolke bildene. Det ønsker norske forskere å gjøre noe med.
CCS – fangst og lagring av CO2 på avfall, trengs – fordi det utgjør en stor del av byers klimagassutslipp. Løsningen har også en relativ rimelig tiltakskostnad.
I dag er redningsrom i tunneler forbudt på grunn av et EU-direktiv. Men forskning med VR-teknologi viser at å bygge redningsrom er et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å øke sikkerheten under en tunnelbrann.
Kan en app for utveksling av tjenester gjøre nabolag bedre? Ja, konkluderer forskerne bak prosjektet Sharing Neighbourhoods, som har studert hva som skjer når beboere aktivt bruker appen Nabohjelp.
Nedstengningen av Norge ga mindre koronanedkjøling av økonomien enn folks fryktbaserte sparing, viser vår nye regnemodell.
Skybaserte it-systemer har blitt den nye standarden. Men ikke for alle: Mange selskaper har så spesialiserte it-behov, at en skyløsning ikke kan erstatte behovet for “skreddersøm”. Men forskning tyder på at det kan endre seg.
Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som “sunn økonomisk vekst”. Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.
En ny opplæringsmetode for trafikkforståelse hos barn har gitt oppsiktsvekkende gode resultater. Metoden, som er utviklet av forskere og pedagoger, utfordrer og stimulerer sentrale funksjoner i hjernen. Dette ga klart bedre oppmerksomhetsfordeling og risikovurdering hos barn på femte klassetrinn.
Lydsignaler er et effektivt hjelpemiddel under evakuering under tunnelbrann, viser forskning. Det er godt nytt. Trafikanter kan nemlig ikke forvente å bli reddet av redningsmannskap under slike ulykker.
Hver femte nordmann lider av folkesykdommen obstruktiv søvnapne; pustestopp under søvn. Kirurgi er en av behandlingsformene, men resultatene er svært uforutsigbare. Så, hva skiller vellykket og mislykket behandling? Vår forskning med matematiske strømningsmodeller kan hjelpe legene til å finne svar.
Se for deg at vi kan instruere kroppen til å lage medisinene den trenger selv. Genteknologien som gjør dette mulig kalles mRNA-terapi, og kan få stor betydning for behandlingen av mange sykdommer. Nå utvikler norske forskere denne medisinen mot den hissigste formen for brystkreft.
Å fjerne ubehagelig lukt og smak fra proteinpulver av fisk har vist seg utfordrende. Men norsk forskning viser at målet ikke er langt unna. Det kan gi mindre matsvinn og mer utbytte.
Vi møtes som aldri før – på nett. Særlig i jobbsammenheng kan dette oppleves som krevende, men det kan også være svært effektivt. Her er forskernes råd til smarte møter i det virtuelle landskapet.
Når “alle” jobber hjemmefra, kan det være en utfordring for bedrifter både å rekruttere og ta imot nye medarbeidere. For hvordan skal nyansatte klare å jobbe produktivt og føle seg som en del av arbeidsplassen når de må sitte hjemme? Det finnes råd, og det er ingen grunn til å utsette jobben, ifølge forskere.
Forskning på teamarbeid viser at vi ikke blir mindre produktive av å ha hjemmekontor, så lenge man jobber smart og har gode verktøy for samarbeid. Her deler forskerne sine råd om hva som fungerer – og hva som ikke er så lurt.
Teknologien fra sensiBel er resultatet av mer enn ti års forskning og langsiktig satsing hos SINTEFs MiNaLab og ved SINTEFs akustikk- og optikkmiljø. Nå får den solid drahjelp mot det globale markedet.
Ved hjelp av nanopartikler og en dæsj elektrisitet er en ny generasjon høyeffektive membraner født i laboratoriene til norske forskere. Den nylig patenterte teknologien gir håp om mer effektiv og rimelig fangst av klimagassen CO2 fra biogassanlegg og industrianlegg.
Regjeringen i lille Norge har nå tidenes sjanse til å hjelpe verden i gang med utslippsfri produksjon av sement og stål, avfallsenergi og nullutslippsbrenselet hydrogen.
I dag annonserte regjeringen at prøveboringen i Northern Lights- prosjektet har gitt gode resultater. – En kjempemulighet for norsk industri, sier SINTEFs direktør for bærekraft.
Mens de større kommunene er godt i gang med å innføre teknologiene som skal gjøre hverdagen enklere for eldre hjemmeboende nå og i framtida.
Det viser resultatene i en ny undersøkelse som SINTEF har gjort i samarbeid med Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Skjulte nettverk og falske nyheter utfordrer demokratiet i Norge. I en fersk studie fant vi et sett av brukere som var involvert i påfallende mønstre i spredning av desinformasjon.
De utsetter seg for farlig røyk, ekstreme temperaturforskjeller og drepende flammer. Nå skal arbeidsmiljøet til norske brannmenn og -kvinner under forskernes luper.
Tenk deg følgende situasjon: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. I 10, 15, kanskje 20 år. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?
Det moderne digitale samfunnet bygges nå, men utfordringen er at det er i ferd med å ikke bare reprodusere, men forsterke forskjeller mellom menn og kvinner.
Sand i oljestrømmen og fare for brønnkollaps er kjente problem når sandsteins-reservoarer begynner å bli tomme. Avanserte sensorer og en supermaskin hjelper forskerne med å finne smertegrensa for lønnsom produksjon. Det kan gi oljereservoar lengre levetid.
Ledere kan fungere som brems. Godt samarbeid og bred kunnskap er ingen garanti for resultater. Det viser forskning på teamarbeid i praksis. Så hva skal til for å lykkes?
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
