Et nytt industrieventyr perfekt for Norge
Norsk aluminiumsindustri er i verdenstoppen når det kommer til energigjerrig produksjon og fokus på miljøvennlige prosesser. Men en akilleshæl er den forurensende produksjonen av råmaterialet aluminiumoksid. Vi forskere har en løsning på problemet.
Aluminiumoksid produseres fra bauxitt gjennom Bayer-prosessen, i land som Brasil, Jamaica, Kina, Canada, USA, Australia, Hellas, Tyskland og Ungarn, med flere. Et biprodukt av denne prosessen er såkalt “red mud”, eller rødslam på norsk. Rødslam består av jern-, aluminium-, silisium- og titanoksider og er veldig basisk på grunn av høyt lutinnhold (NaOH).
I dag deponeres dette slammet i store kunstige dammer som utgjør en miljørisiko for områdene rundt. Deponi er billigere enn å raffinere ut de nevnte oksidene til videre metall- og kjemikalieproduksjon.
Store mengder rødslam
Natriuminnholdet i rødslammet er utfordrende og gjør videreforedling av oksidene kostbart. Men teknologien finnes, og den basiske luten kunne vært nøytralisert ved bruk av for eksempel saltsyre, HCl, for å danne vann og bordsalt (NaCl).
Deponi er et eksempel på klassisk lineær økonomi-tankegang, der man kvitter seg med mindre lønnsomme bi-strømmer og heller utvinner råstoff fra jomfruelige masser.
Et annet stort problem med rødslammet er de enorme mengdene som produseres. Per kilo aluminium som produseres, produseres over to kilo rødslam. Etter hvert som kvaliteten på de jomfruelige bauxittforekomstene i verden forringes, øker mengden rødslam per kilo produsert aluminium.
Fra rødslam til nyttig gråslam
En mulig løsning på rødslamproblemet er å erstatte Bayerprosessen med en gammel norsk prosess, kalt Pedersenprosessen. Mellom 1928 og 1969 ble aluminiumoksid produsert i Høyanger ved hjelp av denne prosessen.
I Pedersenprosessen får man ikke dannet rødslam, og jernoksidet fra bauxitten blir raffinert ut til et råstoff for stålproduksjon. Slammet som dannes i Pedersenprosessen får en grålig farge og kalles gråslam. Gråslammet består stort sett av kalsiumkarbonat og silisiumoksid og dette produktet kan videre brukes som råmateriale i sement- eller kunstgjødselproduksjon.
På denne måten har man en sirkulær prosess der alle biprodukter tas i bruk. Støv fra bauxitt og ferdigproduktet aluminiumoksid er en annen utfordring som må tas på alvor når man designer ny industri. Med moderne industridesign i form av ovner, transport og lagring, er det mulig å minimere denne problematikken.
Norge og Mo i Rana i særstilling
I 1969 ble Pedersenprosessen utkonkurrert av Bayerprosessen på lønnsomhet, men det var på en tid da kvaliteten på bauxitt var en annen enn den er i dag. I dag er også fokus på reduksjon av sidestrømmer for deponi mye større enn det tidligere har vært, og prisen på deponi øker.
Forskere i SINTEF jobber i dag sammen med andre europeiske forskere i et EU-prosjekt kalt ENSUREAL, med å finne løsninger for å revitalisere Pedersenprosessen, og optimalisere den på en slik måte at den i framtiden kan konkurrere med Bayerprosessen.
Norge og Mo i Rana peker seg ut som en egnet lokasjon for å kunne plassere en slik ny fabrikk. Mo i Rana har en godt etablert industritradisjon, med Mo industripark som solid ramme rundt. Industriparken kan tilby tilgjengelig industriareal med industrielt kjølevann og energiinfrastruktur.
Mo industripark ligger i en del av Norge med historisk lavere strømpriser enn resten av landet, man har tilgang på lokale kalkforekomster som er et viktig råmateriale i prosessen og det er kort vei til potensielle kunder for produsert råjern og aluminiumoksid.
Dette kan bli et nytt industrieventyr for Norge i Rana.
Innlegget ble først publisert i Rana Blad.
