Mennesker med masker på togstasjon under kovid-pandemien
Pandemien rammet oss hardt. Men utviklingen av de nye vaksinene har ført til flere medisinske framskritt, blant annet innenfor kreftbehandling. Illustrasjonsfoto: iStock

Tre år med covid og vaksiner. Hva har vi lært?

Koronavaksinene sparte 20 millioner menneskeliv allerede det første året. Hva er status og hvor går veien videre i kampen mot pandemien?

Pandemien som rammet så plutselig satte oss på en stor prøve. Vi måtte utvikle en vaksine raskere enn noen annen gang, og vi måtte samarbeide på tvers av land for å få den fordelt og distribuert.

I kjølvannet har politikere falt, vaksineskepsis har blitt et hett debattema og ulikhetene har blitt tydeligere – for det er store forskjeller i hvordan pandemien har rammet de ulike landene. Dessuten snakkes det om bivirkningene som har dukket opp.

Men hva er egentlig fakta? Hvor godt har vaksinene virket, hvilke bivirkninger har vi sett – og hva har den nye medisinske mRNA-teknologien ført til?

Gemini tok en prat med mRNA-ekspert Sven Even Borgos, som forsker på biologi og nanomedisin i SINTEF:

I store trekk: Hvordan har det gått?

– Det er særlig tre ting å legge merke til. For det første har selve teknologien fungert ekstremt godt, og utviklingen og produksjonen av vaksinene gikk raskere enn selv optimistene kunne drømme om. Nå jobbes det med mRNA-vaksiner mot en rekke andre sykdommer. For det andre har vi erfart at det fortsatt er en jobb å gjøre på teknologiutvikling, særlig for å gjøre disse vaksinene enkle å lagre og sende. Og for det tredje har det blitt smertelig klart at tilgangen til denne teknologien har vært svært ulik i forskjellige deler av verden. Det er i dag satt over 13 milliarder vaksinedoser globalt – men vaksinasjonsgraden, særlig i afrikanske land, er mye lavere enn på andre kontinenter. Langt fra alle de satte dosene i verden er mRNA-vaksiner. Jeg vil anbefale WHO sin oversikts-side for de som vil lære mer og få en god grafisk fremstilling av situasjonen.

Vet vi at de som ikke er vaksinert ble sykere og hadde høyere dødelighet enn de som er vaksinert?

– Det er nylig gjort en grundig undersøkelse av dette, som ble publisert i det svært anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet Infectious Disease. Her har forskere modellert hva vaksinene har betydd i praksis. Resultatene viser at allerede det første året med vaksineringer, ble 19.8 millioner dødsfall  unngått. Dette betyr at nesten to tredjedeler av alle Covid-dødsfall ble unngått, sammenlignet med en situasjon uten vaksiner, og det er dramatiske tall.

Bivirkninger har vært noe mange har engstet seg for, selv om kroppen lager sin egen “vaksine” med mRNA-teknologi. Hvilke bivirkninger har vi sett og hvilke har vi ikke sett?

– Det viktigste her er det ikke er oppdaget noen nye, alvorlige bivirkninger – og det er egentlig ganske fantastisk, når en tenker på det ekstremt høye antallet personer som har tatt vaksinene. All vaksinasjon påvirker immunsystemet vårt, og det er vel kjent at en liten gruppe av mottakerne reagerer hypersensitivt på dette, uansett vaksine – såkalt anafylaksi. Men dette er en bivirkning som kommer svært raskt kan håndteres enkelt av medisinsk personell ved å gi adrenalin, og det er grunnen til at vi alltid skal vente noen minutter etter å ha fått satt vaksiner. Det som imidlertid har vært litt overraskende, er den effekten som en god del kvinner har rapportert om endringer i menstruasjon. Dette forskes det intenst på å forstå, og den europeiske legemiddelmyndigheten, EMA, anbefalte i november i fjor å definere kraftig menstruasjon som en kjent bivirkning av mRNA-vaksinene. Så kan man jo spørre seg om dette er unikt for mRNA-vaksinene, eller om det har vært underrapportert også tidligere. Men det er iallfall svært interessant i et kvinnehelse-perspektiv, og viktig å få kartlagt.

Kan du si noe om hjertebetennelse, som ble rapportert hos særlig unge gutter?

– Ja, de stemmer. Dette er også noe som undersøkes grundig for tiden. En stor meta-studie er gjort på forskjellige befolkningsgrupper og land. Det stemmer at gruppen “gutter mellom 12 og 17 år” er de som registrerer dette oftest, med større hyppighet i asiatiske befolkninger enn i vest-europeiske. Men det er en del faktorer som kompliserer bildet, blant annet hvor godt dette registreres. Det er også viktig å legge merke til at hjertebetennelse også observeres blant de som har fått covid-19-sykdommen. Og ikke minst skal vi ha med oss at hjertebetennelse etter vaksine ser ut til å generelt være lite alvorlig og kortvarig.

Hvorfor blir noen veldig syke og andre litt syke?

– Dette er et meget interessant spørsmål som jeg ikke har et godt svar på. Det forskes imidlertid på å forstå dette. Det har nok å gjøre med både genetiske faktorer, tidligere immunisering, almenntilstand – og helt andre faktorer. Og det er ganske sikkert en kompleks sammenheng mellom dem. Men det er jo også slående hvor store forskjeller det er på hvor mye vi reagerer på selve vaksinene; og at disse reaksjonene ikke nødvendigvis gir noen direkte pekepinn på hvor godt beskyttet vi blir.

Hvor vanlig er det å få long-kovid?

– Dette må vi nok få litt mer tid på oss før vi kan si noe klart om. Husk at vi bare så vidt er ute av pandemien. Det er vel heller ikke helt klart akkurat hva som definerer long-kovid.

  • Du kan lese mer om hva som skjer i kroppen under long-covid  i denne saken fra Forskning.no

Er vaksinene modifisert underveis i pandemien – inneholdt dose tre en annen “formular” enn dose en?

– Ja, de er oppdatert underveis, for å fungere bedre mot de nye og muterte virus-variantene. Dette er også en av de virkelig store nyvinningene med mRNA-teknologien; det går utrolig raskt å oppdatere og få godkjenning av vaksinene når det trengs. Og vi vet at alle virus muterer – raskt. Det fine er at det er bare akkurat mRNA-delen som trenger å endres bittelitt. Alt det andre kan beholdes uendret. Det er litt som å gjøre en oppdatering av et program på PC’en – du trenger jo slett ikke å endre selve den fysiske PC’en. Det vi ganske sikkert kan forvente med fremtidige vaksiner, er at de er multivalente, dvs. inneholder komponenter som immuniserer mot flere varianter – og kanskje også flere virustyper – allerede fra start.

Hvor lenge varer vaksinen?

– Igjen, vi må la det gå mer tid før vi får et endelig svar på dette. Det vi helt klart har sett, er at beskyttelsen mot infeksjon avtar relativt raskt, men at beskyttelsen mot alvorlig sykdom og død holder seg meget godt.

Trengte vi vaksiner, egentlig? Kunne vi ikke bare holdt avstand en stund til, inntil viruset døde ut av seg selv?

– For å svare på dette spørsmålet, er det nyttig å se på det som skjer i Kina nå. Kina har kjørt en knallhard linje på å isolere de som har blitt smittet for å unngå spredning. De har også vaksinert befolkningen, men stort sett med egenproduserte vaksiner som ikke er mRNA-baserte. Denne isolerings-politikken har vist seg å ha veldig negative effekter på økonomien, og når de nå åpner opp igjen får de store smitteutbrudd med mange dødsfall. Så det ser ut til at de bare har utsatt problemet.

Bør vi ta dose fire, eller er “faren over” for de av oss som har god helse i bunn?

– Her vil jeg først og fremst henvise til helsemyndighetene; deres råd er stort sett alltid gode og vel begrunnet. Men at tre doser gir bra beskyttelse for de fleste av oss, tror jeg det er enighet om.

Hva har mRNA-teknologien medført av medisinske framskritt ut over kovid-vaksinene?

– Det er veldig spennende og artig å jobbe i mRNA-feltet om dagen; det publiseres lovende resultater i store tidsskrifter hver eneste uke. To konkrete eksempler er en influensavaksine som beskytter mot alle kjente influensavarianter i en dyremodell, og en  klinisk studie som tester en kreft-vaksine på mennesker. Det er Merck og Moderna som nå ser på virkningen av vaksinen basert på mRNA i kombinasjon med såkalt immunterapi. Resultatene viser at dette gir vesentlig (44%) redusert risiko for død og tilbakefall, sammenlignet med immunterapi alene. Jeg tror fullt og fast på at mRNA kan komme til å revolusjonere hvordan vi behandler en rekke sykdommer.