Fiskeredskaper og garn ender ofte som plastavfall. Foto: Fjellfrosk Media/Dsolve

Forskere vil gi nytt liv til havbruksplasten

Fiskeri og havbrukssektoren er storforbrukere av plast. Et nytt forskningsprosjekt finne ut hvordan plasten kan bli til nye produkter.

Det meste av plasten som finnes i havet kommer fra fiskeri- og havbrukssektoren. Plastredskapene som brukes i denne bransjen kan inneholde mange ulike komponenter og kjemikalier; tau kan bestå av plast med metalltråd, nett kan bestå av plast belagt med kobber for å hindre begroing, andre redskaper kan inneholde bly for å holde seg under vannoverflata. For å nevne noe.

Dette gjør det forholdsvis komplisert å resirkulere plast fra fiskeri og havbrukssektoren. I prosjektet Shift Plastics skal SINTEF og Vestlandsforskning undersøke tekniske utfordringer og muligheter knyttet til dette.

Fra makro til mikro

En viktig del av prosjektet er også å finne beste praksis for gjenvinning og sirkulær bruk av plastavfall i dag: Et bredspektret forskningsteam skal undersøke mulighetene for innsamling og sortering, se på kjemisk sammensetning av plastavfallet – og identifisere hva som kan bli til hvilke høykvalitetsprodukter i gjenbrukssammenheng.

Utslitt tau av plast fra fiskeri. Dette er en stor kilde til mikroplast i havet. Foto: SINTEF

Et annet nøkkelspørsmål er å finne ut om biologisk nedbrytbar plast kan brukes i det som kalles problematiske fiskeredskaper, altså redskaper som kan resultere i å fortsette å fiske i lang tid, selv om de har kommet på avveie. 

– Med unntak av fiskegarn og krabbefeller laget av biologisk nedbrytbare materialer, er  det ikke gjort slik forskning på redskaper til fiskeri og havbrukssektoren tidligere, sier Christian Karl i SINTEF. Han leder arbeidet med materialanalyse samt kartlegging av resirkuleringsmulighetene.

Ambisiøst prosjekt med mange deltakere

– Dette er et ganske ambisiøst prosjekt der målet er å finne nye helhetsløsninger som kan bidra til en sirkulær økonomi for produkter i fiskeri og havbruksnæringa. Dette omfavner alt fra teknologiske løsninger til med anbefalinger til livsløpsanalyser, politikkutforming og ikke minst hvordan ny industri kan etableres som et resultat, sier prosjektleder Hans Jacob Walrum i Vestlandsforskning.

Til sammen deltar sju forskningspartnere med ekspertise innenfor teknologi, politikk og sirkulære verdikjeder, samt 20 industripartnere og offentlige instanser. Prosjektet varer fra starten på 2021 til medio 2025og har en økonomisk ramme på 16,2 millioner norske kroner.

Dette er samarbeidsprosjektene til Shift Plastics:

SHIFT-PLASTICS skal samarbeide tett med tre andre prosjekter, som utreder problemene knyttet til håndtering av plast til fiskeri- og havbrukssektoren. Prosjektet CiVaCh utvikler i samarbeid med SINTEF effektive og kortreiste verdikjeder for å øke gjenvinningen av plastavfall  fra havbruksnæringen. 

Prosjektet Veier til bærekraftig post-forbrukerplast i akvakultur, POCO-plast, forsker på muligheter og barrierer for bedre gjenbruk av hardplast fra akvakultur.

Det tredje prosjektet er et såkalt "Senter for forskningsbasert innovasjon"; Dsolve– Bionedbrytbar plast til marine applikasjoner og ble startet i 2020. Senterets mål er å erstatte tradisjonell plast som brukes i spesifikke utstyrsapplikasjoner med nye biologisk nedbrytbare materialer.  

Både SINTEF Industri, SINTEF Ocean, SINTEF Digital og SINTEF Helgeland samt partnere fra NTNU deltar i den tverrfaglige satsingen på plasthåndtering.