Investeringer i klimatiltak er billigere enn å reparere
Det koster mindre å investere i tiltak for å nå 1,5 gradersmålet enn å reparere klimaskader i etterkant. Faktisk er 100 kroner brukt 500 kroner spart.
Klimainvesteringer går heller ikke ut over velferden, viser en fersk analyse. Så hva venter vi på? Vi har nemlig dårlig tid. Skal 1,5-gradersmålet nås, må energisystemet i Europa være tilnærmet utslippsfritt alt i 2040, viser den samme analysen, som kommer fra forskningsprosjektet Open ENTRANCE. EU og Norges mål om å være klimanøytrale først i 2050 er dermed ikke ambisiøst nok.
Klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik sist høst holdt fast på 1,5-gradersmålet. Samtidig har mange land og regioner en ambisjon om å kutte det meste av sine utslipp innen 2050, inkludert Norge og EU.
Men selv EU, en pådriver for utslippskutt, må øke tempoet i omstillingen om vi skal klare å nå 1,5-gradersmålet, ifølge forskningsprosjektet der Technische Universität Berlin og SINTEF er deltakere. Vi har laget ulike scenarioer Europa kan velge for å nå klimamålet vi har satt oss.
- Les mer om fagområdet Energisystemer
Å bli klimanøytral først i 2050, vil altså ikke være nok – da vil temperaturøkning være over 2 grader. Ut fra scenarioene forskningsprosjektet har sett på, vil det koste kun 5 prosent mer å gjøre tiltak for å nå 1,5-gradersmålet enn 2-gradersmålet. Men en slik investering vil spare oss for 30 prosent klimautslipp. Utslipp koster, ikke bare for miljøet, men også i form av sosiale kostnader.
Utregningene viser at for hver hundrelapp vi bruker på klimatiltak, så unngår vi 500 kroner i ødeleggelser.
I kappløpet om å nå 1,5-gradersmålet blir omstillingsevne og investeringstempo den aller viktigste utfordringen. Vi har vist det lønner seg. Hva venter vi på?
I analysene har vi sett på det totale energisystemet i Europa. Altså kraftsektoren pluss energi til oppvarming, til transport og til bruk som innsatsfaktor i industri. Analysene er gjort land for land, og ut fra hva som er mest kostnadseffektivt for Europa som helhet.
Hovedkonklusjonen er at svært mye må gjøres de nærmeste årene: nesten alle utslipp fra energisystemet må være fjernet allerede innen 2040 for å nå 1,5-gradersmålet.
Vi ser også at kraftsystemet i Europa må være utslippsfritt allerede i 2035. Hvordan kan vi få til dette? Den fornybare kraftproduksjonen må økes kraftig fram mot 2040, samtidig som fossil kraft må fases ut.
Europa trenger hele 75 prosent mer kraft sammenlignet med 2018 for å kunne elektrifisere sektorene transport og varme. Dette vil hovedsakelig komme fra vind- og solkraft, pluss tilhørende energilagre som kan brukes når det er overskyet/mørkt eller vindstille. Samtidig er vi avhengig av å kunne flytte noe av energiforbruket i tid.
Scenarioene viser også at minst halve varmebehovet i bygninger må dekkes fra varmepumper alt i 2035. En formidabel endring på få år. I mange land brukes hovedsakelig gass til oppvarming, og varmepumper dekket bare 14 prosent av behovet i EU i 2021. I tillegg må minst halvparten av europeiske passasjerbiler være elektriske allerede i 2030. I 2020 gjaldt dette kun 0,4 prosent av EUs 250 millioner passasjerbiler. I Norge ligger vi bedre an på dette området, siden 21 prosent av alle personbiler var elektrisk i 2022 (ssb.no), men vi har fortsatt en vei å gå her.
Scenarioene viser også at minst halve varmebehovet i bygninger må dekkes fra varmepumper alt i 2035. En formidabel endring på få år.
Er dette mulig å få til? Det er svært ambisiøse mål, men de er mulige å nå – dersom vi akselererer tiltakene i dag. Vi har tidligere presentert forskningsresultatene for medlemmer i EU-parlamentet – dette er tall og scenarioer som er nyttige for politikere, både i Norge og resten av Europa, når veivalg skal tas. Den åpne analysemodellen som er utviklet i prosjektet, er også nyttig for å se på andre mulige scenarioer for utvikling av energisystemet i Europa.
Svarene vi har fått gjennom denne forskningen er et klart signal til politikere, næringslivet og befolkningen om at velprøvde teknologier blir sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet.
I kappløpet om å nå 1,5-gradersmålet blir omstillingsevne og investeringstempo den aller viktigste utfordringen. Vi har vist det lønner seg. Hva venter vi på?
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv
.png){kind=link}