Hva skjer når en rørledning blir truffet av en ankerkjetting eller bunntrål fra en fiskebåt? En ny metode som kan simulere hva som skjer ved slike sammenstøt, vil kunne spare offshoreindustrien for store beløp.
KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.
Han løste et 127 år gammelt problem. I teorien. Fem år etterpå viser praktiske forsøk at han hadde rett.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Utslippene i skipsfarten må ned – både globalt og lokalt. Beregninger fra SINTEF viser at det finnes mange muligheter til å nå ambisiøse mål.
Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den monteres på ei ferje på Færøyene.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Ved NTNU bygges det små satellitter til havovervåkning. Sammen med droner, og fartøy på og under vann, vil informasjon kunne samles inn på en måte som aldri har blitt gjort før.
I framtida kan intelligente, trådløse bolter i vindmøller eller i romfart, gi beskjed når noe er galt. Dette vil kunne redusere menneskelig skader. I tillegg skal de smarte boltene være rimelige.
En helt ny type oppdrettsanlegg som likner mer på en langstrakt offshore-plattform enn et tradisjonelt oppdrettsanlegg, kan snart møte norske bølger.
Lukkede merder kan løse flere av utfordringene havbruksbransjen sliter med i dag. Men slike konstruksjoner må tåle kraftige bølger – både inni og utenfor. Nå testes teknologien i Skipsmodelltanken ved SINTEF i Trondheim.
Is som legger seg på vindturbiner og solceller er et problem. Men forskere og ingeniører er på sporet av en ny løsning.
Industri og forskere slår seg sammen for å finne ut hvordan de skal bygge offshore vindturbiner på opp mot 200 meters høyde.
Modelltestene av verdens første selvkjørende og elektriske containerskip foregår akkurat nå i Skipsmodelltanken. Om halvannet år skal skipet være klart til sjøsetting.
Norge satser på å være først ute med å ta i bruk ubemannede skip. Det vil gjøre skipstransporten grønnere, billigere og mer fleksibel.
Roboten ligner mest av alt en kjempeslange som snor seg gjennom vannet. Men denne slangen skal hjelpe til på store havdyp.
Fiskerne har landets farligste yrke. Nå skal de, i likhet med flyverne, få mulighet til å trene i en simulator.
Bedrifter som satser på forskning greier seg langt bedre i krisetider. De selger rett og slett mye mer.
Forskere fra Norge og Singapore samarbeider for å kunne bygge byer på havet og universitet under bakken.
