Om få år kan skipene 3D-printe sine reservedeler
Se for deg et skip som opplever motorhavari – midt i Atlanteren. Den ødelagte delen kan erstattes, men lageret befinner seg i London. Derfor vil forskere heller 3D-printe delen på skipet.
Se for deg et skip som opplever motorhavari – midt i Atlanteren. Den ødelagte delen kan erstattes, men lageret befinner seg i London. Derfor vil forskere heller 3D-printe delen på skipet.
Undervannsroboter som styres fra land eller opererer autonomt, testes nå i Trondheimsfjorden. Det er et viktig steg for å modernisere norsk offshoreindustri, og vil også spare miljøet.
Hvordan navigerer egentlig skip? En populær lærebok gir deg svarene.
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Kraftige stormer kan føre til høye, brytende bølger som kan smelle inn i plattformer og vindturbiner med voldsom kraft. Forskere ved NTNU og SINTEF studerer oppførselen til konstruksjoner utsatt for slike bølgeslag. Målet er økt sikkerhet til havs.
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.
Verden snuser på muligheten for å gjøre skipsfarten utslippsfri ved hjelp av gjødselråstoffet ammoniakk. Den nye teknologien skal nå testes ut. Lykkes forskerne, vil bonusen bli økt lønnsomhet og mer plass på båten.
Nå kan skipets egne bevegelser brukes til å beregne hva slags bølger det kan vente å støte på.
Antallet cyberangrepsforsøk i maritim sektor økte med rundt 400 prosent i første del av koronapandemien, viser en omfattende kartlegging fra SINTEF.
Hva må til for at det skal være trygt å sende et fartøy uten mannskap til sjøs? Hvordan skal fartøyene oppdage en kajakkpadler eller en fritidsbåt som roter seg inn i kursen til det førerløse fartøyet? Det skal et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI AutoShip, finne svar på.
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
Forskere gir nå sine råd i en ny rapport. Målet er å hjelpe industrien med å utforme en kystinfrastruktur og sikre at teknologiske løsninger ikke skader miljøet.
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Energikrevende opphugging, eller etterliv som ruiner, venter sokkelens betongplattformer når de pensjoneres. Bør de ikke få høste mat og grønn energi i stedet?
Hva skjer når en rørledning blir truffet av en ankerkjetting eller bunntrål fra en fiskebåt? En ny metode som kan simulere hva som skjer ved slike sammenstøt, vil kunne spare offshoreindustrien for store beløp.
KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.
Han løste et 127 år gammelt problem. I teorien. Fem år etterpå viser praktiske forsøk at han hadde rett.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Utslippene i skipsfarten må ned – både globalt og lokalt. Beregninger fra SINTEF viser at det finnes mange muligheter til å nå ambisiøse mål.
Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den monteres på ei ferje på Færøyene.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.