Litt hydrogen kan starte grønne ammoniakkmotorer

Det trengs bare sju-åtte prosent hydrogen for å antenne ammoniakk i motorer. Det kan gi skipsfarten grønnere horisonter.

researcher at NTNU, Duc Duy Nguyen and David Emberson. Photo
Ammoniakk blir stadig mer populært i skipsfarten som et klimavennlig alternativ til petroleumsbasert drivstoff. Men vanligvis kreves det et tennstoff som ikke er karbonfritt. Forskerne Duc Duy Nguyen og David Emberson har undersøkt hvordan effektiv bruk av hydrogen kan være nøkkelen til å utnytte ammoniakkens potensial. Foto: Wil Lee-Wright / NTNU

Kortversjonen

  • Skipsfarten står for nesten 3 prosent av de årlige CO₂-utslippene. Målet er å redusere utslippene med 50 prosent innen 2050, sammenlignet med 2008-nivået.

  • Ammoniakk er et karbonfritt drivstoff som regnes som et aktuelt alternativ til dieselmotorer på skip.

  • Ammoniakk krever relativt høy temperatur for å antennes. Motorer som går på ammoniakk, trenger derfor vanligvis et tennstoff.

  • Tennstoffer som kullgass, diesel og biodrivstoff tilfører karbon til forbrenningsprosessen, mens hydrogen er karbonfritt.

Oppsummeringen er laget av forfatteren. Utslippstallene er hentet fra International Maritime Organization (IMO), FNs sjøfartsorganisasjon, som regulerer den internasjonale skipsfarten.

– Ammoniakk ble først brukt som drivstoff under andre verdenskrig, da det var vanskelig å få tak i bensin, forklarer David Emberson, førsteamanuensis ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.

– Det var egentlig en ganske sprø idé, fordi ammoniakk er en svært giftig gass.

Mens drivstoffmangel drev fram utviklingen av ammoniakkmotorer på 1940-tallet, er det i dag behovet for utslippsfri framdrift som inspirerer til en ny æra.

Gnisten som skal til

Ammoniakk er et karbonfritt drivstoff som ikke gir utslipp av karbondioksid under bruk. Men det er vanskelig å antenne og brenner dårlig alene.

belgiske busser under krigen. Photo

En flåte med belgiske busser kjørte under krigen på en blanding av ammoniakk og kullgass. Foto: Kroch 1945

For å drive en motor med ammoniakk må vi derfor vanligvis bruke et annet drivstoff for å få forbrenningen i gang. Slike motorer kalles dual fuel-motorer, eller motorer med to drivstoff.

Kullgass, biodrivstoff og diesel har blitt brukt for å få ammoniakken til å antenne. Men alle har sine egne ulemper og kostnader. Under andre verdenskrig ble en flåte belgiske busser bygget om for å gå på ammoniakk, men blandingen måtte inneholde så mye som 40 prosent kullgass for at drivstoffet skulle brenne.

Når vi bruker slike tenningsdrivstoffer, introduserer vi karbonutslipp igjen. Det svekker argumentene for ammoniakkmotorer i dagens marked.

Forskerne ønsket derfor både å redusere andelen tenningsdrivstoff og å erstatte det med et karbonfritt alternativ.

Viking Energy skip. Photo

Viking Energy er et norsk forsyningsskip som betjener Equinors offshoreplattformer. Skipet gjennomgår en omfattende ombygging for å få installert en dual-fuel-motor som kan gå på ammoniakk, med marin dieselolje som pilotdrivstoff. Foto: Peter Tubaas / Equinor

Ammoniakkmotorer med netto nullutslipp

Emberson har tidligere undersøkt hvordan vi kan redusere mengden tenningsdrivstoff i et system med to drivstoffer. Med tilsvarende metoder har han og forskergruppen nå undersøkt hvordan hydrogen kan brukes til å antenne ammoniakk i en motor.

Hydrogen er også et karbonfritt drivstoff og kan produseres fra selve ammoniakken.

Forskningen tyder på at det bare trengs sju–åtte prosent hydrogen for å antenne ammoniakken, dersom hydrogenet tilføres på riktig måte.

Fremtidens maritime teknologi

Resultatene kan få stor betydning for hvor godt egnet teknologien er for maritim bruk.

– Realiteten er at det er i skipsfarten vi sannsynligvis kommer til å fortsette å bruke motorer og forbrenne drivstoff lengst, sier Emberson.

David Emberson. Photo

David Emberson er førsteamanuensis ved Institutt for marin teknikk ved NTNU. Han forsker på hvordan skipsfarten kan gå over til drivstoff med lave eller ingen karbonutslipp. Foto: Wil Lee-Wright / NTNU

– Vi er opptatt av hvordan vi kan få sektoren over på drivstoff med lave eller ingen karbonutslipp.

Skipsfarten står for omtrent 12 prosent av de samlede utslippene fra transport på verdensbasis.

For å redusere utslippene med 50 prosent innen 2050, sammenlignet med 2008-nivået, slik det er vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), må alternative drivstoff tas i bruk i stor skala som erstatning for diesel i skipsmotorer.

Ammoniakk blir stadig mer populært i skipsfarten som et klimavennlig alternativ til petroleumsbasert drivstoff. Men ammoniakkmotorer bruker vanligvis et tennstoff som ikke er karbonfritt.

Bruk av hydrogen som tennstoff

– Hydrogen er svært vanskelig å komprimere, lagre og transportere. Det er én ting å ha en beholder med et trykk på 700 bar i en hydrogendrevet bil, som Toyota Mirai, men å bruke samme løsning på et skip av en viss størrelse er i praksis svært vanskelig, forklarer Emberson.

Hydrogen kan imidlertid brukes som et karbonfritt tennstoff i en ammoniakkmotor.

Forskerne undersøkte metoder for å antenne ammoniakken med minst mulig hydrogen. Forbrenning av hydrogen gir ikke karbonutslipp, men kan føre til utslipp av nitrogenoksider, som er svært skadelige for miljøet. Hydrogen må dessuten lagres under svært høyt trykk og er svært eksplosivt. Bruk av hydrogen til sjøs byr derfor på betydelige lagringsutfordringer.

Ammoniakk er giftig, men kan lagres ved et langt mer moderat trykk. Det er ikke eksplosivt, gir mer energi per liter og egner seg bedre til langdistanseskipsfart.

Ved å bruke en liten mengde hydrogen til å antenne ammoniakken kan vi kombinere de viktigste fordelene ved de to drivstoffene.

Spalting av ammoniakk

Ammoniakk (NH₃) består av ett nitrogenatom bundet til tre hydrogenatomer. Ammoniakk kan vi derfor se på som en kjemisk måte å lagre hydrogen.

Hydrogenet kan frigjøres ved å «spalte» ammoniakken, det vil si å skille den i hydrogen og nitrogen. Denne prosessen kan foregå om bord på skipet, slik at vi slipper å transportere store mengder av det flyktige og eksplosive drivstoffet hydrogen.

Emberson mener at teknologien til og med kan ettermonteres i enkelte motorer.

– Spalting av ammoniakk er en mulighet, men prosessen krever også energi. Derfor er det viktig å redusere energibehovet til spaltingen, forklarer han.

I forskningen undersøker Emberson direkteinnsprøyting. Drivstoffet sprøytes da direkte inn i forbrenningskammeret i stedet for å blandes med ammoniakken i innsugningssystemet. Dette skiller forskningen fra arbeidet ved andre laboratorier og fra dual fuel-motorene som allerede er i bruk.

figure / graph

Forskerne må kontrollere en rekke variabler for å finne de optimale antenningsforholdene. Dette omfatter blant annet bruk av flere bildeteknikker for å dokumentere hvordan flammen oppfører seg inne i motoren.

Flammekastere i forkammeret

Duc Duy Nguyen er doktorgradsstipendiat ved Institutt for marin teknikk og medforfatter av forskningsartikkelen. Han forklarer at kjernen i forskningen er å få drivstoffinnsprøytingen til å fungere riktig og samtidig utvikle metoder for å registrere prosessen.

gif

Høyhastighetsfotografering av varme hydrogengass-stråler.

– Hvis du har et virkelig stort bål som du skal tenne, må du lage noen små gnister med svært høy intensitet og mye energi, sier Nguyen.

– Det samme gjelder i det lille rommet i et forkammer. Her tilfører vi hydrogen. Så lite som mulig.

Små mengder hydrogen sprøytes inn i et lite forkammer i motoren, der hydrogenet antennes av en tennplugg. Flammer skyter deretter ut fra forkammeret og antenner ammoniakken i resten av motoren, omtrent som små flammekastere.

Forskerne arbeider med å finjustere plasseringen av dysen og dimensjonene på hullene. De justerer de små «flammekasterne» for å oppnå størst mulig effektivitet og har utviklet avanserte metoder for å dokumentere prosessen.

Duc Duy Nguyen. Photo

Stipendiat Duc Duy Nguyen, som tidligere har jobbet ved Clean Combustion Research Center ved KAUST i Saudi-Arabia. Foto: Wil Lee-Wright / NTNU

36 000 bilder i sekundet

Ved hjelp av avansert høyhastighetsfotografering har forskerne finjustert mengden drivstoff som trengs.

– Når en motor går, kan vi vanligvis ikke se hva som skjer inne i den, sier Nguyen.

– Men med de optiske metodene vi bruker her, kan vi se inn i motoren og forstå de grunnleggende prosessene i ammoniakkforbrenningen.

illustration

En illustrasjon av kameraoppsettet som Emberson og kollegene brukte for å fange det nøyaktige øyeblikket da hydrogenet antenner ammoniakken.

Nguyen bruker to forskjellige kameraer. Det første er et høyhastighetskamera som registrerer lys og kan ta 36 000 bilder i sekundet. Det fanger opp det synlige lyset fra den kjemiske reaksjonen og dokumenterer forbrenningen i detalj.

Det andre er et kjemiluminescens-kamera, som registrerer fenomener som er usynlige for det blotte øye.

– Det er mange variabler som må kontrolleres, sier Nguyen.

– Det handler ikke bare om hvor mye ammoniakk og hydrogen som skal sprøytes inn. Det handler også om når. Vi endrer tidspunktet for innsprøytingen og tenningen, avhengig av om stempelet er på topp eller i bunn.

Uutforsket farvann

Anders Valland, photo.

Anders Valland, SINTEF.

Anders Valland er forskningsleder ved SINTEF Ocean og har fulgt forskningen.

– David Emberson og teamet hans arbeider med dette i vårt laboratorium for maritime energisystemer. Vi samarbeider med ham om en rekke interessante problemstillinger, sier Valland.

– Det er fortsatt et stykke igjen. Resultatene forutsetter at ammoniakken spaltes om bord underveis i prosessen. Dette er en teknologi under utvikling, og bruken kan dessuten bli påvirket av regelverk for hydrogen som drivstoff.

Slike regler er ennå ikke på plass, forklarer Valland.

NTNU og SINTEF er begge partnere i HYDROGENi, et norsk forskningssenter som støtter overgangen til hydrogen som energikilde. Ammoniakkmotorer regnes som en viktig teknologi for å redusere karbonutslippene fra maritim virksomhet.

– Ammoniakkmotorer er kanskje ikke den perfekte løsningen, men vi kommer sannsynligvis til å se dem brukt på enkelte områder, forklarer Emberson.

– Vi har ennå ikke funnet gode løsninger for produksjon, distribusjon og bunkring av drivstoffet. Sikkerheten om bord og mulige utslipp av nitrogenforbindelser er også bekymringer. Det samme gjelder konsekvensene for vedlikehold og motorenes levetid.

Fortescue Green Pioneer ship. photo

Fortescue Green Pioneer ble i 2024 verdens første havgående fartøy som demonstrerte vellykket forbrenning av ammoniakk i skipsmotorer med to drivstofftyper (dual-fuel). To av skipets fire motorer ble modifisert for å kunne gå på en blanding av ammoniakk og diesel. Dette er et viktig bevis på at ammoniakk kan brukes som drivstoff i skipsfarten, men det gjenstår fortsatt spørsmål om hvor stabil teknologien er. Foto: Fortescue

Slutt på ammoniakkbussene

De belgiske bussene som gikk på ammoniakk under andre verdenskrig, ble tatt ut av drift etter krigens slutt. Da falt dieselprisene, samtidig som tilgangen på petroleum økte.

– Det var det gamle systemet som vant til slutt, sier Emberson.

–  Utfordringen i dag er å sørge for at vi utvikler alternativer som er mer attraktive, og som kan yte like godt eller bedre.

Ducduy Nguyen, James W. G. Turner, David Robert Emberson; Lean Ammonia Combustion in an Optically Accessible Combustion Chamber Using Hydrogen Jet Ignition. Energy Fuels13 August 2026; 40 (32): 17848–17863. https://doi.org/10.1021/acs.energyfuels.6c02691