Nytt nødsleputstyr gjør at redningshelikopterne kan fly lenger og i dårligere vær

Når skip trenger hjelp, er det ofte dårlig vær og krevende redningsforhold. Da er det viktig å stabilisere skipet og slepe det til en trygg havn. Nå har SINTEF sammen med flere andre partnere utviklet et nytt og forbedret nødsleputstyr, som både er lettere og mindre enn tidligere.

– Vi er i ferd med å etablere en ny kapabilitet i statlig beredskap. Vi skal trene opp personell til å gå om bord i et forlatt fartøy og få festa slep. Det er en kompetanse vi ikke har hatt i Norge tidligere, så dette betyr mye, sier Kjetil Aasebø.

Han er avdelingsleder i operasjon og samordningsavdelingen i miljøberedskap hos Kystverket og har fagansvaret for den statlige slepeberedskapen.

Redningshelikopteret SAR Queen og Kystvaktskipet er med på øvelsen utenfor Lofoten i mars i år. Foto: Kay Fochtmann VIS MER

– Det nye utstyret er spesialtilpasset til dette formålet. Vi har ikke hatt tilsvarende utstyr før. Med gammelt utstyr er det en mye mer krevende operasjon, legger Aasebø til.

I 2028 trer nye, strengere regler for nødslep i kraft. Spesielt gjelder dette store skip på over 20.000 bruttotonn.

Hvert år driver nemlig mellom 140-170 skip i norske farvann mens de venter på berging. De mest alvorlige hendelsene er skip som driver ukontrollert mot land og grunnstøter. Et helt nytt nødslepsystem ble tidligere i år testet utenfor Lofoten.

Midt under øvelsen kom det inn en ekte Mayday-melding. Et bulkskip på vei fra Russland til Colombia hadde fått motorstans og drev ute i Norskehavet.

Nytt utstyr gjør det lettere å berge

Når uhellet er ute, må redningsaksjonen komme raskt i gang.
– Utstyret som skal brukes må være enkelt å håndtere og samtidig tåle kreftene det blir utsatt for, sier seniorrådgiver Ørjan Selvik i SINTEF Ocean som ledet kriseøvelsen.

Å få overført en slepeline fra ett fartøy til et annet kan være vanskelig. Hvis det havarerte skipet er forlatt er det ingen som kan ta imot og fortøye slepet om bord. Hvis fortøyningsdekket er overbygd, er det ingen steder ‘å skyte’ slepet. Skipet som har kommet havaristen til unnsetning har kanskje heller ikke riktig utstyr med seg. Ofte skjer redningsarbeidet under svært tøffe værforhold.

– Når lasten blir hengende utenfor, kan ikke helikopteret fly like langt og i like dårlig vær. Det nye slepesystemet veier 75 kilo kan tas med inn i selve helikopteret.

Da kan eneste utvei være å frakte slepet i helikopter. Nødslepeutstyret har hittil vært ekstremt tungt og kan veie opp mot ett tonn. Det gjør det vanskelig å frakte. Derfor har slike slep blitt fraktet i sekker under helikopteret.

– Når lasten blir hengende utenfor, kan ikke helikopteret fly like langt og i like dårlig vær. Det nye slepesystemet veier 75 kilo kan tas med inn i selve helikopteret, sier SINTEF-forskeren.

Partnerne i prosjektet EMTOW har i samarbeid utviklet både nytt utstyr og nye håndteringsmåter som gjør det enklere å overføre slepeutstyret. Foto: Kay Fochtmann VIS MER

Det nye utstyret består av et lettere slep og en spesiallaget veske, en såkalt helibag. Slepet pakkes i bagen for enklere å kunne fraktes inn i helikopteret og bæres rundt på skipet.

Krevende operasjon under tøffe forhold

Under øvelsen i Lofoten er det Cruiseskipet M/S Spitsbergen som har havnet i ‘havsnød’. Skipet er på en syvdagers seilas mellom Tromsø og Lofoten med 220 passasjerer om bord. Kystvaktskipet KV Barentshav er allerede på plass. Redningshelikopteret SAR Queen tar med seg det nye utstyret og sirkler deretter over cruiseskipet. Så fires redningsmann og utstyr ned på skipet.

–  Når utstyret er trygt på dekk, bærer mannskapet helibagen ned på fortøyningsdekket og legger ut slepet. Totalt tar det kun ti minutter, opplyser Selvik.

Dyrebare minutter, om det hadde vært alvor.

Helibagen har alt redningsmannskapet trenger og veier bare 75 kilo. Fra venstre: Ørjan Selvik, SINTEF, Eirik Homlong, OTS, Cato Bakke Nilsen, Bergen Brannvesen og William Terøy, Kystvakten.  Foto: Eivind Lona. VIS MER

På en annen kant av landet er det samtidig ramme alvor. Bulkskipet LMZ Pluto har fått maskinstans vest for Haltenbanken. Besetningen blir evakuert via helikopter, men skiper ligger igjen og driver med bølgene. Kystverket følger situasjonen tett og gjør løpende beregninger av skipets drivbane, med et system som også er utviklet av SINTEF.

–  Når utstyret er trygt på dekk, bærer mannskapet helibagen ned på fortøyningsdekket og legger ut slepet. Totalt tar det kun ti minutter.

Tilbake til øvelsen i Lofoten gjøres luftkanonen klar til å skyte slepet over fra cruiseskipet til Kystvaktskipet, som er klar til å taue skipet.

Kaptein på M/S Spitsbergen, Marius Fjellvær, følger operasjonen nøye.

–Det er utrolig kjekt for oss å få være med på en slik øvelse som gjennomføres hele veien fra a til å. Og med så mange involverte parter, sier Fjellvær.

Det er ikke uvanlig at det trenes på mulige hendelser, men øvelsene er ofte teoretiske. Denne mars-dagen er det en fullskala realistisk øvelse med en rekke involverte som gjennomføres.

Lett slep som tåler store krefter

Nødslepet må tåle store krefter fra skip og sjø når det skal slepe eller stabilisere et fartøy på mange tusen tonn i grov sjø. Offshore & Trawl Supply (OTS) utenfor Ålesund har utviklet selve tauet.

–Tauet er laget av en veldig lett og sterk fiber, i tillegg er det modulbasert. Dermed blir det enklere å ta med inn i helikopteret og bære rundt på skipet, sier Eirik Homlong, Chief Technical Officer hos OTS. Foto: Kay Fochtmann VIS MER

Alle enkeltdelene er kjent teknologi, men for dette formålet settes de sammen på nye måter og gir dermed nye løsninger. Lina kan enten skytes over til det havarerte skipet eller kjøres over ved hjelp av en sjødrone.

–De beste innovasjonene er som regel intuitive, sier SINTEFs Ørjan Selvik.

Målene med øvelsen er flere, legger Selvik til.

–En del handler om å se hvordan den nye slepeteknologien fungerer og avdekke hva som kan forbedres ytterligere. I tillegg trenger alle å øve på å foreta nødslep. Vi må få profesjonalisert innsatsen, sier Selvik.

– Øvelser gir alltid nyttig trening. Og det gjør mannskap bedre forberedt hvis noe alvorlig oppstår. Det vil bidra til økt sikkerhet for alle skip i norske farvann, sier Selvik. Foto: Eivind Lona VIS MER

Rett fra øvelse til reell berging

Noen dager etter øvelsen blir spesialtrente mannskaper fra Bergen brannvesen firet ned på bulkskipet som fikk motorstans ute i Norskehavet for å koble nødslep.

– De mannskapene som trente på øvelsen var de samme som ble firet ned på LMZ Pluto, sier Aasabø i Kystverket.

Mannskapet fester slep til akterenden av LMZ Pluto, som er 190 meter og lastet med kunstgjødsel. På den måten får de kontroll på skipet som har drevet rundt uten mannskap og holder det unna installasjoner på sokkelen.

Den virkelighetstro øvelsen i Lofoten ble brått virkelig da den ekte Mayday-meldingen dukket opp.
– Det var jo akkurat en sånn type case vi øvde på, sier Aasebø i Kystverket.

Selv om utstyret som ble brukt under øvelsen ikke var med på den ekte bergingsaksjonen, hadde mannskapet fått trent og opparbeidet en trygghet seg imellom.

– Vi ser at det nye utstyret har en stor verdi. Det er lett å håndtere og tar liten plass. Nå må det øves så redningspersonell vet hvordan det skal tas i bruk, sier Aasebø.