Gründer Trond Lysklætt foran den nedsenkbare merden i Havbassenget. Foto: Henriette Louise Krogness, SINTEF Ocean
Gründer Trond Lysklætt foran den nedsenkbare merden i Havbassenget. Foto: Henriette Louise Krogness, SINTEF Ocean

Teknologi fra oljebransjen åpner for nytt oppdrettskonsept

Ved hjelp av kjent offshoreteknologi fra oljeindustrien, og en helt ny ide ønsker gründerne i Farmocean-subsea nå å lage utstyr for havbruk til havs. Langt til havs.

Gründerne er ikke i tvil om hvor de vil teste sin nyeste oppfinnelse: En “oppdrettsplattform” der nota er festet mellom stengene som holder den på plass. Nå håper de på gode resultater i Havbassenget, så drømmen om den nye merden kan settes ut i livet. 

– For flere år siden testet vi et nytt merdesystem her, parallelt med tester på et helt likt anlegg i full skala uten fisk. Vi gjennomførte de samme testene og fikk nøyaktig de samme resultatene som her i Havbassenget hos SINTEF Ocean, sier Trond Lysklætt, partner i Famocean-subsea.

Men, før noen kan sette opp en over 135 meter bred og 135 meter lang installasjon til havs, er det lurt å teste om alle beregninger og tegninger faktisk tåler de røffe værforholdene som råder i åpent hav.

Modellforsøk i røffe bølger

Det forskerne undersøker i testene er kreftene som påvirker nota inn mot fagverkene, eller beina om du vil, i forskjellige sjøtilstander.

Den bunnfaste og nedsenkbare merden baserer seg på jack-up-teknologi fra oljeindustrien. I dårlig vær skal plattformdekket heves over bølgene – mens noten senkes for å beskytte fisken. Å finne ut hvordan nota oppfører seg i forskjellige bølgehøyder under varierende forhold blir avgjørende.

– Oppsettet er en nedskalert modell som er 35 ganger mindre enn i fullskala, vanndypet er 130 meter og nota er testet på forskjellige dybder med forskjellige bølgeretninger, sier SINTEF-forsker Yngve Lilleeng Jenssen.

I denne videoen kan du se hvordan merden klarte seg i testene hos SINTEF.