Bakterier kan gjøre laks friskere
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Det er nesten ingen grenser for hvor mye data vi kan samle inn og ta vare på i 2023. Men hva kan vi bruke informasjonen til, og hvordan får vi tilgang på det dataene kan fortelle oss?
Fiskeri og havbrukssektoren er storforbrukere av plast. Et nytt forskningsprosjekt finne ut hvordan plasten kan bli til nye produkter.
Det totale verdiskapingsbidraget fra havgående fiskeflåte i Norge var i fjor på på 32,8 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Båten er spekket med ny teknologi som kan bli starten på et helt nytt bunnfiske. Nå setter Arctic Pearl, som er verdens første og eneste i sitt slag, kursen mot Barentshavet for å plukke delikatessen haneskjell.
Nå har forskere sett på hvordan man kan optimalisere det funksjonelle og estetiske uttrykket på verdens første fullelektriske hurtigbåt. Målet er å få passasjerene til å velge fossilfritt.
Det har forskere nå lykkes å bevise. Den nye kunnskapen vil gi oss bedre dyrevelferd under fangst, samtidig som kvaliteten på makrellen heves.
Hva er folks holdninger til mat, bærekraft, nye matvarer og tilsetninger i maten? Forskere har fått en del svar.
Hvilke organismer vil overleve og hvilke vil bukke under når klimaet endrer seg? En liten fiskelarve har gitt overraskende innsyn i hvordan hjernen reagerer når temperaturen stiger.
Modellforsøk av oppdrettsanlegg i basseng har gitt oss ny innsikt: De tekniske kravene til bransjen holder ikke mål. Rømningssikkerheten skal bli bedre med ny teknisk standard.
Kunstig intelligens kommer til nytte under vann når SFI Exposed og SINTEF utvikler løsninger for å øke sikkerheten i fiskeoppdrett under røffe forhold.
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Sikkerhetsforskere i SINTEF etterlyser en mer helhetlig tankegang om risikoen i havbruksnæringa.
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
Snart kommer “sorteringsautomaten” som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Et flytende laboratorium bestående av to selvdrevne forskningsbøyer skal undersøke livet i Trondheimsfjorden og teste ut ny havforskningsteknologi. Utstyret forsyner seg selv med strøm, og krever ingen fast bemanning.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Taredyrking kan bli et viktig klimatiltak. Løsningen krever ingen avanserte teknologier for lagring av CO2-en som bindes, men kan bli like effektiv som Langskip.
Neste uke møtes næringsliv, politiske partier, forskere, statlige etater, organisasjoner og media i Arendal – på en arena som stadig blir viktigere. Klima og miljø, vår digitale framtid, bruken av havet, innovasjon, oljens framtid og helse er noen av temaene. Her er noen artikler og podkaster fra Geminiarkivet – som kan belyse noe av det som skal diskuteres.