Forsker på bedre fiskevelferd med sensorfisk
En ny “sensorfisk” måler de fysiske påvirkningene oppdrettsfisken utsettes for under mekanisk avlusning. Resultatene skal gi laksen et bedre liv i oppdrettsmerden.

En ny “sensorfisk” måler de fysiske påvirkningene oppdrettsfisken utsettes for under mekanisk avlusning. Resultatene skal gi laksen et bedre liv i oppdrettsmerden.
Regjeringen vil jobbe videre med å realisere Ocean Space Centre i Trondheim. Målet er å sikre samfunnet verdiskaping gjennom å gi norske havnæringer ny kunnskap.
I nettportalen “Bærekraft i havbruk” er fakta om næringas påvirkninger på hav, kyst og samfunn gjort lett tilgjengelig for alle.
Nytt norsk laboratoriesenter kan bane vei for helgrønne hydrogenanlegg som erstatning for dieselaggregater i oppdrettsindustrien, spår SINTEF-forskere.
Oppdrettslaksens fôr består for det meste av soyabønner. Det er mange miljømessige fordeler ved heller å bruke tare som fiskefôr. Men skal det lønne seg, må matindustrien utvikle smartere måter å produsere det på.
Hvorfor blir det manetoppblomstring noen år? Hvor flytter de seg etter de blir voksne? Hvordan påvirkes de av vind- og vannstrømmene? I GoJelly-prosjektet forskes det på manetens liv. Og også på hvordan slimet fra maneter kan benyttes til å fange mikroplast.
Forskere har funnet ut at hoppekrepsen, som er grunnlaget for livet lengre opp i næringskjeden, spiser støv fra gruveutslipp. Nå skal de undersøke hva skjer når maten til fiskeyngelen har magen full av steinstøv.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Den beste forskningsformidleren ble kåret i helga.
NTNU-forskere ville se om flere kjøpte bærekraftig sjømat, ved å merke disse produktene og sette opp skilt i butikkene. Resultatet ble at kunder kjøpte vesentlig mer av all sjømat – også den som ikke var bærekraftig.
Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks synker. Men en rimelig løsning kan gjøre laksen enda sunnere.
Den kan høres futuristisk ut. Men de fleste av oss bruker teknologien allerede, uten å være klar over det. Dette er nemlig små, mekaniske systemer med elementer på godt under en halv millimeter. Norske forskere står bak teknologien som nå “brukes til alt mulig”.
Gjødsling fra matproduksjon er bare en av årsakene til algeoppblomstring og fiskedød.
Mer kunnskap og opplæring innen havbruk er nødvendig for å kunne hente ut mer mat fra havet. Det er også stor mangel på lærebøker og oppdatert fagstoff til bruk i opplæring, viser forskning.
Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.
De stortrives i jobben og er friskere enn folk flest, men er utsatt for skader muskel-og skjelettplager.
En ny undersøkelse kan avsanne myten om at fisk som blir sluppet ut igjen etter fangst, har det greit. Forskning ved Barriererevet i Australia viser at fisk som har vært oppe i luft og blitt fotografert og håndtert av mennesker, blir veldig stresset. Når den slippes ut igjen, svømmer den tregere og kan lettere bli et bytte.
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
Laks med de rette genene plukkes ut til oppdrett for å gi friskest og størst mulig fisk. Men en ny metode kan gi bedre resultater.
I det innovative EU-prosjektet GoJelly tenker forskerne nytt i arbeidet med å løse mikroplastutfordringen: De vil bruke naturen selv til å fange den.
Ved NTNU bygges det små satellitter til havovervåkning. Sammen med droner, og fartøy på og under vann, vil informasjon kunne samles inn på en måte som aldri har blitt gjort før.
Et nytt 3D-kamera avslører hvordan fiskene har det, hvor fort de svømmer og hvor mye de veier. Ved å ta bilder i tre dimensjoner kan fiskerne og fiskeoppdretterne få vite mye mer om fisken.
Museenes naturhistoriske samlinger er ikke nedstøvede pengesluk. Tvert imot kan de være en gullgruve for industrien.