– Neste kapittel i norsk historie handler om å erobre havrommet
70 prosent av Jordas overlate består av vann, og det er i havet mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. NTNU utforsker havdypet med ny teknologi.
70 prosent av Jordas overlate består av vann, og det er i havet mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. NTNU utforsker havdypet med ny teknologi.
“Snillere” fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet.
Et nytt undervannskamera vil se to-tre ganger lengre i havet enn dagens kameraer og måle avstand til objekter. Dette vil lette alt arbeid under vann.
— Å snakke om en femdobling av oppdrettsnæringen nå er en vill tanke, sier professor Jon Olaf Olaussen, og vil redusere en av Norges største næringer.
Hvis vannkraftutvidelsene i Kvina blir realisert, vil den ekstra produksjonen av fornybar energi tilsvare en middels stor vindpark. Samtidig kan Kvina igjen bli ei lakseelv med historisk sus.
Overfisking er en del av klimaproblemet. At vi må endre vanene våre er det liten tvil om, men hva skal vi gjøre, og hvorfor er det så vanskelig?
Fosfor er nødvendig for alt liv. Men det er også en begrenset ressurs som vi sløser med.
Sentrene i Trondheim mottar 860 millioner kroner fra Forskningsrådet.
Røktere på oppdrettsanlegg har selv vært med på å utvikle arbeidsklær skreddersydd for deres våte, vindfulle og rufsete arbeidsforhold. Det resulterte i et helt nytt bekledningskonsept.
Les hvorfor du bør grille sild og makrell i sommer. Her får du også kokkens grilltips.
Framtidas fiskere skal slippe å bruke matfisk som lokkemat. Et duftende, syntetisk agn for linefiske gjør jobben på mer bærekraftig vis.
Hos hovedredningssentralene langs kysten går alarmen ofte. Men hele 95 prosent av varslene er falske. Hvordan kan problemet håndteres effektivt – og trygt?
Har du hørt om metoden som gjør at laksen holder seg fersk en hel måned, uten bruk av kjemikalier?
I debatten om gruvedeponi i Førdefjorden mener bergverksforskere at sjødeponi vil være den beste løsningen. Andre forskere er skeptiske til langtidsvirkningene.
Ved hjelp av 3D-teknologi kan du selv ta turen under vann og svømme rundt med laks.
Et forskerteam følger 50 enkeltfisk i syv måneder for å lære mer om dens liv – og død – i norske fjorder.
Snøkrabbe kan bli en stor eksportvare for Norge. Arten har nylig spredd seg inn i våre nordligste farvann, og er en etterspurt delikatesse på verdensbasis. Men fangsten er krevende. Nå får den tekno-hjelp for å bli lønnsom.
Det er å klart for å bygge verdens første industrianlegg for oppdrett av hoppekreps. Den lille krepsen skal bli yngelfôr til produksjon av berggylt, tunfisk, kveite og andre marine fiskearter.
Et dynamisk posisjoneringssystem, som er kåret til en av Norges største ingeniørbragder, så dagens lys ved NTNU på 70-tallet. Nå får forskningsfartøyet Gunnerus en flunkende ny versjon av posisjoneringssystemet.
Lakselusa er en plage for både fisk og oppdrettere, og økt kjemikaliebruk har ført til store resistensproblemer. Derfor har forskere og industri gått fysisk til verks for å holde lusa unna fisken, med gode resultater.
Oppdrettslaksen har det trangt når den flyttes på. Så trangt at den kan få skader. Men ny teknologi og nye metoder skal bedre fiskens vilkår.
Droner, førerløse biler og selvgående skip. Teknologien er hot innenfor autonomi, men løser ikke nødvendigvis utfordringene i norsk industri.
Nye metoder skal hente ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester. Komponentene skal brukes i helsekost og hudprodukter.
Forskere i Europa skal lage et undervannskamera basert på ny sensorteknologi som både kan se klarere og to-tre ganger lengre i havet enn dagens kameraer.