Falsk alarm, eller…?
Hos hovedredningssentralene langs kysten går alarmen ofte. Men hele 95 prosent av varslene er falske. Hvordan kan problemet håndteres effektivt – og trygt?
Hos hovedredningssentralene langs kysten går alarmen ofte. Men hele 95 prosent av varslene er falske. Hvordan kan problemet håndteres effektivt – og trygt?
Har du hørt om metoden som gjør at laksen holder seg fersk en hel måned, uten bruk av kjemikalier?
I debatten om gruvedeponi i Førdefjorden mener bergverksforskere at sjødeponi vil være den beste løsningen. Andre forskere er skeptiske til langtidsvirkningene.
Ved hjelp av 3D-teknologi kan du selv ta turen under vann og svømme rundt med laks.
Et forskerteam følger 50 enkeltfisk i syv måneder for å lære mer om dens liv – og død – i norske fjorder.
Snøkrabbe kan bli en stor eksportvare for Norge. Arten har nylig spredd seg inn i våre nordligste farvann, og er en etterspurt delikatesse på verdensbasis. Men fangsten er krevende. Nå får den tekno-hjelp for å bli lønnsom.
Det er å klart for å bygge verdens første industrianlegg for oppdrett av hoppekreps. Den lille krepsen skal bli yngelfôr til produksjon av berggylt, tunfisk, kveite og andre marine fiskearter.
Et dynamisk posisjoneringssystem, som er kåret til en av Norges største ingeniørbragder, så dagens lys ved NTNU på 70-tallet. Nå får forskningsfartøyet Gunnerus en flunkende ny versjon av posisjoneringssystemet.
Lakselusa er en plage for både fisk og oppdrettere, og økt kjemikaliebruk har ført til store resistensproblemer. Derfor har forskere og industri gått fysisk til verks for å holde lusa unna fisken, med gode resultater.
Oppdrettslaksen har det trangt når den flyttes på. Så trangt at den kan få skader. Men ny teknologi og nye metoder skal bedre fiskens vilkår.
Droner, førerløse biler og selvgående skip. Teknologien er hot innenfor autonomi, men løser ikke nødvendigvis utfordringene i norsk industri.
Nye metoder skal hente ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester. Komponentene skal brukes i helsekost og hudprodukter.
Forskere i Europa skal lage et undervannskamera basert på ny sensorteknologi som både kan se klarere og to-tre ganger lengre i havet enn dagens kameraer.
SalMar på Frøya vil bygge gigantmerder for lakseoppdrett langt til havs, og mener dette er fremtida for norsk oppdrett. Med seg på laget har de SINTEF.
Rensefisk er det beste våpenet mot lakselus, men i oppdrett dør ofte rensefisken i yngelstadiet. Nå har forskere funnet ut hvordan yngelen blir mer robust.
Oppfinnelsen hindrer overfiske og fangst av arter man ikke vil ha i trålen. Det ga nylig utviklerne, SINTEF og Havforskningsinstituttet, den prestisjefylte WWF-prisen “The international Smart Gear Competition”.
Norsk håndbok om laksens liv i regulerte vassdrag er ettertraktet. Til og med i Kina.
Langs Norges kyst finner du råvarer som vi bruker lite av i dag. Men våre matvaner endrer seg stadig. Skoleklasser skal få lære om mulighetene.
Dersom Norge skal ha en fiskeforedlingsindustri i framtida, må anleggene fullautomatiseres, melder SINTEF i ny rapport.
Raudåte utgjør opptil 90 prosent av næringsgrunnlaget i nordlige havområder, og spises av både fisk og bardehval, men når havet forsures av CO2-utslipp kan raudåte-massen krympe betraktelig.
Det er et sjansespill å dosere lusemiddel i lukkede laksemerder. En av grunnene er at det er vanskelig å anslå vannmengden i merdene. Nye beregningsmetoder og rutiner vil gjøre behandlingen mer effektiv – og mer miljøvennlig.
Norges havbruksindustri kan seksdobles innen 2050.
De skader vår evne til reproduksjon, og forurenser naturen. Hormonhermere som finnes i rekke forbruksvarer dukker til slutt opp i vannet vårt. Men de lar seg fange.
Svarene på torskens helsetilstand og torskeyngelens evne til å overleve ligger gjemt i tarmen. Her ligger også koden til å lykkes med torskeoppdrett.