WWF ga miljøpris til norsk trålredskap
Oppfinnelsen hindrer overfiske og fangst av arter man ikke vil ha i trålen. Det ga nylig utviklerne, SINTEF og Havforskningsinstituttet, den prestisjefylte WWF-prisen “The international Smart Gear Competition”.

Oppfinnelsen hindrer overfiske og fangst av arter man ikke vil ha i trålen. Det ga nylig utviklerne, SINTEF og Havforskningsinstituttet, den prestisjefylte WWF-prisen “The international Smart Gear Competition”.
Norsk håndbok om laksens liv i regulerte vassdrag er ettertraktet. Til og med i Kina.
Langs Norges kyst finner du råvarer som vi bruker lite av i dag. Men våre matvaner endrer seg stadig. Skoleklasser skal få lære om mulighetene.
Dersom Norge skal ha en fiskeforedlingsindustri i framtida, må anleggene fullautomatiseres, melder SINTEF i ny rapport.
Raudåte utgjør opptil 90 prosent av næringsgrunnlaget i nordlige havområder, og spises av både fisk og bardehval, men når havet forsures av CO2-utslipp kan raudåte-massen krympe betraktelig.
Det er et sjansespill å dosere lusemiddel i lukkede laksemerder. En av grunnene er at det er vanskelig å anslå vannmengden i merdene. Nye beregningsmetoder og rutiner vil gjøre behandlingen mer effektiv – og mer miljøvennlig.
Norges havbruksindustri kan seksdobles innen 2050.
De skader vår evne til reproduksjon, og forurenser naturen. Hormonhermere som finnes i rekke forbruksvarer dukker til slutt opp i vannet vårt. Men de lar seg fange.
Svarene på torskens helsetilstand og torskeyngelens evne til å overleve ligger gjemt i tarmen. Her ligger også koden til å lykkes med torskeoppdrett.
En russisk kartlegging viser at bestanden av snøkrabbe i Barentshavet sannsynligvis er større enn antatt – og muligens ti ganger større enn forekomsten av kongekrabbe.
I Norge kastes det flere hundre tonn med mat hvert år. Superkjøling vil føre til at færre fisk havner i søpla – og at grillsesongen kan forlenges.
Er oppdrettsanlegget godt nok forankret? Hvilke brønnbåter er hvor og når? Og har merden svakheter som kan føre til rømming? Alt dette kan man nå få oversikt over, med tekno-hjelp fra “oven”.
Levende sikringskost, dyrket i Trondheim, har fått store antall hummer- og tunfiskyngel til å overleve i oppdrettskar. Nå etablerer SINTEF en fabrikk som skal levere dette yngelfôret på verdensmarkedet.
SINTEF skal bruke fire år og 22 millioner kroner på å friskmelde den norske torskenæringa, som sliter med lønnsomheten. Dette til tross for at 32 millioner norske sjømåltider står på verdens matbord – hver dag.
Sikringskost for tunfisk-“babyer” lages nå i Trondheim. Det har gitt norsk oppdrettsselskap klokkertro på at verdens mest verdifulle matfisk kan masseproduseres.
Det er ikke bare bilprodusentene som ser på hybride energiløsninger. Et norsk båtbyggeri satser nå på å bli verdens første leverandør av miljøvennlige fiskebåter.
En ny type laksemerd som er spesialdesignet for røff sjø kan bidra til å redusere rømning av oppdrettslaks.
Som svar på luse-problemene i laksenæringa, vil smolt fra norsk settefisk-produsent få lukkede merder som “startbolig”.
En interessekonflikt mellom fiskerinæringa i Namibia og internasjonale gruveselskaper, har fått namibiske myndigheter til å søke råd hos norske forskere.
SINTEF og PE Reefs AS søker nå Kystverket om å plassere ut kunstige rev i skjærgården utenfor Flekkefjord.
Sushi er mer populært enn noen sinne. Men mange av ingrediensene importeres fra Asia. Nå vil norske forskere dyrke et kortreist alternativ til den populære tangsalaten Wakame.
Forskere har nå utviklet et detaljert kart over havstrømmer langs kysten av Nordland. Kunnskapen vil bedre beredskapen ved fiskesykdommer, havari, forurensning, og algeoppblomstringer.
Mohamed Shainee, som nylig tok doktorgraden ved NTNU, er blitt minister for fiskeri og jordbruk i sitt hjemland Maldivene.
Fôrslanger som benyttes i havbruksnæringen kan bygge opp og utlade statisk elektrisitet. Håndtering er derfor risikofylte operasjoner både for mennesker og utstyr. En ny veileder for håndteringen kan hjelpe.