Det nye havgapet
Snart har vi tømt havet. Skal vi fortsatt ha fisk på middagsbordet, må vi endre måten vi driver havbruk på. Og det må skje raskt.
Snart har vi tømt havet. Skal vi fortsatt ha fisk på middagsbordet, må vi endre måten vi driver havbruk på. Og det må skje raskt.
Fiskeindustrien sorterer laksen manuelt i ulike kvalitetsklasser. Om sensorer overtar jobben, vil kostnadene senkes og norske bedrifter kan unngå å flagge ut.
Rødåte er full av marine oljer og interessant for kommersiell fangst. Men trålerne sliter ofte med bifangst og stort energiforbruk. Løsningen er luft.
SINTEF Fiskeri og havbruks prøvetank for fiskeredskaper og havbrukskonstruksjoner i […]
Dei råaste fiskarane får dei største kvotane. Ei anna kvoteordning kan redde fiskestammene.
Fiskerinasjonen Peru forbereder seg på en storstilt satsing på akvakultur […]
Nedsenkbare anlegg for lakseoppdrett kan forbedre produksjonsvilkårene i perioder med […]
Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Akkurat nå […]
To av Europas viktigste laboratorier for utvikling av fiskeredskap har […]
Maneter fra Trondheimsfjorden kan vise seg å bli eksportvare og […]
Ising, driftsfeil og mangelfull viten om strøm og dønninger bidrar til at oppdrettslaksen rømmer. Nå skreddersys mottiltak.
Sammen med Havforskningsinstituttet har SINTEF Fiskeri og havbruk utviklet en […]
I løpet av de neste årene vil hummer, torsk, kveite, […]
All ære til både landsfaderen og det norske folk. Men uten kunnskapsleverandørene ville det vært smått stell med det meste.
I jakten på en ny og bedre trål, fikk seniorforsker […]
Akvaforsk og SINTEF vil bygge et senter for bruk av […]
I dag får du kjøpt fersk laksefilet der rygg- og […]
I SINTEF SeaLabs lokaler dyrkes ulike mikroalger som blir […]
Norge må gjøre nordområdene til et foregangsområde for bærekraftig utvikling. Det må skje gjennom aktiv bruk av naturressurser, en offensiv utenrikspolitikk og strenge miljøkrav. Det mener polarforsker Olav Orheim – i dag ansatt i Norges forskningsråd.
Et dykk noen mikrometer ned i den tynne hinnen på havoverflaten, og en fascinerende mikroverden åpner seg. Dette er et eldorado for bakterier. Og for forskere.
Etter 1000 års fravær dukket blåskjell plutselig opp på Svalbard igjen. Oppsiktsvekkende – men ikke et bevis på global klimaendring.
«Sporbarhet» ble et nytt ord i norsk dagligtale i vinter.
Tang og tare kan redusere forbruket av antibiotika i fiskeoppdrett. Fra taren kan man utvinne alginat, som påvirker immunsystemet og får det til å jobbe hardere.
12 000 tonn med tappet blod fra oppdrettsfisk blir årlig […]