Håp for hummeren

Det to og en halv kilo tunge hunndyret ligger på ryggen. Den rødfargede buken er dekket av mellom 30 000 og 40 000 sorte og små egg, som alle er befruktet og kan vokse opp til å bli en av markedets mest ettertraktede matvarer under de rette betingelsene: hummer. Men det er ingen selvfølge.

I dag er den norske hummerbestanden kraftig redusert. På 1930-tallet ble det i norske farvann fanget over 1000 tonn hummer pr år. Men fangsten har stadig gått nedover.

I fjor nådde den et historisk lavmål med bare 45 tonn. Eksemplaret foran meg lever imidlertid trygt, i forskningens tjeneste: Hun skal levere avkom til SINTEF SeaLab i Trondheim i kommende sesong. Her arbeider forsker Jan Ove Evjemo med å gjøre delikatessen til en produktiv oppdrettsart i tett samarbeid med sine kolleger ved SINTEF og NTNU. Det er et arbeid som har pågått i mer enn ti år.

Truet bestand

Forskerne tror at det på kort sikt kan bli vanskelig å få bestanden av villhummer opp til et bærekraftig nivå. Overfiske og ulovlig fangst har en stor del av skylda for den sterkt reduserte bestanden. Det tar sju år fra en hummerlarve klekkes til den er fangstklar. Men mange fiskere tar med seg unge dyr når disse havner i teinene.

Det er også et faktum at privatpersoner tar seg til rette med ulovlig hummerfiske. Det viste Kystvaktas aksjon på Sørlandet i midten av juli. Til tross for at hummeren er totalfredet fram til 1. oktober, trakk de opp 38 ulovlige hummerfiskeredskaper, og ytterligere ni dårlig merkede bøyer på bare fem timer. (Hummerteinene skal merkes med navn og kontaktinfo til fiskeren for kontroll.) Og dette er muligens bare toppen av isfjellet.

Oppdrett kan redde arten

Lykkes forsøkene i Trondheim, er det likevel håp om at vi kan nyte smaken av den eksklusive råvaren også i framtida. Nå skal eggene fra dronen klekkes i et kar og bli til hummerlarver, som igjen skal vokse opp til halvkilos individer (porsjonshummer) i løpet av 20–24 måneder.

Om alt går som det skal, kan oppdrett av hummer bli en viktig næring i framtida – samtidig som man lettere kan bevare bestanden av den norske villhummeren ved å produsere hummer for utsetting.

Født jeger og kannibal

Men de små krabatene er ikke lette å håndtere. De er både kresne og blodtørstige. En av forskernes store utfordringer er at de nyklekkede hummerlarvene er født som jegere og nekter å spise annet enn levende føde fra første stund. Individer fra deres egen søskenflokk står høyt på lista over favorittmat, noe som har gitt forskerne stort hodebry.

Nå har de imidlertid utviklet et system som ivaretar både fôring og «boforhold». Fordi hummeren er kannibalistisk, må hvert individ få sitt eget rom i oppdrettsanlegget når de har kommet over spedbarnsperioden. Denne strekker seg fra klekking og over de neste to til tre ukene.

Forskerne har også klart å øke overlevelsesgraden på hummerlarvene i denne første fasen, slik at over nitti prosent av larvene overlever barndommen i fangenskap.

Dette skjer ved hjelp av et rørsystem i karet som sender ut luftbobler – pluss en masse mat som er tilpasset larvene.

– Luftboblene hindrer dem rett og slett i å få tak i hverandre, samtidig som den svake overfôringen reduserer lysten på å ete søsknene, sier Evjemo.

Han forteller at forskerne over flere år har jobbet med å finne den ideelle maten til de nyklekkede ungene. De har arbeidet seg igjennom ulike fôralternativer og konkludert med at det lille krepsdyret Artemia er det beste.

Det røde dyret beveger seg, og det vekker appetitten til hummeren. Her er det også svært viktig hva vi putter inn i Artemia’en for å gjøre den ernæringsmessig optimal for hummerlarven, sier forskeren.

Hamskifte kritisk

Et annet kritisk punkt i barnehummerens liv er når den har vokst seg så stor at den må bytte ham. Tidligere døde en betydelig del av oppdrettsdyrene under skallskifte. Men nå har forskerne fått bedre kontroll på denne prosessen. Også i denne sammenhengen spiller fôrets bestanddeler en avgjørende rolle.

Her bruker de råstoff fra raudåte, et lite krepsdyr som inneholder store menger med de svært viktige fettsyrene DHA og EPA. Forskerne tror at disse forbindelsene sammen med en del andre komponenter som finnes i raudåte, har en svært gunstig effekt på hummerens vekst og utvikling. Dette råstoffet blir kapslet inn i små pellets og brukt som fôr til hummeren.

Robotjobb

Selve fôringen av de krevende smårollingene er ingen jobb for mennesker. De må fôres så hyppig at det må roboter til for at produksjonen skal bli lønnsom. Norsk Hummer AS på Tjeldbergodden er i ferd med å prøve dette i sitt produksjonsanlegg.

Her benyttes spillvarmen fra industrianlegget til oppvarming av vannet i hummeranlegget. Bedriften er i en oppstarts- og utprøvingsfase og har derfor ikke kommet så langt at den produserer hummer for det kommersielle markedet. Å ha individer i enerom er nemlig en kostbar og tidkrevende affære som krever at volumet er stort for at oppdrettet skal bli lønnsomt.

I framtida tenker forskerne seg to produkter, en porsjonshummer på mellom tre og fem hundre gram, og hummer som er produsert for å settes ut på havbeite når de er opp mot ni måneder gamle. Det siste er for å styrke lokale bestander av hummer.

– Men det er vanskelig å si når oppdrettshummer er tilgjengelig i norske fiskehaller. Jeg spår at i løpet av noen år kan det skje mye, men en viktig forutsetning for å lykkes er at både det biologiske og teknologiske grunnlaget nå er etablert for å ha denne arten i et intensivt system, sier forskeren.

 

Tekst: Christina B. Winge