Algesex gir ny kunnskap
Når algene blir for små til å dele seg, begynner de å ha sex. Gjennom å kontrollere algenes sexliv kan det dyrkes frem ønskede egenskaper for bruk i både mat og medisiner.
Ved NTNU forskes det mye og grundig på alger, organismene som er grunnlaget for livet i havet. Ved Institutt for biologi og Institutt for bioteknologi foregår mye grunnforskning for å forstå algenes liv og levnet. De siste ti-femten årene har interessen for og kunnskapen om algene akselerert med ekspressfart.
Algene kan gi svar på mye
Algene er en essensiell organisme for livet på Jorda og bare kiselalgene (algene med glasskall) står alene for ca. 40 prosent av bioproduksjonen i havene. Økt kunnskap om disse mikroorganismene er nødvendig av mange grunner: De påvirker klimaet, er mat for fisk og andre sjødyr, de inneholder et stort spekter av bioaktive forbindelser og komponenter som trolig kan brukes innen utvikling av medisiner og materialteknologi, de kan produsere mat for folk og fe og de kan brukes til å rense forurenset sjøvann. Blant annet. Mer kunnskap er nødvendig for å kunne utnytte denne ressursen.
Les også Tare i tankene
Les også Trondheimskapselen
Men nå: algesex.
Slutter med celledeling, begynner med sex
Noe av det forskerne studerer er hvordan algene formerer seg, og her har de gjort interessante funn.
– Algene formerer seg i utgangspunktet gjennom celledeling, helt til de plutselig går over til kjønnslig formering. Vi har funnet at når de blir for små til å dele seg, går de over til sex. De begynner å pare seg. Når det gjelder biologiske forsøk er det viktig å kunne kontrollere sexaktiviteten. Det betyr at man kan styre formeringen, sier Atle Bones, professor i biologi ved NTNU.
Dette er et viktig redskap med tanke på dyrking av alger hvor det er behov for å gjennomføre kontrollerte krysninger for å få frem ønskede egenskaper. For kommersiell dyrking av alger er det behov for å kunne kombinere egenskaper fra ulike linjer. Med en stor verktøykasse med ulike linjer er det mulig å produsere kombinasjoner som er tilpasset dyrkingsbetingelsene og målet med produksjonen.
– Ulike kombinasjoner kan for eksempel tenkes brukt til produksjon av mat, finkjemikalier, bioenergi og materialer.
Alger som skaper regn
En annen oppdagelse er at en viss type alger, kalkalger, lager svovelforbindelser. Disse svovelstoffene fordamper fra havet. I noen tilfeller vil de virke som samlingspunkter for vann sammen med andre partikler og produsere vanndråper som danner skyer. Omfanget av dette er uklart, men driver vinden skyene inn mot land, vil dråpene etter hvert falle ned som nedbør.
Så algeoppblomstringer kan man dermed faktisk påvirke været.
– Stor algeproduksjon på for eksempel yttersiden av Fosenhalvøya, kan altså føre til mer regn i Trøndelag, sier Atle Bones.
Ser lyset
Hvordan noen alger responderer på lys, er et annet felt Trondheimsmiljøet forsker mye på. Noen alger lager stoffer som kan beskytte dem mot lys, som en form for solkrem. Mens andre har en slags trakt som kan regulere hvor mye lys de slipper inn, ved at trakten utvides eller smalnes inn, eller ved filteret i trakten blir tettere eller åpnere.
Denne forskningen på kiselalger, som Gabriella Tranell leder, har gitt ny kunnskap som kan nyttes i utviklingen solceller.
Les mer om dette i Lys framtid med alger