Skal gi oss bredbånd i Arktis
Er det mulig å få bredbåndsdekning i Arktis? Ja, mener Telenor, Norsk Romsenter og SINTEF-selskapet MARINTEK. Nå skal de utrede mulighetene for dette.
Nylig møttes FoU-partene og en rekke mulige brukere av en slik bredbåndsløsning for å markere starten på prosjektet, som har fått navnet Arktisk satellittkommunikasjon – ASK.
Regjeringens anbefaling
Satsingen er i tråd med regjeringens anbefaling for Nordområde-satsinga: God bredbåndsdekning er nemlig en kritisk faktor for all aktivitet som planlegges i Arktiske områder. Både olje- og gassutvinning, søk og redningsoperasjoner samt den økende skipstrafikken i området er avhengige av et velfungerende nett som kan sende relativt store datamengder.
– I dag har vi systemer som fungerer brukbart opp til 75 grader nord. Lenger nord mangler det i dag systemer som er stabile og som kan håndtere store datamengder, sier prosjektleder og forsker i MARINTEK, Beate Kvamstad. Hun har ansvaret for brukerbehovsanalysen som ligger til grunn for den teknologiske utviklingen. Hun peker på flere driver som ligger til grunn for satsingen på et bredbåndsnett i Arktis:
Økte rapporteringskrav innenfor fiskeri, økte krav til overvåking av last med sensorer og video, moderne miljøovervåking, økt behov for oversikt i avanserte offshore-operasjoner, telemedisin og økt bruk av fjernstyring av for eksempel taue-operasjoner fra land er noe av det hun trakk fram.
Etter brukerbehovsanalysen kommer en periode med utvikling av systemspesifikasjon og innhenting av priser og informasjon fra leverandører. Dette danner grunnlaget for en forretningsplan som kan si noe om en løsning er realiserbar. Arbeidet med å finne de ulike alternative teknologiene er allerede i gang.
Den mest lovende løsningen ser ut til å være et system basert på to satellitter i høyelliptiske polar bane. To satellitter er nok til å gi kontinuerlig dekning. I tillegg ser forskerne også på muligheten for sømløs overgang (“roaming”) mellom satellitter ved ekvator (GEO) og høyelliptiske og polare satellitter (HEO).
Norsk ansvar
At utviklingen skjer i norske forskningsmiljøer er ingen tilfeldighet. Hele 80 prosent av skipstrafikken i Arktis skjer innenfor norske interesseområder. Vi er også den største aktøren innenfor olje- og gassutvinning i nordområdene. Dette er en industri som krever stor kapasitet på nettet.
– Vi har på bakgrunn av dette et nasjonalt ansvar for å utvikle et slikt system. Målet vårt er å skape en sømløs overgang mellom de geostasjonære satellittene som i dag finnes i nordområdene og det nye systemet som skal utvikles. Brukerne skal kunne bruke det samme utstyret for å få bredbånd uansett hvor de befinner seg i Arktis, og vi trenger en kapasitet på mellom 2-4 megabyte, sa Hege Lunde som er prosjektleder i Telenor Satellite Broadcasting.
Skal løfte i flokk
Satsingen krever imidlertid solid finansiering: Så langt ligger kostnadsestimatene på rundt 2-3 milliarder kroner. Lunde presiserte at de er gjort på bakgrunn av nøkterne beregninger for et rent bredbåndsnett.
– Vi har brukt nøkterne og målretta krav og fjernet de dyreste spesialfunksjonene som ofte er kostnadsdrivende når vi har utarbeidet dette prisestimatet, sa Hege Lunde, som presiserte at behovet for et bredbåndsnett i Arktis er tuftet på krav fra både private og offentlige aktører.
– Vi mener derfor det er nødvendig at flere blir med på finansieringsbiten; her må vi løfte i flokk, sa Lunde, som kunne opplyse om at Telenor Satellite Broadcasting skyter opp en helt ny satellitt, THOR 7 sommeren 2014.
Dette er Telenors første rene maritime satellitt, og erfaringene med denne vil få stor betydning for utviklingen av det nye bredbåndet i Arktis.