Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet betyr mye for mangfoldet
Norge må skaffe nye fornybare energikilder for å dekke framtidige behov, samtidig som vi beskytter naturen og plantene og dyrene som lever der. Går det an?
Uansett hvordan vi ser på det, vil Norges framtidige behov for elektrisitet øke. Samtidig varmes kloden opp i et tempo vi aldri tidligere har sett. En viktig måte å bremse denne utviklingen på er elektrifisering drevet av fornybar energi.
Energiomstillingen må skje, men hvor og hvordan vi bygger ut har stor betydning for naturen og artsmangfoldet.
Men fornybar energi har også en kostnad. Vannkraftverk, vindparker, solkraftanlegg og selv kraftlinjer har én ting til felles: De trenger areal.
– Et sentralt dilemma er at Norge og mange andre land trenger mer fornybar elektrisitet for å redusere klimagassutslippene, sier Jan Borgelt, postdoktor ved NTNUs Program for industriell økologi.
– Men utbygging av denne infrastrukturen påvirker også biologisk mangfold og naturlige leveområder. Energiomstillingen må skje, men hvor og hvordan vi bygger ut har stor betydning for naturen og artsmangfoldet.
Borgelt er førsteforfatter på en ny studie som kobler Norges forventede energibehov fram mot 2050 med ulike fornybare energikilder og deres mulige konsekvenser for norsk natur.
En vindpark i skogsmark i Sverige. Foto: Bengt Hellman, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0
Den dårlige nyheten er at utbygging av fornybar energi kan øke det samlede presset på leveområder med opptil 28 prosent innen 2050, avhengig av hvor omfattende utbyggingen blir.
Det finnes imidlertid måter å begrense tapene på.
Å unngå utbygging i artsrike områder og bruke allerede utbygde arealer der det er mulig, kan hjelpe. Men den mest effektive løsningen er å redusere strømforbruket gjennom energieffektivisering, sier Borgelt.
Fakta: Tap av leveområder i Norge
- Ifølge Artsdatabanken er arealendringer en av de viktigste truslene mot truede arter i Norge, og påvirker rundt 89 prosent av de rødlistede artene.
- En kartlegging av naturinngrep i perioden 2017–2022 viste at 44 000 ulike utbyggingstiltak førte til tap av 207 km² naturarealer.
- En analyse fra Miljødirektoratet i 2024 viste at 55–60 prosent av tapet av inngrepsfri natur i perioden 2017–2022 skyldtes energiinfrastruktur eller energiutbygging.
Vannkraft dominerer – men mye av skaden er allerede skjedd
I dag kommer 88 prosent av Norges elektrisitet fra 1821 vannkraftverk og 1100 magasiner, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Mange av disse anleggene ble bygget tidlig på 1900-tallet, med en ny utbyggingsbølge på 1960- og 1970-tallet.
Byggingen av Glomfjord kraftverk i 1918, under Norges første store bølge av vannkraftutbygging. Glomfjord, Nordland, Nord-Norge. Foto: Statkraft (CC BY-NC-ND 2.0)
Det meste av det gjenværende potensialet for storskala vannkraft ligger i verneområder. Derfor vil eventuell ny vannkraft sannsynligvis komme gjennom oppgraderinger og utvidelser av eksisterende anlegg.
Vannkraft, særlig magasinene, står for det største arealbeslaget og den største påvirkningen av biologisk mangfold. Samtidig er mye av denne påvirkningen allerede et resultat av tidligere utbygging.
Vannkraft påvirker også økosystemer i elver, bekker og innsjøer. I denne studien valgte forskerne imidlertid å konsentrere seg om de landbaserte effektene av fornybar energi.
- Les også: Ny rapport: Slik kan vi utvikle norsk vannkraft
Vindkraftens usikre framtid
Da forskerne vurderte framtidens energiløsninger i Norge, viste landbasert vindkraft seg å ha størst potensial for å føre til tap av leveområder.
Vindkraft er Norges nest viktigste fornybare energikilde etter vannkraft. Landets 64 vindparker på land produserer i dag rundt 15,9 TWh årlig.
Storheia vindpark i Fosen ble bygget på vinterbeiteområder for to forskjellige samiske grupper. Gruppene anket byggingen av parken til Høyesterett i 2021, og forlik ble inngått i 2023 og 2024. Men det er fortsatt kontroverser rundt vindparkene, med problemer med reinkalvernes overlevelse og et nylig forslag om å bygge en ny kraftledning over det gjenværende vinterbeiteområdet.
Foto: Heiko Junge / NTB
Selve turbinene og den tilhørende infrastrukturen trenger ikke nødvendigvis så mye plass. Ifølge NVE kan arealbeslaget være så lite som 1,6 km² per TWh produsert energi.
Forskerne beregnet at en framtidig vindpark i gjennomsnitt ville ha et direkte arealbeslag på omtrent 0,5 km² og produsere rundt 0,6 TWh i året.
Dette inkluderer imidlertid ikke indirekte effekter, som fugledød ved kollisjoner med rotorblader eller forstyrrelser som følge av støy.
En nylig norsk studie viste at mange nordmenn er bekymret for at vindkraft kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold, friluftsliv, støyforhold og arealbruk.
Samlet sett er framtiden for videre vindkraftutbygging i Norge fortsatt usikker, ifølge analyser fra NVE og Statnett.
Solenergi – her er plasseringen avgjørende
Solenergi hadde de laveste totale konsekvensene for naturen. Men når forskerne sammenlignet tap av leveområder med mengden strøm som produseres, kom bakkemonterte solkraftanlegg dårligst ut.
Montering av solcellepaneler på tak kan være en god løsning for solenergi i Norge. Bildet viser Zero Emissions Building Laboratory, drevet av NTNU og SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsinstitutt. Foto: ZEB Lab NTNU/SINTEF
– Bakkemonterte solkraftverk krever relativt store arealer sammenlignet med hvor mye elektrisitet de produserer. I den forstand er de relativt arealineffektive, sier Borgelt.
Her kan plassering og utforming gjøre en stor forskjell.
– Dette blir et problem når store solparker bygges i skog eller andre naturområder. Solceller på tak endrer bildet dramatisk fordi de ikke krever omdisponering av nye naturområder. Dermed reduseres konfliktene mellom energiproduksjon og naturvern betydelig.
Kraftnettet – både utfordringer og fordeler
Da forskerne undersøkte hvilke deler av det norske kraftsystemet som fører til tap av leveområder, kom kraftnettet på andreplass etter vannkraft.
Årsaken er at mange kraftlinjetraseer går gjennom skogsområder der trær må fjernes for å bygge og vedlikeholde infrastrukturen.
Et luftfoto av høyspentledninger illustrerer hvilken effekt de kan ha på landskapet. Foto: Shutterstock
– Vi glemmer ofte kraftnettet når vi snakker om energiomstillingen og fornybar energi, sier medforfatter Dafna Gilad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Samtidig er det helt avgjørende infrastruktur som strekker seg over svært store områder.
Forskerne fant likevel at de åpne områdene under kraftlinjene kan være gunstige for planter, amfibier og krypdyr. Den samme positive effekten ble ikke observert for fugler og pattedyr.
Slik gjorde forskerne studien
- Forskerne kartla 13 ulike naturtyper og artsrikdommen i disse for fugler, pattedyr, planter samt krypdyr og amfibier.
- Deretter vurderte de hvor godt naturtypene egnet seg for disse artsgruppene og brukte matematiske modeller til å beregne hvor mange arter som potensielt kan forsvinne når ny energiinfrastruktur bygges.
- Analysen omfattet fire typer landbasert energiinfrastruktur: vannkraftverk og magasiner, vindparker på land, bakkemonterte solkraftanlegg og kraftlinjetraseer.
- Til slutt analyserte forskerne seks ulike framtidsscenarier fram mot 2050 for å undersøke hvor mye fornybar energi Norge kan komme til å bygge ut, hvilke teknologier som blir brukt, og hvilke konsekvenser dette kan få for naturarealer og biologisk mangfold.
Kan vi få mer ut av mindre?
Til slutt viste studien at den viktigste faktoren for hvor store naturkonsekvensene blir, ikke er hvilken teknologi som velges, men hvor mye strøm samfunnet totalt sett trenger.
– Selv om den ekstra elektrisiteten kommer fra vindkraft, vannkraft eller solkraft, er ikke det avgjørende. Det som betyr mest, er hvor mye elektrisitet vi totalt skal produsere, sier Gilad.
Hun understreker at biologisk mangfold må være en del av beslutningsgrunnlaget når energisystemet planlegges.
– Vi trenger mer fornybar energi, men vi må samtidig minimere inngrepene i naturen.
Borgelt mener studien viser at ikke alle fornybarprosjekter har samme økologiske fotavtrykk.
– Når vi ser nærmere på detaljene, blir det tydelig at plassering betyr noe. Noen prosjekter kan produsere store mengder strøm med relativt små konsekvenser for biologisk mangfold, mens andre skaper langt større konflikter med naturen. Derfor kan planleggere identifisere prosjekter med lavere konfliktnivå og ta bedre beslutninger om hvor utbygging bør skje.
Referanse:
Jan Borgelt, Dafna Gilad, Roel May og Francesca Verones: Renewable energy growth amplifies land pressure on Norwegian biodiversity, Cleaner Energy Systems, bind 13, 2026. DOI: 10.1016/j.cles.2026.100238
