Nyutviklet teknologi for robotlæring gir robotene nye ferdigheter, slik at de kan utføre komplekse oppgaver og jobbe sammen med mennesker. Det kan komme til nytte for mange kritiske samfunnsfunksjoner, som for eksempel i matproduksjon og håndtering av matvarer.
Forsøk med robotskilpadder som overvåker oppdrettsfisk viser vei for en robotteknologi som bedrer overvåking av fiskemerder. Det kan bidra til å forhindre rømming.
Forskning viser at oppdretterne selv er tvilende til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode. – Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, sier forsker Kristine Størkersen. Hun er blant dem som har bistått Mattilsynet med å få oversikt over situasjonen.
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.
Ny studie bekreftar oppdrettsnæringas rolle for spreiing av resistent lakselus.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
En ny rapport fra Statsbygg bekrefter at forskningssenteret kan realiseres på dagens tomt på Tyholt i Trondheim, innenfor tidligere beregnede kostnadsestimater.
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
Artifish ved NTNU gikk til topps i NM for Studentbedrifter – med en løsning for å trene opp rensefisk til å spise lakselus.
Samarbeidet vil dreie seg om flere forskningstema; fra klimaendringenes påvirkning på havet, til nullutslippsteknologi, digitalisering og datainnhøsting.
Utslipp av legemidler er et stort problem i verden, men en ny studie av ferskvannsfisken lake viser at det er håp.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
Klar for Geminis påskenøtter? Sender du oss riktig svar, er du med i trekningen av en Kindle eller to dagsbilletter til vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
En ny “sensorfisk” måler de fysiske påvirkningene oppdrettsfisken utsettes for under mekanisk avlusning. Resultatene skal gi laksen et bedre liv i oppdrettsmerden.
Regjeringen vil jobbe videre med å realisere Ocean Space Centre i Trondheim. Målet er å sikre samfunnet verdiskaping gjennom å gi norske havnæringer ny kunnskap.
I nettportalen “Bærekraft i havbruk” er fakta om næringas påvirkninger på hav, kyst og samfunn gjort lett tilgjengelig for alle.
Nytt norsk laboratoriesenter kan bane vei for helgrønne hydrogenanlegg som erstatning for dieselaggregater i oppdrettsindustrien, spår SINTEF-forskere.
Oppdrettslaksens fôr består for det meste av soyabønner. Det er mange miljømessige fordeler ved heller å bruke tare som fiskefôr. Men skal det lønne seg, må matindustrien utvikle smartere måter å produsere det på.
Hvorfor blir det manetoppblomstring noen år? Hvor flytter de seg etter de blir voksne? Hvordan påvirkes de av vind- og vannstrømmene? I GoJelly-prosjektet forskes det på manetens liv. Og også på hvordan slimet fra maneter kan benyttes til å fange mikroplast.
