Rensefisken ofres i kampen mot lakselus

Samlebegrepet rensefisk brukes på små fiskearter som liker å spise lakselus som snacks.

Ideen om å la disse bo sammen med laksen, er i utgangspunktet god. Lakselus er som kjent et problem, både for villaks og for tamlaks. Å holde lakselusa under kontroll er blitt en vesentlig målestokk for suksess innen norsk lakseoppdrett, og kjemisk avlusing er skadelig for naturen.

Det er derfor ikke rart at bruken av rensefisk har tatt seg opp, og sågar ført til en egen binæring, nemlig oppdrett av rensefisk.

Hos Mattilsynet går rensefisk under samme dyrevelferdslovgivning som laksen.

Men nå vokser bevisstheten rundt at dette heller ikke er en løsning uten mørke sider. Mange av rensefiskartene har problemer med å tilpasse seg livet i merda, og har det rett og slett ikke bra.

• Les også: Flere folk og færre fisk gir mangel på omega-3 i verden

Ofrer én art for at en annen skal ha det bedre

Nå roper mange aktører varsko og spør om vi har sett oss så blinde på lakselusbekjempelse at rensefisken har havnet i blindsonen. For er det greit at vi ofrer velferden til én fiskegruppe for å bedre betingelsene for en annen?

Hos Mattilsynet går rensefisk under samme dyrevelferdslovgivning som laksen. I praksis ser det svært annerledes ut.

– Vi har fått inn alarmerende svar fra oppdretterne, forteller forsker Kristine Vedal Størkersen​. NTNU Samfunnsforskning har, på oppdrag fra Mattilsynet, gjennomført spørreundersøkelser blant oppdrettsanlegg for matfisk og settefiskanlegg for rensefisk.

– Uten bruk av rensefisk blir det behov for mer mekanisk avlusing av laksen med påfølgende dårligere dyrevelferd, økt dødelighet, fare for utbrudd av sykdommer og skader på anlegg som fører til rømming.

– Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk.

– Men vi må spille med åpne kort. Er det rett eller galt at vi ofrer 50–60 millioner rensefisk for at laksen skal få et bedre liv? spurte Edgar Brun, avdelingsleder ved Veterinærinstituttet nylig i Dagens Næringsliv.

Størkersen mener vi må innhente mer kunnskap om hvordan rensefisken har det for å kunne svare på dette spørsmålet.

• Les også: Følger sjøørreten minutt for minutt

Ikke bevist effekt

Forskerne konkluderer med at det er en betydelig risiko for at dagens praksis er etisk uforsvarlig. Å drive oppdrett av fisk som så å si skal forbrukes og ofres i matproduksjon, uten selv å bli mat, er i en etisk gråsone.

NTNU Samfunnsforsknings undersøkelser avslører at oppdretterne er tvilende til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode som faktisk fører til færre avlusingsoperasjoner. Også Havforskninginstituttet er bekymret for manglende dokumentert effekt.

Til tross for at mange oppdrettere gjør så godt de kan ut fra dagens kunnskapsnivå, har rensefisk det ikke bra. Foto: Guro Kulset Merakerås VIS MER

– Den økende bruken av rensefisk, og de store utfordringene disse artene har med å trives og overleve i merdene, gjør at det kan stilles spørsmål ved om dette er forsvarlig bruk av dyr. Når dette forsvares med nytten rensefisken gjør i merdene, må effektiviteten og funksjonen deres i merdene i hvert fall være underbygget av robuste bevis. Studiene vår viser at slike så langt ikke finnes, sier forskningssjef Tore S. Kristiansen ved Havforskningsinstituttet og presiseres at kunnskapshullene må tettes.

• Les også: Norsk tare kan brukes som fiskemat

Dårlig velferd til tross for tiltak

– Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, sier Kristine Størkersen. Hun opplever at næringa er engasjert i rensefiskens ve og vel, og understreker at mange gjør en stor innsats for å gi rensefisken gode levebetingelser i merdene. De har for eksempel egne rensefiskskjul i merdene for å oppfylle rensefiskens behov for skjul og hvile.

Men til tross for at mange oppdrettere gjør så godt de kan ut fra dagens kunnskapsnivå, har rensefisken det altså ikke bra.

Undersøkelsene, som er utført av NTNU Samfunnsforskning, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, viser at oppdrettsaktørene ikke har god nok oversikt over hvor mange rensefisk som dør.

– Oppdretterne registrerer i snitt at 40 prosent av rensefisken de setter ut i oppdrettsanleggene dør. Dette utgjorde i 2018 mer enn 24 millioner rensefisk. Siden mye rensefisk forsvinner uten at det blir registrert, er det reelle tallet antagelig langt høyere, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.

• Les også: Motstandsdyktig lakselus spreier seg til villfisken

Rensefiskforum

– Våre undersøkelser avdekker at bransjen selv ønsker et sterkt og strengt Mattilsyn. Vi trenger mer kunnskap for å vite hvor vi skal trekke streken for hva som et etisk forsvarlig og ikke med hensyn til rensefisken. Og vi trenger mer innsikt i hvilke tiltak det er mulig å gjøre for å gi den et bedre liv i merdene, sier Kristine Vedal Størkersen.

– Først når vi vet hva den trenger og om det er mulig å gi den disse betingelsene, har Mattilsynet grunnlag for å si ja eller nei til rensefisk.

Hun lanserer regionale rensefiskforum som et fornuftig tiltak for å diskutere beste praksis og identifisere aktuelle forskningsområder. At noe må gjøres, ser det ut til å være bred enighet om.

– Dette kan ikke fortsette. Næringen har en stor jobb å gjøre og må dokumentere en vesentlig bedring dersom de fortsatt skal bruke rensefisk i fremtiden, sier Elisabeth Wilmann i Mattilsynet.

Videre lesning:

Rensefiskoppdrett 2019: Resultat av spørreundersøkelse til rensefiskoppdrettere
Rensefiskenes ve og vel i merdene: Resultat av spørreundersøkelse til matfisklokaliteter med rensefisk