De bekymrer seg ikke uten grunn, de 1283 havbruksansatte som har svart på en fersk HMS-undersøkelse. 62 prosent av dem har opplevd nestenulykker på jobb de siste to åra. Likevel er det en annen fare de uroer seg mer for.
For lite oksygen i vannet er til plage for fisken. Et system som kan vise oksygennivå på oppdrettsanlegg, gjør at det kan bli lettere å tilføre den livsviktige gassen når vannet blir oksygenfattig.
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Målet er å få best mulig nytte av alle de ulike båtene som oppdretterne trenger ved anlegg som er eksponert for høy sjø og sterk strøm. Nå har forskere sett på saken.
Det er nesten ingen grenser for hvor mye data vi kan samle inn og ta vare på i 2023. Men hva kan vi bruke informasjonen til, og hvordan får vi tilgang på det dataene kan fortelle oss?
Modellforsøk av oppdrettsanlegg i basseng har gitt oss ny innsikt: De tekniske kravene til bransjen holder ikke mål. Rømningssikkerheten skal bli bedre med ny teknisk standard.
Sikkerhetsforskere i SINTEF etterlyser en mer helhetlig tankegang om risikoen i havbruksnæringa.
Innovasjonsprosjekter på tvers av selskaper kan være smart, men det finnes en del fallgruver. Hva bør prosjektledelsen må være oppmerksom på?
Økt press på prosedyrer til sjøs fører til at vilkårene for å utvise skjønn har blitt dårligere. Sjøfolk mener det kan sette sikkerheten i fare.
I etterkant av en krise er det alltid lett å se hvordan den kunne vært løst bedre, og da setter vi i verk tiltak. Men vil disse tiltakene gjøre oss bedre skikket til å løse neste krise – den vi ennå ikke kjenner?
Forskning viser at oppdretterne selv er tvilende til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode. – Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, sier forsker Kristine Størkersen. Hun er blant dem som har bistått Mattilsynet med å få oversikt over situasjonen.
NTNU skal delta i et europeisk samarbeid for å forbedre brannsikkerheten på ferger.
Krav om detaljert dokumentasjon kan ødelegge for godt utført arbeid og gå ut over sikkerheten, mener forsker som har studert internasjonal sikkerhetsstyring i sjøfarten.
Før var havbruk en attåtnæring. Nå er det storindustri. Næringen blir stadig bedre på sikkerhetsarbeid, men det er tydelig områder som bør forbedres.
Mange barn “vokser” av seg ADHD-symptomer. Foreldre tror barn er mer fysisk aktive enn de er. Triste barn blir lett oversett og får ikke den hjelp de har behov for i barnehagen. Noen barn øker mer i vekt enn andre. Forklaringen ligger i spisevanene og bare der.
Mangel på venner i barnehage eller skole kan gi konsentrasjonsvansker, nedsatt evne til å mestre sinne, og økt forekomst av ADHD-symptomer.
NASAs toppsjef for menneskehetens første ferd til Pluto kommer til Starmus. Planetolog og romfartsingeniør Alan Stern er en regelrett superstjerne i vitenskapens verden.
95 prosent av verdensrommet består av materie som vi ikke har den fjerneste anelse om. – Her venter et helt nytt felt med grunnforskning, sier NTNU-professor Jan Myrheim, som grublet på hvordan månens bakside så ut da han var barn.
Astronom Sara Seager leter etter en jordlignende planet, og hun er sikker på at hun vil finne den. Verktøyene er matematikk og en solsikkeformet stjerneskjerm.
Økonomiprofessor Jeffrey D. Sachs beskrives som en rambukk og en bølle som brøyter seg vei mot et hårete mål: global utryddelse av ekstrem fattigdom.
Norge har direkte kontakt med romstasjonen ISS. Nå åpner et nytt kontrollrom hos CIRiS – Senter for tverrfaglig forskning i rommet.
En reflekskledd hundeeier er ute med sin svarte hund en mørk kveld. Du ser ikke selve hunden, men skjønner ut fra eierens bevegelser at noe river og sliter i enden av båndet. Slik er det med svarte hull også.
Mange av talerne ved Starmus er superstjerner i sine fagmiljø. Men få har så stor fanskare som Brian Cox. Dette er forskeren som føler seg hjemme i populærkulturen.
