Brian Cox var popartist på 80-tallet. Nå er han først og fremst kjent som programleder i vitenskap. Han er omtalt som David Attenboroughs arvtaker, og har loset tv-seerne gjennom tre sesonger av det som nå bare omtales som «Wonders of»-serien. Foto: The University of Manchester Schools and Colleges

Vil gjøre vitenskap populært

Mange av talerne ved Starmus er superstjerner i sine fagmiljø. Men få har så stor fanskare som Brian Cox. Dette er forskeren som føler seg hjemme i populærkulturen.

STARMUS: – Vitenskap er altfor viktig til IKKE å være en del av populærkulturen, har han slått fast, gjentatte ganger. For hva er populærkulturen, om ikke populær – som i betydningen «likt av mange»?

Brian Cox er en del av teamet som jobber med partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC), verdens største maskin. Foto: Maximilien Brice/Cern

Akkurat det ønsker Brian Cox.  At mange skal like vitenskap. Han plasserer seg dermed midt i kjernen av Starmus’ mål om å bidra til at folk flest kan forstå og verdsette vitenskap.

Så får han heller tåle å bli introdusert på talkshows som «verdens søteste vitenskapsmann». «Mannen som har gjort vitenskap sexy.»  «The perfect balance of eye candy plus facts».

At han var popartist på 80-tallet blir vel så ofte nevnt som det faktum at han er professor, fysiker og forsker ved CERN, der han er en del av teamet som jobber med partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) i Genève.

LHC er intet mindre enn den største og kraftigste maskinen på kloden, og bidrar til å utvide vår kunnskap om hva som skjedde i øyeblikket etter Big Bang gjennom at partikler blir sendt mot hverandre i voldsom hastighet for å kollidere under kontrollerte og observerbare forhold.

Kjendislivets ulemper

Starmusfestivalen i Trondheim 18.-23.juni 2017

  • NTNU er vertskap for verdens mest ambisiøse vitenskapsfestival – Starmus.

  • Festivalen kombinerer samfunnsengasjement og vitenskap.

  • Til festivalen kommer: 10 nobelprisvinnere, 10 astronauter, totalt 46 vitenskapsstjerner.

  • Den akademiske superstjernen og musikkelskeren Stephen Hawking vil holde foredrag.

  • Jeffrey Sachs, en av verdens mest kjente og viktigste økonomer, om hvordan overleve Trump, klimaendringer og globale kriser.

  • En av de mest siterte nålevende sosiologer, Anthony Giddens om «The digital revolution and the future of world society».

  • Tre månelandere vil dele erfaringer fra månelandingene og tanker om framtidige romferder.

  • Filmregissør Oliver Stone (Natural Born Killers og Platoon) og talkshowvert Larry King blir å høre i debatt.

  • Steve Vai, Nuno Bettencourt, Ane Brun, David Zambuka, Grace Potter, Devin Townsend, Trondheimssolistene og Trondheim Symfoniorkester står foreløpig på artistlista.

For folk flest er Brian Cox først og fremst en de kjenner fra tv. Han er omtalt som David Attenboroughs arvtaker, og har loset tv-seerne gjennom tre sesonger av det som nå bare omtales som  «Wonders of»-serien.

Det startet med Wonders of the Solar System i 2010, fortsatte med Wonders of the Universe i 2011 og Wonders of Life i 2013. 

I dag er Brian Cox verdenskjent som programleder – med det resultat at en del tror det er dét han er. En programleder som forteller om vitenskap. Sannheten er at Brian Cox er en vitenskapsmann som tar i bruk tv for å spre begeistring for faget sitt. Og han har lykkes så til de grader at det av og til kan bli for mye av det gode.

For mens Cox  på den ene siden påpeker at  det er positivt og oppmuntrende at en vitenskapsprogramleder kan være på toppnivå kjendismessig, innrømmer han på den andre siden at kjendisstatusen  gjør det litt vrient å jobbe med forskning – eller bare leve normalt.

– Når du blir berømt, nesten i kjendisbetydningen av ordet, forandrer det virkelig livet, forklare han i et intervju med kollega, forsker og forskningsformidler Jim Al-Khalili ved University of Surrey, og legger ikke skjul på at opplevelsen av dette var aldri så lite sjokk. Når seriene har blitt sendt på tv, har han knapt kunne gå utenfor huset uten å sette av tid til alle selfies- og autografjegerne som er blitt megafans etter at de for eksempel har sett ham bygge sandslott i et forblåst ørkenlandskap for å forklare entropiøkning og tidens retning – termodynamikkens andre hovedsetning.  

Oppmerksomhet sikrer rekruttering

Den som har mange fans, må også tåle å ha kritikere. Blant Brian Cox’ likemenn er det delte meninger om underholdningsverdien går på bekostning av forskningsformidling i tv-programmene hans. 

– Fra øverste nivå har jeg opplevd svært lite kritikk. Der er det forståelse for at vi trenger oppmerksomhet for å sikre finansiering og rekruttering. Vitenskapen trenger støtte fra barn, foreldre og skattebetalere, har Cox fastslått, blant annet under et intervju gjort av professor Jim Al-Khalili fra scenen ved Surrey universitet.

Under Starmus vil Brian Cox utvilsomt være en av dem som tiltrekker seg ungdommens oppmerksomhet. I brytningen mellom barn og ungdom vil han gjerne at de skal oppdage vitenskapen. Selv hevder han at han i 15-16-årsalderen oppdaget jenter og musikk. Da lillesøsteren ville se Duran Duran i Leeds, ble Brian sendt med som anstand og storebror.

– Jeg så bandet på scenen og tenkte «DET vil jeg gjøre», har han i ettertid fortalt. Det ble keyboard-øving og elektronikknerding. Planen var ett års pause på vei til universitetet. Det gikk fem år før bandet hans kranglet og ble oppløst.

Deretter jobbet han som lydtekniker for D:ream. Da dette bandet manglet keyboardist under et oppdrag, steppet Brian inn – en tilfeldighet som gjør at vi kan more oss med opptak av unge Brian Cox på Top of the Pops.

NTNUs egen Edvard Moser har understreket at talerne under Starmus ikke bare skal forklare sine fagfelt slik at folk flest forstår, men også slik at de synes det er interessant. Foto: Geir Mogen/NTNU

Popkarrieren fortsatte på si gjennom hele studietiden. Først etter mastergraden havnet musikken i baksetet og ble avløst av doktorgrad og en akademisk karriere.

Brian Cox-effekten

Om det er erfaringen fra å stå på scenen som er forklaringen, er ikke godt å si, men forskeren Cox ble tidlig opptatt av formidling. Det store publikum nådde han imidlertid først med Wonders of the Universe. Før serien ble sendt, opererte BBC med en optimistisk prognose på 2 – 2,5 million seere. Det viste seg at hele 6 millioner briter ville tilbringe søndagskveldene sammen med Brian Cox.

Mer enn noen annen i nyere tid, har han bevist for tv-selskapene at vitenskapsprogrammer kan tiltrekke seg et stort publikum. I Storbritannia fikk også andre tv-program der vitenskap ble presentert av akademikere et solid oppsving i kjølvannet av Cox’ suksess. Universitetene opplevde det de kalte Brian Cox-effekten: et oppsving i søkertallene til fysikkstudier med hele 52 prosent fra 2008 til 2012.

NTNUs egen Edvard Moser har understreket at talerne under Starmus ikke bare skal forklare sine fagfelt slik at folk flest forstår, men også slik at de synes det er interessant.

– Vanskelige ting blir forklart på en enkel måte. På en morsom måte!, sier Moser. Det er grunn til å tro at Brian Cox kommer til å greie dette i særklasse bra.

Cox-sitater er hentet fra: Jim meets professor Brian Cox/Univesity of Surrey på YouTube