Hører du naboen din snorke, er det noe feil med bygget dere bor i

– Mange irriterer seg over lyden av fottrinn. Stemmer og latter ligger også høyt på lista over lyder som plager oss. Pluss høy musikk, og lyder fra toalettet, sier NTNU-forsker Ayca Sentop Dumen.

Vil ha støymerking av boliger

Hun er ekspert på bygningsakustikk, altså hvordan lyd beveger seg i forskjellige rom og omgivelser. Sammen med professor Birgit Rasmussen ved Ålborg Universitet i Danmark har hun analysert hvordan folk som bor i leiligheter opplever nabostøy. De to mener vi trenger merkeordning for bolig-akustikk, og at det, akkurat som energimerking, bør inn i tilstandsrapportene ved boligsalg.  

– Det handler om å beskytte forbrukere som skal kjøpe eller leie bolig, sier Dumen, som er førsteamanuensis ved NTNU Institutt for bygg og miljøteknikk.

Bygger oss inn i støyproblemer

Støyproblemer er særlig vanlig i eldre leiligheter, spesielt i trebygg med trinnlyd i gulvene. Men også i nye bygg er det flere som sier at de er mer plaget av nabostøy, enn av trafikkstøy.

Å kjøpe en leilighet er for mange den største investeringen i livet. At bygget ikke er godt nok støyisolert, merker du kanskje ikke før den stille naboen flytter og den nye elsker høy punk. Foto: Colourbox VIS MER

– Samtidig favoriserer den norske arkitekturstrategien fortetting. Vi kan forvente flere problemer fremover om vi ikke legger mer vekt på kvaliteten ved akustikken, advarer lydeksperten.

Å kjøpe en leilighet er for mange den største investeringen i livet. At bygget ikke er godt nok støyisolert, merker du kanskje ikke før den stille naboen flytter og den nye elsker høy punk. 

Støy skaper stress og press

Nabostøy er en stresskilde som kan påvirke følelser, privatliv og forholdet vårt til andre. Forskning viser også at det kan kobles til økt risiko for angst, stress, depresjon, søvnvansker, hodepine og andre helseproblemer.

Naboer imellom kan det være vanskelig å løse konflikter rundt støy.  Akustisk merking kan beskytte særlig sårbare grupper. Ikke bare mot naboens lyder – men også mot belastningen det er å selv å bli overhørt.

– Samtidig favoriserer den norske arkitekturstrategien fortetting. Vi kan forvente flere problemer fremover om vi ikke legger mer vekt på kvaliteten ved akustikken

Full fyr på Facebook

Nabostøy-studien startet med avisoppslag i danske Politiken og Jyllandsposten. Tema var mangelen på informasjon om lydforhold i leiligheter. Det tok full fyr i avisenes kommentarfelt og på Facebook, da det ble anbefalt en merkeordning som ville gjøre støy mer synlig ved boligkjøp. 

Da tallet på kommentarer passerte 700 bestemte de to bygningsakustikerne seg for å undersøke hvordan folk opplever nabostøy.

Dette er noen av funnene:

• Nabostøy er uønsket deling av informasjon som privatliv, samtaleformer og barneoppdragelse
• Informasjonsdelingen kan oppleves ukomfortabel – begge veier
• Lyder kan vekke irritasjon hos den som hører, og engstelse hos den som blir hørt
• Klager som ikke fører frem, kan ende i desperasjon, sinne, og trakassering
• Nabostøy kan splitte generasjoner og etniske grupper
• Dårlig lydisolering rammer skjevt, særlig sårbare lavinntektsfamilier, skiftarbeidere og barnefamilier
• Mange ønsket en merkeordning med inndeling i lydklasser, slik at de kunne gjøre informerte valg

Humor og info vi ikke vil ha

Diskusjonene gikk særlig varme om dypt private lyder fra soverom eller toaletter. Både med humor, men også bekymring. Som «Hvis jeg hører naboene mine, betyr det at de også hører meg». En person mente det hørtes ut som naboen i etasjen over bygde om kjøkkenet sitt hver kveld.

Noen skrev at de kan tåle babyer, men at større barn må kunne dempes. Slik sår de, indirekte, tvil om foreldres oppdrager-evne, ifølge Dumen.

Les mer: Hva kan vi lære av et hundre år gammelt boligeksperiment?

– Mye handler om informasjon vi ikke vil ha, som gjør at vi forestiller oss hvordan de andre er basert på hva vi hører. Men vi har selv rett til å bestemme hvor mye privat informasjon vi vil dele, og hvordan vi ønsker å fremstå overfor naboene våre, sier hun.

Avisartikler om nabostøy skapte debatt. Forskerne systematiserte og analyserte nesten 500 kommentarer fra 378 personer over hele Danmark. Illustrasjon: Ayca Sentop Dumen VIS MER

Mangler ferdigkontroll

Lyd sprer seg som bølger i luft og materialer. Lydbølgene finner alltid en vei. Ikke bare rett gjennom veggen, men også via gulv, tak, rør eller gjennom hull og sprekker. Bor du vegg-i-vegg, under, eller over noen, deler dere bygningsdeler som lett kan føre lyden videre hvis ikke alle detaljer stemmer.

Enten du går, spyler ned på do, eller snakker: Materialene settes i svingninger og forplanter seg gjennom rommene. 

Ayca Sentop Dumen sier problemet er at det ikke finnes en streng kontrollordning som sikrer at kravene faktisk er oppfylt. Hverken underveis i byggingen eller ved målinger etterpå.

Bildekk og vaskemaskin er merket

Å kjøpe en leilighet er for mange den største investeringen i livet. Skjeve fliser og dårlig malerarbeid er lett å se. At bygget ikke er godt nok støyisolert, merker du kanskje ikke før den stille naboen flytter og den nye elsker høy punk.

Dumen viser til at vi ellers er veldig bevisste på rettighetene vi har som forbrukere.  

– Har en ny T-skjorte mangler, kan vi returnere den og få igjen pengene. Kjøper vi nye bildekk, eller en oppvaskmaskin, kommer de med støymerking.  Sånn er det ikke med leiligheter, påpeker hun.

Bygger med minimumskrav

Akustisk merking av boliger kan beskytte særlig sårbare grupper. – Ikke bare mot naboens lyder – men også mot belastningen det er å selv å bli overhørt, sier lydekspert og førsteamanuensis ved NTNU, Ayca Sentop Dumen. Foto: Sølvi W. Normannsen VIS MER

Forskeren mener Norge har gode reguleringer og standarder. Norsk standard NS 8175:2019 omhandler lydforhold i bygninger og lydklasser for ulike bygningstyper. Én utfordring er at dagens byggtekniske forskrift (TEK17) fortsatt viser til den eldre standarden fra 2012. Den reviderte standarden tar bedre hensyn til lave frekvenser – lyder som er særlig viktige for eksempel ved fottrinn eller musikk med bass.

Hver bygningstype har fire lydklasser, der A gir best lydforhold og D dårligst.

– Allikevel bygges de fleste bygg med C-klasse, som er minimumskravet for nye bygninger. Forklaringen er nok at mange utbyggere ikke bryr seg om å legge ekstra penger i en A-klasse. Det er jo uansett ikke synlig, sier Dumen.

Les mer: Fullt mulig å gjøre boligbygging mer miljøvennlig

Det koster – å måtte rive

Lydeksperten sier djevelen sitter i detaljene, fra bygget er på tegnebordet til det står ferdig. Det er viktig å huske at det koster mye mer å endre et ferdig bygg, enn å gjøre jobben skikkelig med en gang. Dårlig akustikk trylles ikke vekk.

Uansett, hun oppfordrer oss til å tenke oss om neste gang vi får lyst til å dundre i veggen når vi synes naboen bråker. Hun minner om at å finne gode måter å snakke sammen på, alltid er bra.

Og det viktigste?  

– At du hører lyden av oppvask eller snorking, er ikke naboens feil. Det er boligen, som er bygget for å beskytte dere, som svikter.  

Referanse:
Ayça Şentop Dümen, Birgit Rasmussen: «Neighbour noise in multi-storey housing: Public experiences, attitudes and the need for acoustic labelling to ensure consumer protection» Building Acoustics.
https://doi.org/10.1177/1351010X2413118