Modellforsøk førte til strengere oppdrettskrav

Oppdrettsbransjen trenger større presisjon enn før, ifølge SINTEF, som står bak forskningen.

– Dagens regelverk er bygd på den gamle praktiske bransjestandarden. Den egner seg ikke når vi får mange forskjellige typer anlegg på ulike steder, sier SINTEF-forsker Heidi Moe Føre.

Hun viser til at oppdrettsnæringa ser på såkalt eksponert oppdrett for å løse problemene med lakselus, smittsomme sykdommer og lokal miljøpåvirkning inne i fjordene våre. Eksponert oppdrett vil skje lenger til havs eller på andre steder med sterke strøm- bølge- og vindforhold. Dette vil kreve nye løsninger for en del av anleggskonstruksjonene.  

SINTEF har gjort fysiske modellforsøk for å skape et nytt kunnskapsgrunnlag for hvordan hvert anlegg må bygges.  Resultatene har fått konsekvenser for en ny teknisk standard som skal gi bedre rømningssikkerhet i laksemerdene. Den blir gjeldende fra nyttår.  

Føre er en av dem som har arbeidet med å revidere regelverket. Hun forteller at komiteen har lagt vekt på å lage en standard som favner nye typer anlegg – også de som ikke er utviklet ennå.  

– Ny virkelighet

Føre har forsket på oppdrettsnøter i 20 år.  Hun har fulgt utviklinga fra den første tekniske standarden kom tidlig på 2000-tallet. Før denne var det uforpliktende og erfaringsbaserte bransjestandarder som gjaldt. Anleggsdesignet kunne være basert på muntlige vurderinger fra lokale kjentmenn som anslo maks bølgehøyde og normale værforhold. 

– Dette funket i mange tilfeller godt til sitt bruk. Men nå er virkeligheten i bransjen en annen. Det er slutt på å snekre sammen et anlegg og ta i litt ekstra “for sikkerhets skyld”. Kostbare og avanserte anlegg krever at det ligger presise målinger og beregninger bak sikkerhetsvurderingene. For å få lov til å ta i bruk et oppdrettsanlegg må man vise med tall, analyser og tester at dette blir å holde, sier hun. 

Konkrete forskningsfunn bak ny standard 

Forskerne avdekket tidlig i sin arbeidsperiode at kravene til registrering av strømforhold ikke holdt mål.  

–  Vi dokumenterte at strømmålinger i en måned ikke gir nok informasjon til å beskrive hvor kraftig strøm man kan forvente på lokaliteten i løpet av flere år med drift. Det har vært bred enighet i fagmiljøet om at måleperioden må være betydelig lenger, sier Føre.  

Dette har hatt direkte og konkret påvirkning på den nye forskriften. Den stiller krav om minst tre, helst tolv måneders registrering av forholdene før man får bygge et anlegg.

Hva skjer når bølgen slår? 

For å vite hvilke belastninger omgivelsene vil skape på eksponerte anlegg, har forskerne utviklet flere analyseverktøy.  Hvor store blir bølger, hvor sterk strøm kan man forvente på dette stedet? Jo større usikkerhet, desto større sikkerhetsmargin må det legges inn i konstruksjonen. I et gigantanlegg til havs får denne bufferen store konsekvenser, både for kostnad, vekt og potensielt for funksjonalitet.  

I tillegg bruker forskerne fysiske modellforsøk.  Ved å utsette modellen av ei not for kjent strøm- eller bølgekraft i et testbasseng, kan de måle krafta som påvirker den. Målingene kan de i neste omgang bruke til å utarbeide et matematisk uttrykk for sammenhengen mellom strøm og belastning. Dette bruker de i analysene som gjøres når bransjen selv vil få regnet på ulike variasjoner av trådtykkelse, materialbruk og maskestørrelse, eller utforming og geometri på nota for å finne ut hva som vil fungere best.

Bedre maskemål

Den nye forskriften kommer med innskjerpinger på flere felt. Ny standard for måling av maskestørrelse er ett eksempel. 

–  Oppdrettsnøter er laget av mykt, tøyelig materiale, likt det vi kjenner for eksempel fra nettet i fotballmål. Hvordan måler du maskevidde når maskene kan strekkes? spør Føre, og forteller at dette har vært en utfordring i alle år. Den nye tekniske standarden kommer med en mer objektiv løsning på maskemål. Det vil gjøre det lettere å sammenligne forskjellige produkter, noe som bidrar til at oppdretterne med større treffsikkerhet kan velge ei not som passer til den fisken og anlegget de har ansvar for.   

– Alle monner drar, og bedre maskemål er en del av den store helheten der vi ønsker økt presisjon i alle ledd som til sammen ligger til grunn for optimalt design av oppdrettsanlegg. Hvis vi skal bygge store anlegg på eksponerte steder, kan vi ikke overdimensjonere like mye som før. Det blir for tungt og for dyrt, sier Føre, som mener at nye standarden og forskriften vil bidra til bedre anleggsdesign og redusert risiko for folk, fisk og anlegg. 

Arbeidet har skjedd i SFI Exposed, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon, der industriaktører og forskningsmiljø i partnerskap utvikler ny kunnskap.