I Lofoten sirkler et redningshelikopter over et cruiseskip. Snart fires to personer og en stor bag ned på dekk. Deretter skytes en line over til kystvaktskipet som ligger rett ved. Cruiseskipet er klart til å taues. Heldigvis er det en øvelse for å teste nytt utstyr.
Hva skjer når du forstyrrer fiskens naturlige rytme? Bruk av lys i oppdrettsanlegg kan gjøre fisken stresset og føre til at den verken får sove eller utvikler seg som den skal. Ny forskning gjør det nå mulig å måle lys på fiskens premisser. Det kan øke fiskevelferden.
Ubemannede skip navigerer selv og sier ifra når de trenger støtte fra navigatører på land. Men, slike skip trenger også et internasjonalt regelverk. Nå er første versjon på plass mye takket være norske forskere.
Nylig tildelte European Defence Fund over 56 millioner euro til tre forskningsprosjekter hvor SINTEF bidrar.
Vanligvis er laksen stille. Men når den blir stresset, lager den en rar klikkelyd. Forskerne vet ikke hvordan. Så spesiell er lakseklikkingen at forskerne ikke engang vet om de lager lyden med hodet eller – ja, den andre enden.
Understellene til bunnfaste havvindturbiner veier tusenvis av tonn. Skal du installere de til havs finnes det bare rundt fem fartøyer i hele verden som kan løfte så tungt. Nå testes et helt nytt alternativ.
Ny teknologi og automatisering endret produksjonen radikalt. Nå løfter arbeiderne rundt 20 tonn mindre fisk – hver dag.
Den første førerløse båten som overvåker sjøkabler, er her. Europa vil fort trenge en armada av slike – og dermed også snarlige grep som forebygger krasj med andre fartøy.
Betong det aldri er stilt så høye krav til. Avvik som ikke får være større enn på millimeternivå. Til og med jordas krumning må tas hensyn til når verdens mest avanserte laboratorier skal bygges.
Å bruke lokale kiselalger i stedet for soya og fiskemel fra Latin-Amerika vil gi et billigere og mer bærekraftig laksefôr. Dessuten øker det selvforsyningsgraden vår.
Med å kombinere utallige målinger fra fysiske forsøk med kunstig intelligens, har forskere utviklet et helt nytt verktøy for skrogdesign.
Fiskeri- og havbruksnæringen er storforbrukere av plast. Det er plast både i fôrslanger, nøter og tau – og vasking av oppdrettsnøter kan være en synder. Men forskning viser at det er mulig å redusere utslippene med enkle metoder.
Ett av Norges største produksjonskjøkken lager 2500 måltider hver dag. Fokus på matsvinn, enkle verktøy og identifisering av avvik viser at det er mulig å redde 300 måltider hver måned gjennom donasjon.
På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.
Alenefiske er Norges farligste yrke. En ny sikkerhetsalarm kan redde liv ved at den automatisk stopper båten og varsler Kystradioen og nærliggende fartøy.
Det skjer en liten revolusjon i fiskebransjen. Fersk frosset fisk kan tines på en ny måte. Det gjør at du alltid kan få blodfersk mat fra havet – selv om du bor hundrevis av mil unna.
– Det er det som er drømmen, forteller forsker Hanne Dalsvåg. Om forskerne lykkes vil du i framtiden kanskje kunne kjøpe grønnsaker pakket inn i emballasje laget av avfall fra gulrøtter eller potet.
Har du tenkt på hva maten din spiser, og hva maten til maten spiser? Vi importerer over 90 prosent av fôringrediensene til laks i Norge. Men nå vil forskere heller utnytte noe mange ser på som søppel: fjær, flis og gress, til å produsere kortreiste proteiner.
Skal skipsfartens havarerte klimaavtale berges, må Norge og andre vise verden at klimakrav kan innfris med akseptable kostnader.
1. september 1939 åpner laboratoriet som skal befeste Norges posisjon som maritim stormakt. Dessverre velger Adolf Hitler samme dag til å invadere Polen.
Ved å bruke to propeller som roterer motsatt vei, kan et skip bruke mindre energi på å bevege seg fremover. Nå gjør ny kunnskap at flere skip kan ta i bruk teknologien, som blant annet Hurtigruten satser på i sitt Sea-Zero prosjekt.
Da kan vi gjøre en forskjell, slik Canada i sin tid gjorde i kampen mot landminer.
Hoppekreps er den perfekte matpakken til marine fiskelarver, som torsk, tunfisk og kveite. Nå viser forskning at det er mulig å øke produksjonen av fiskebarnas supermat drastisk.
Bobler – smak på det ordet – det smaker brus, såpe, lek og velvære. Men visste du at luftbobler også kan redusere både drivstofforbruk og utslipp fra store skip?
