Hva må til for at det skal være trygt å sende et fartøy uten mannskap til sjøs? Hvordan skal fartøyene oppdage en kajakkpadler eller en fritidsbåt som roter seg inn i kursen til det førerløse fartøyet? Det skal et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI AutoShip, finne svar på.
Forskere undersøker om det lille krepsdyret raudåte kan bli en viktig fôringrediens til laks. Håpet er at smaksrikt raudåteprotein vil føre til økt overlevelse og bedre fiskevelferd.
Fiskeoppdrett på land har mange fordeler for både miljøet og fisken. Sistnevnte er utsatt for lakselus og smittsomme sykdommer i havet. Landbasert oppdrett kan også bidra til kortreist fisk i land uten kystlinje.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Fôr utgjør omkring 50 prosent av utgiftene ved oppdrett av laks. Men hvordan kan vi vite om laksen er sulten eller mett? Forskere har tenkt nytt for finne svar. Resultatet ble mindre svinn og forurensing – og nok mat til laksen.
Svaret er at begge kan forårsake det som på fagspråket kalles torsjon. I praksis betyr det at enten tauet eller kabelen begynner å vri seg. Før visste ingen hvorfor. Men to klatrefrelste forskere satte seg selv på saken for å løse gåten.
Hvor mye finnes av de aller minste plastfragmentene i havene våre, og hvor giftige er de? Nå vil forskere ha svar. Det krever helt nye forskningsmetoder.
Fôrmangel er spådd å bli taket som laksebransjens vekstønsker vil stange i. Men proteinene i to typer små dypvannsfisk som Norge har mye av, kan løse knipen.
Denne ROV-en kan operere helt på egen hånd og følger med fiskens oppførsel og helse med argusøyne – uten å skremme den. I tillegg inspiserer den merdens tekniske tilstand. Hils på Mr. Cage Reporter.
Rundt 80 prosent av verdens potensiale innenfor havvind kan bare fanges med flytende vindturbiner. Nå gjør forskere det sikrere og enklere å utnytte denne energien.
Miljøgifter kan skade organismer i havet, men det er vanskelig å måle effekten av de skadelige stoffene. Forskere har oppdaget at fiskeegg er en svært god indikator på hvilke miljøgifter som gjør skade.
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når «karrieren» er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.
Sedimentene på havbunnen påvirkes ulikt ved eventuelle CO2-lekkasjer. Det kan få stor betydning for våre marine økosystemer, viser forsøk i en helt spesiell trykktank laget av titan.
Et samstemt forskerkorps slår fast at tare kan ha mange av de samme bruksområder som soya og olje. Dessuten kan tare brukes til å fange CO2. Nå skal ny kunnskap om taredyrking få fart på industrialisering av næringen.
Forsøk med robotskilpadder som overvåker oppdrettsfisk viser vei for en robotteknologi som bedrer overvåking av fiskemerder. Det kan bidra til å forhindre rømming.
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Makrell er den villfisken som blir eksportert i størst volum fra Norge – og den er kjempesunn! Men hvorfor spiser vi så lite av den i Norge?
Havyard-gruppen og SINTEF skal forske seg fram til nye løsninger for mer miljøvennlig skipsfart. Programmet har en økonomisk ramme på ca 130 millioner kroner og skal vare i tre år.
