Sjømannsyrket er i radikal endring, og det samme er sjøfolks egen rolleforståelse .Illfoto: NTB scanpix/Shutterstock

– Ny teknologi kan svekke sjøfolks profesjonelle dømmekraft

Økt press på prosedyrer til sjøs fører til at vilkårene for å utvise skjønn har blitt dårligere. Sjøfolk mener det kan sette sikkerheten i fare.

En god sjømann har tradisjonelt sett vært en som tar avgjørelser som sørger for at skipet, lasten og mannskapet er trygge. Godt sjømannskap har ikke vært ensbetydende med å følge alle prosedyrer og gjøre alt etter boka. Kanskje heller tvert om.

Å være motstander av et regelverk, oppfattet som irrelevant, skrevet på land, har nærmest vært en del av identiteten og yrkesstoltheten til sjøfolk.  

I dag er yrket i radikal endring, og det samme er sjøfolks egen rolleforståelse. Nye sjømenn og -kvinner opplært til å følge prosedyrer. Vilkårene for å utvise skjønn er derfor redusert.

På broa er det kommet mye ny teknologi, blant annet knyttet til navigering og posisjonering.

Det oppfatter sjøfolk som en trussel mot sikkerheten.

Teknologi og prosedyrer overtar

– Mye av det praktiske arbeidet om bord er kroppsliggjort kunnskap som må læres gjennom arbeid sammen med erfarne sjøfolk. Formaliserte prosedyrer ser ut til å gjøre denne kunnskapsoverføringen mindre verdsatt, sier Torgeir Kolstø Haavik fra NTNU Samfunnsforskning.

Bildet viser Torgeir Kolstø Haavik

Torgeir Kolstø Haavik, NTNU Samfunnsforskning

Han og et forskerteam ved NTNU og Safetec har intervjuet 14 sjøfolk i alderen 22 til 62 år, og har blant annet kartlagt deres forståelse av endringene i yrket.

Arbeidet ble utført i prosjektet Professional competence, standardization and safety in aviation and the maritime industry.

– Teknologiske og administrative endringer i arbeidsmiljøet påvirker hva vi forstår med godt sjømannskap og maritim sikkerhet. På broa er det kommet mye ny teknologi, blant annet knyttet til navigering og posisjonering.

Også i maskinrommet har ny teknologi endret arbeidsoppgavene, med økt automatikk og datainnsamling til bruk i analyser på land. Det finnes teknologiske løsninger for det meste, for eksempel å holde båten i en stabil posisjon under lasting og lossing ved offshoreinstallasjoner.

«Det er nesten så du ikke får lov til å tenke selv lenger, alt blir tatt hånd om av prosedyrer».

Alle disse nyvinningene endrer den profesjonelle kompetanse knyttet til sikkerhet. Når navigatørene overvåker automatikken i stedet for å navigere selv, er ikke alle klassiske nautiske ferdigheter lenger nødvendige eller tilstrekkelige for å gjøre jobben.

Profesjonell dømmekraft ute av trening

– Jobben og oppgavene endrer seg. Det er et faktum. Og vanligvis er det tilstrekkelig å følge prosedyrer og overvåke teknologien. Men operasjoner til havs kan involvere andre fartøy, tekniske problemer og krevende værforhold som gjør at det oppstår uforutsette situasjoner det ikke finnes prosedyrer for, påpeker Haavik.

En av sjømennene forskerne har intervjuet sier det slik: «Det er nesten så du ikke får lov til å tenke selv lenger, alt blir tatt hånd om av prosedyrer». Det informanten beskriver er en arbeidssituasjon som gir få muligheter til å bruke den profesjonell dømmekraften han har ervervet gjennom erfaring. Den kommer av trening, og sjømenn er dermed ikke nødvendigvis forberedt hvis det dukker opp noe som ikke er dekket av prosedyrene.

Studiens funn tyder på at det vi litt folkelig kan kalle «papirarbeidet», har fått et omfang som gjør at det kan gå på bekostning av kritiske sikkerhetsoppgaver.

Og fenomenet finnes ikke bare til sjøs.

– Handlingsrommet der du kan utøve profesjonelt skjønn, krymper i mange yrker, sier Haavik.

Begrep uten innhold

«Skipsføreren skal sørge for at navigeringen og behandlingen av skipet skjer i samsvar med godt sjømannskap» heter det i Lov om sjøfarten. Men hva er egentlig «godt sjømannskap»? Det har de ferske og de erfarne sjøfolk ulike oppfatninger om.

– Det trenger i seg selv ikke være problematisk at et begrep mister sitt innhold. Men all den tid både internasjonalt og nasjonalt regelverk krever «godt sjømannskap», og havarikommisjoner kan konkludere med at det er utvist «dårlig sjømannskap», er det interessant å vite hva yrkesutøverne selv legger i begrepet. Dersom innholdet er i endring, er det viktig at dette blir fanget opp og diskutert, påpeker Haavik.

Referanse:
Re-boxing seamanship: From individual to systemic capabilities