Det har blitt flere ulykker i norsk skipsfart de siste årene. Kristine Vedal Størkersen mener det kan ha sammenheng med at navigatørene har hendene fulle med å fylle dokumentasjonskravene i rederiets sikkerhetssystemer. Illfoto: Shutterstock

Dokumentasjonskrav kan gi dårligere sikkerhet

Krav om detaljert dokumentasjon kan ødelegge for godt utført arbeid og gå ut over sikkerheten, mener forsker som har studert internasjonal sikkerhetsstyring i sjøfarten.

Kristine Vedal Størkersen har forsket på internasjonal sikkerhetsstyring i sjøfart.

– Dokumentasjonskravene er i ferd med å overta styringa, sier forskeren, som er ansatt ved NTNU Samfunnsforskning. Hun har gjort funn hun mener også kan si noe om samfunnet for øvrig.

– Revideringsidealet er en samfunnstrend vi bør være oppmerksomme på og kritiske til, sier hun.

Mer innfløkt enn nødvendig?

Det har blitt flere ulykker i norsk skipsfart de siste årene. Tallet på personskader går ned, men ulykker av typen grunnstøtinger med stort skadepotensial, både miljømessig, økonomisk, og med tanke på liv og helse, skjer oftere enn før.

Kristine Vedal Størkersen, NTNU Samfunnsforskning

– Sjøfart er en del av arbeidslivet som er kjent for notorisk motvilje mot regelverk, forteller Størkersen.

– Forskere har gjennom mange år levert grundig dokumentasjon på at rederienes regler er for komplisert og detaljert, og det er derfor forståelig at mye av dette ikke blir fulgt eller fulgt opp av sjøfolka. Dette vet vi altså. Men hvorfor er reglene tilsynelatende mer innfløkte enn nødvendig?

Størkersen har lett etter svaret på dette spørsmålet, og mener at hun har funnet det i en tverrsektoriell trend. – Vi freaker ut. Kontrollfreaker ut.

– Er du en dyktig lege? En superlærer? Bevis det! Kan elevene dine lese godt nok? Dokumentasjon, takk! Samfunnet krever målbare og dokumenterte resultater på alle samfunnsområder.

På bekostning av kjernevirksomheten

Regelverket for sikkerhetsarbeid i sjøfarten fastslår at rederiene må ha et fungerende sikkerhetssystem. Et av kravene som stilles til systemet er at det skal kunne underlegges internkontroll.

– Dette at sikkerhetsarbeidet skal kunne etterkontrolleres eller revideres, skaper et behov for kompliserte og detaljerte prosedyrer som i verste fall faktisk motarbeider selve sikkerhetsarbeidet, fastslår forskeren.

Hun har samlet data til doktoravhandlingen gjennom intervjuer med sjøfolk, konsulenter, rederier og sjøfartsmyndigheter. Hun har også vært med til sjøs og deltatt i enkle oppgaver sammen med mannskapet.

– Uvettig formalisert regelverk kan ødelegge for praktisk arbeid. Vi får regler som er mer tilpasset behovene til kontrollørene enn behovene til sjøfolkene.  Da har dokumentasjonskravene overtatt styringa. Dette får negative konsekvenser for sikkerheten på sjøen.

– Fenomenet er ikke spesielt for sjøfart, men gjelder på mange felt og i mange bransjer. Kravene til kontroll av oppgaver skaper merarbeid som går på bekostning av kjernevirksomheten, påpeker Størkersen.

Positiv effekt på personskader

Forskeren vil samtidig understreke at regelverket for sikkerhetsarbeid i sjøfarten, den såkalte ISM-koden, også har positive effekter.

Saken fortsetter under bildet.

– Uvettig formalisert regelverk kan ødelegge for praktisk arbeid. Vi får regler som er mer tilpasset behovene til kontrollørene enn behovene til sjøfolkene. Da har dokumentasjonskravene overtatt styringa. Dette får negative konsekvenser for sikkerheten på sjøen, mener Størkersen. Illfoto: Shutterstock


– Det fører blant annet til at sikkerhet prioriteres, både hos Sjøfartsdirektoratet, hos rederiene og sjøfolket selv. HMS-møter og sikker-jobb-analyser har blitt en del av hverdagen ute på skipene, og vi ser at sjøfolk opplever økt bevissthet knyttet til risiko forbundet med for eksempel manglende søvn eller dårlig utstyr. Dette forklarer nedgangen i personskader, og er viktig og bra, sier Størkersen, som nylig forsvarte sin doktoravhandling ved NTNU.

Gjøre jobben formelt riktig eller skikkelig?

Økningen i skipsulykkene er derimot en negativ utvikling. Forskeren mener altså det kan ha sammenheng med at navigatørene har hendene fulle med å fylle dokumentasjonskravene i rederiets sikkerhetssystemer.

Overført til andre områder i samfunnet betyr det at fagfolk ikke får gjort jobben sin skikkelig fordi de er opptatt med å dokumentere at de gjør jobben formelt riktig. I avhandlingen «Bureaucracy overload calling for audit implosion» peker Kristine Vedal Størkersen på at det er lett å gå på grunn når du styrer med reviderbar dokumentasjon for øyet, snarere enn fungerende sikkerhetssystemer.

Kilde: Bureaucracy overload calling for audit implosion. Kristine Vedal Størkersen.