Nytt rom for norsk romforskning

Norge har direkte kontakt med romstasjonen ISS. Nå åpner et nytt kontrollrom hos CIRiS – Senter for tverrfaglig forskning i rommet.

ROMFART: Moderne romfart er et internasjonalt forskningssamarbeid, og Norge har en hånd på spakene.

Fra det nye kontrollrommet på Dragvoll har CIRiS direktelinje ut i verdensrommet, nærmere bestemt til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

For langt der ute, 400 km fra jorda, svever en bemannet forskningsstasjon som styres, brukes og drives av et internasjonalt felleskap. Ett av i alt sju europeiske kontrollrom som styrer ulike eksperimenter og gir bakkestøtte til astronautene, ligger i Norge, hos CIRiS, NTNU Samfunnsforskning.

– Etter mange år bortgjemt i en kjeller, er vi glade over å hente både kontrollrommet og operatørene våre opp i lyset, sier avdelingsleder Ann-Iren Kittang Jost, som viser rundt i det nye kontrollrommet og tilhørende test-, forsknings- og undervisningsfasiliteter.

– Her sitter våre operatører og styrer, kontrollerer og overvåker eksperimenter som foregår ute i verdensrommet. Eksperimentene som blir styrt fra bakken, krever grundig og nøyaktig planlegging, utvikling og testing. De krever også spesifiserte prosedyrer og trening av konsollpersonell. Det kommer neppe som en overraskelse at utførelsen av romeksperimenter krever avansert teknologi, både for måling, kontroll og kommunikasjon. Vårt nye kontrollrom er godt utstyrt for å gjøre jobben, forteller Kittang Jost.

Saken fortsetter under bildet.

ESA-astronaut Thomas Pesquet jobber ved den internasjonale romstasjonen. Foto: ESA/NASA

Bidrag til internasjonalt forskningsfelleskap

Som medlem av The European Space Agency (ESA) er Norge en del av det store internasjonale prosjektet ISS.

Romstasjonen går i bane rundt jorda. En runde tar 90 minutter, og de 6 astronautene om bord rekker å få med seg hele 16 soloppganger i døgnet. ISS har vært bemannet, i kontinuerlig drift og under utbygging siden 2000. Byggingen av romstasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom de fem romfartsorganisasjonene NASA (USA), Roskosmos (Russland), JAXA (Japan), CSA/ASC (Canada) og ESA (Europa).

CIRiS jobber med å utvikle nye konsepter og teknologier for lukkede livsstøttesystemer der vann og næringsstoffer kan resirkuleres og plantehelsen kontinuerlig overvåkes.

Skal vi fortsette å utforske verdensrommet, blir det nødvendig å utvikle nye konsepter som kan sørge for at astronautene får tilgang til nødvendige forsyninger som luft, mat og vann.

Jordnære bruksområder og overføringsverdi

En mer jordnær tilnærming til forskningen, i dobbel forstand, er at nye løsninger for matproduksjon i verdensrommet også har store synergieffekter med nye løsninger for matproduksjon på jorda, både innen landbruk og marine næringer som lukkede oppdrettsanlegg og algedyrking.

– Forskning på bioproduksjonssystemer i verdensrommet forutsetter avanserte kontrollromoperasjoner. Dette er derfor også et sentralt fagfelt for oss, og vi har operativ kompetanse om styring av komplekse systemer fra kontrollrom. Også her ønsker vi å bidra til at kunnskap og teknologi overføres fra romfart til landbasert industri – og tilbake, understreker Kittang Jost.

FAKTA

NTNU Samfunnsforskning

Et av Norges største miljøer for anvendt samfunnsvitenskapelig forskning.

  • Forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap, realfag, teknologi og humaniora.
  •  Gjennomfører forskning for ulike typer oppdragsgivere, som forskningsråd, departement og direktorat, bedrifter, næringsorganisasjoner med mer.
  • Organisert i fem ulike avdelinger:
  1. CIRiS – Senter for tverrfaglig forskning i rommet
  2. Studio Apertura
  3. Mangfold og inkludering
  4. Oppvekst og utvikling
  5. NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.
  • I overkant av 100 ansatte fordelt på vel 80 årsverk.
  • Aksjeselskap eid av NTNU.
  • Etablert som en videreføring av stiftelsen Allforsk i 2004, da den eksternt finansierte forskningsporteføljen i NTNUs randsone ble omorganisert.