Omfanget av og forløpet til psykiske vansker hos barn har vært kartlagt over 10 år i Trondheim. Alle illustrasjonsfoto: Thinkstock

Ti funn om ADHD, atferdsvansker og overvekt hos barn

Mange barn «vokser» av seg ADHD-symptomer. Foreldre tror barn er mer fysisk aktive enn de er. Triste barn blir lett oversett og får ikke den hjelp de har behov for i barnehagen. Noen barn øker mer i vekt enn andre. Forklaringen ligger i spisevanene og bare der.

Dette er noen av funnene fra forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim (TtiT). Det er nå 10 år siden oppstarten, hvor et tilfeldig utvalg av tusen 4-åringer og deres familier i Trondheim ble plukket ut til en undersøkelse. Barna og foreldrene har blitt fulgt opp hvert andre år med omfattende undersøkelser i form av intervjuer, spørreskjema, tester og observasjon.

Målsettingen er å kartlegge omfanget av og forløpet til psykiske vansker hos barn.

Lars Wichstrøm leder Tidlig trygg i Trondheim. Foto: privat

Lars Wichstrøm leder Tidlig trygg i Trondheim. Foto: privat

Ingen enkle forklaringer på barns problemer

– Det er veldig få studier i verden som har gjort en like grundig kartlegging av psykiske vansker i så tidlig alder, sier Lars Wichstrøm. Han er professor ved Institutt for psykologi, NTNU og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforsknings avdeling Oppvekst og utvikling.

Wichstrøm, som leder Tidlig trygg i Trondheim, peker på at det er viktig å inkludere mange og ulike faktorer i barnas miljø når man skal undersøke deres utvikling og fungering.

– Vi føler oss sikre på at det ikke finnes enkle forklaringer på problemene mange ungdommer får, sier han.

Internasjonalt unik

– Studien er unik i internasjonal sammenheng, av flere grunner, sier Beate W. Hygen, som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling knyttet til prosjektet.

– Overvekt og inaktivitet er også et økende helseproblem i den vestlige verden. Derfor ønsket prosjektet også å kartlegge hva som kan forutsi og utløse vektproblemer, sier Silje Steinsbekk. Foto: Therese Lee Støver

– Overvekt og inaktivitet er et økende helseproblem i den vestlige verden. Derfor ønsket prosjektet også å kartlegge hva som kan forutsi og utløse vektproblemer, sier Silje Steinsbekk. Foto: Therese Lee Støver

– For det første blir barna fulgt over svært lang tid. For det andre innhenter forskerne informasjon om mange ulike sider ved barnas eller ungdommenes hverdag, både gjennom intervju, spørreskjema og observasjon. For det tredje bidrar både barnet eller ungdommen selv, foreldre og barnehage/skole med informasjon. Dette gjør at studien går langt både i bredde og dybde. 

Overvekt og inaktivitet er også et økende helseproblem i den vestlige verden. 1 av 4 amerikanske barn er overvektige, og europeiske tall viser nesten det samme.

– Dette er bakgrunnen for at vi gjennom TtiT også ønsket å kartlegge hva som kan forutsi og utløse vektproblemer, forteller Silje Steinsbekk. Hun har jobbet mye med denne delen av prosjektet.

10 funn fra prosjektet

Prosjektet fortsetter. Den sjette runden med datainnsamling i prosjektet er i full gang. Resultater og analyser vil fortsette å komme i årene framover. Her er en løyperapport med ti funn fra prosjektet:

1. Fysisk aktivitet beskytter mot symptomer på depresjon. Prosjektet viser også at foreldre overvurderer barnas aktivitetsnivå. Når data fra akselerometeret (et måleapparat) som barna bruker i en uke sammenholdes med foreldrenes svar på spørreskjema, viser det at foreldres anslag for tid i fysisk aktivitet er alt for høyt. Det er ingen sammenheng mellom hvor aktive barna faktisk er, og hvor aktive foreldrene bedømmer dem til å være.

Les mer i Geminiartikkelen Fysisk aktive barn er mindre deprimerte

 

2. Noen grupper med behov for hjelp, blir systematisk oversett. Mange barn får ikke den hjelpen de har behov for. Barn med atferdsvansker får hjelp, mens de triste og redde barna ikke får det. Barnehageansatte rapporterer mindre tristhet og engstelse enn foreldrene gjør, noe som tyder på at de ikke ”ser” eller identifiserer disse psykiske utfordringene.

Les mer i Geminiartikkelen Lite støtte til barn med psykiske lidelser

 

3. Måten foreldre forholder seg til barnas spising på, har betydning for barns utvikling av spisevaner. Barn som får mat som belønning og trøst, lærer seg å spise uavhengig av egen sultfølelse. Det øker risikoen for å spise mer enn kroppen trenger og dermed utvikle overvekt.

Les mer i Geminiartikkelen Trøstespising kan skyldes foreldrene

 

4. Genetikk ser ut til å spille en rolle for hvor sårbare eller mottakelige barn er. Mottakelige barn suger i større grad enn andre barn til seg fra omgivelsene – på godt og vondt. Denne mottakeligheten kan by på utfordringer, men den kan faktisk også være en styrke.

De har altså ikke bare potensial for å fungere like godt som, men faktisk bedre enn barn som er mindre mottakelige. Dette forutsetter imidlertid at de har voksne omsorgspersoner som ser hva de trenger, og gir dem sensitiv oppfølging. Uten støttende omsorgspersoner vil de fungere dårligere enn de mindre påvirkbare barna.

Les mer i Geminiartikkelen Store høyder og dype daler

 

5: Søvnvansker gir økt risiko for psykiske helseproblemer og særlig angst, men sammenhengen går også den andre veien: Barn med symptomer på psykiske vansker har økt risiko for søvnproblemer.


Les mer i Geminiartikkelen
Søvn og psykisk helse hos barn henger sammen

 

6: Noen barn øker mer i vekt enn andre. Forklaringen ligger i spisevanene og bare der. Graden av fysisk aktivitet ser ikke ut til å ha noen betydning på vektutvikling.


Les mer i Geminiartikkelen Spisevaner betyr mest når barn øker i vekt

 

7: Barn som blir sosialt utestengt i barnehagen har ekstra risiko for å bli aggressive senere, noe som legger et dårlig grunnlag for en velfungerende skolehverdag. Vennskap kan beskytte mot ADHD-symptomer. Barn blir urolige av å ikke passe inn.


Les mer i Geminiartikkelen
Vennskap mellom små barn kan beskytte mot ADHD

 

8. Mobbing i barnehagen forekommer fra barna er svært små. Det har negative konsekvenser på lang sikt, både for den som mobber og den som blir mobbet. Blant 4-åringene så vi den sterkeste sammenhengen mellom psykiske vansker og mobbing hos jentene som var ”mobbere”, altså ikke hos ”mobbeofrene” som man kanskje skulle anta.

Les mer: Preschool predictors of childhood anxiety disorders: a prospective community study

Les mer: Social Exclusion Predicts Impaired Self-Regulation: A 2-Year Longitudinal Panel Study Including the Transition from Preschool to School

Les mer: Preschool Social Exclusion, Aggression, and Cooperation

 

9. Mange «vokser» faktisk av seg ADHD-symptomer, i motsetning til hva man tidligere har trodd. Det er altså mindre stabilitet i dette bildet enn tidligere antatt.

Les mer på NRK Trøndelag: Barn «vokser» av seg ADHD-symptomer

Her er fagartikkelen:  Homotypic and heterotypic continuity of symptoms of psychiatric disorders from age 4 to 10 years: a dynamic panel model

 

10. Størrelse på barnegrupper og hvordan hverdagen i barnehagen er organisert, påvirker barnas evne til å knytte seg til de voksne i barnehagen. Dette påvirker i sin tur hvor stor risiko barnet løper for mer atferdsvansker og konflikt med læreren sin når de begynner på skolen. Små grupper og lukket avdelingsstruktur på barnehagen legger det beste grunnlaget for en god start på skolelivet.

Les mer: Reciprocal Relations Between Student–Teacher Relationship and Children’s Behavioral Problems: Moderation by Child-Care Group Size

Les mer: Preschool-Age Problem Behavior and Teacher–Child Conflict in School: Direct and Moderation Effects by Preschool Organization

Tidlig trygg i Trondheim gjennomføres i samarbeid med Institutt for psykologi, NTNU, NTNU Samfunnsforskning og Trondheim kommune, og finansieres hovedsakelig gjennom midler fra Norges forskningsråd.