Trøstespising kan skyldes foreldrene
Foreldre som gir barna sine mat som trøst, øker risikoen for at barna skal trøstespise senere.
TRØSTESPISING: Trøstespising er en vanlig reaksjon når vi er opprørte eller i dårlig humør. Dette gjelder også blant barn og unge.
Barn som får mat som trøst, har større risiko for å bruke mat som trøst senere. Foto: Colourbox
– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men nyere forskning viser at foreldre har en viktig rolle. Hvis foreldre bruker mat for å trøste eller roe barna sine utvikler barna mer trøstespising over tid, forteller førsteamanuensis Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Dette viser forskning fra NTNU i samarbeid med King’s College London, University College London og University of Leeds.
Funnene er presentert i tidsskriftet Child Development, og har allerede vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Steinsbekk er også medforfatter på en britisk tvilling-studie hvor de finner at trøstespising i liten grad er arvelig. Det vil si at vi ikke kan skylde på genene, men årsakene ligger i miljøet.
Viktig å ta tak i
Steinsbekk mener det er viktig å forske på årsakene til at vi trøstespiser, siden trøstespising kan bidra til overvekt og øker risikoen for spiseforstyrrelser. Det å ta tak i spisevaner allerede i barneårene er særlig hensiktsmessig, siden spisevaner i tidlige stadier av livet gjerne følger oss inn i voksen alder.
– Hvis vi finner ut hva som får barn til å trøstespise, kan vi også gi råd til foreldre om hvordan de kan unngå det, understreker Steinsbekk.
Både foreldre og barn vil nok oppleve at mat som trøst ofte virker fordi de blir roligere, men det kan samtidig lære barna en uheldig måte å håndtere vanskelige følelser på. Det hører med til det å være menneske å kjenne seg trist, sint og frustrert i blant, og som voksne må vi lære barna å håndtere slike følelser på en hensiktsmessig måte.
Forskerne foreslår at de voksne heller roer ned barna ved å ta de på fanget, snakke med dem, gi dem en klem, avlede eller bruke andre metoder som ikke involverer mat.
Uheldige matvaner kan bli overført til barna. Foto: Colourbox
– Vi fant også at foreldre i økende grad bruker mat som trøst hvis barna selv er tilbøyelige til å trøstespise. Kort sagt fører bruk av mat som trøst til mer emosjonell spising over tid og vice versa, sier Steinsbekk.
- Les også: Fysisk aktive barn mindre deprimerte
Verst for de mest emosjonelle
En bestemt gruppe barn står i større fare enn andre.
– Barn som er mer temperamentsfulle enn andre har økt risiko for trøstespising. Samtidig er det mer sannsynlig at foreldrene til disse barna bruker mat for å trøste barna, sier professor Lars Wichstrøm ved Institutt for psykologi ved NTNU som var medforfatter på studien.
Disse barna krever derfor spesiell oppmerksomhet fra de voksne for å unngå at uheldige vaner følger dem videre i livet.
Barna i studien ble undersøkt da de var fire, seks, åtte og ti år gamle, og totalt 801 barn deltok.
Undersøkelsen er del av langtidsstudien Tidlig Trygg i Trondheim. Den skal identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykososial utvikling og utvikling av psykiske helseplager hos barn. I tillegg skal den avdekke faktorer som er relatert til vekt, spisevaner og fysisk aktivitet. Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd og Samarbeidsorganet Helse MN/NTNU.
Kilde: Parents’ use of emotional feeding increases emotional eating in school-age children. Silje Steinsbekk, Edward D. Barker, Clare Llewellyn, Alison Fildes, Lars Wichstrøm. Emotional Feeding and Emotional Eating: Reciprocal Processes and the Influence of Negative Affectivity. Child Development, 2017; DOI: 10.1111/cdev.12756 https://www.sciencedaily.com/releases/2017/04/170425092339.htm
