Klarer ikke motivere pasienter til bedre livsstil
Pasienter med kronisk hjertesykdom trenger veiledning for å spise sunnere, slutte å røyke og for å bevege seg mer. Den hjelpen får de ikke alltid fra helsevesenet.
Hjerte- og karsykdom tar livet av mange mennesker. Årsaken er ofte usunn livsstil, som røyking, stillesitting eller dårlig kosthold. Å legge om til et sunnere liv vil redusere faren for å bli syk. Likevel er det mange som ikke klarer å endre vanene.
Leger, sykepleiere og fysioterapeuter har en viktig rolle i å hjelpe oss til bedre vaner. Men selv om de både skal og vil gi pasientene den opplæringen de trenger, viser flere studier at de ofte ikke får til de helt nødvendige samtalene om livsstilsendring.
Opplæringen av pasienter blir forsømt.
– Den faglige dialogen mangler. Helsepersonellet ønsker bedre støtte og rom for å diskutere pasientopplæring med kolleger, men det ser ikke ut til å være kultur for det, sier Margrét Hrönn Svavarsdóttir ved NTNU. Hun jobber ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie ved NTNU i Gjøvik og ved Universitetet i Akureyri på Island.
Vil hjelpe, men får det ikke til
Svavarsdóttir har intervjuet pasienter og helsepersonell fra Norge og Island for å undersøke hva som kjennetegner den gode opplæringen av pasienter.
– Pasientopplæring handler om å gi informasjon og kunnskap til å gjøre livsstilsendringene. Vi må hjelpe pasientene til å mestre livet med sykdom, sier Svavarsdóttir.
Tre viktige egenskaper kom fram av intervjuene: Helsepersonellet må ha teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og evne til å kommunisere budskapet på en god måte.
De aller fleste har bred kunnskap og erfaring, men det er ingen selvfølge at informasjonen kommuniseres til pasientene på en måte de tar til seg.
Trenger opplæring selv
– Det er viktig at pasientene innser alvoret i situasjonen. Da er evnen til å snakke på en måte pasientene forstår og skape tillit og troverdighet, sentralt, sier Svavarsdóttir.
Det er bare hvis de selv vil gjøre en innsats for å bli friskere at de vil lykkes med livsstilsendringene. Helsepersonellet må klare å opprette et godt klima for dialog og motivere pasientene til å ville ta grep om eget liv. For å mestre disse viktige samtalene har helsepersonellet selv behov for trening og opplæring.
Det er stort potensial for forbedring, og leger, sykepleiere og fysioterapeuter må selv bygge den kulturen for diskusjon og dialog som de savner, mener Svavarsdóttir.
For å planlegge og utføre god opplæring til pasienter med hjerte- og karsykdom, kan de diskutere pasientopplæringen med hverandre og gjennomføre rollespill for å simulere situasjoner og scenarier med kolleger til hjelp.
Svavarsdóttirs studier skal brukes i det videre arbeidet med å tilrettelegge for veiledning av helsepersonell, slik at pasientopplæringen blir bedre ivaretatt.
Referanser:
Svavarsdottir, Sigurdardottir og Steinsbekk: Knowledge and skills needed for patient education for individuals with coronary heart disease: The perspective of health professionals. European journal of cardiovascular nursing, februar 2016, doi: 10.1177/1474515114551123. Sammendrag
Svavarsdottir, Sigurdardottir og Steinsbekk: What is a good educator? A qualitative study on the perspective of individuals with coronary heart disease. European journal of cardiovascular nursing, november 2015, doi: 10.1177/1474515115618569. Sammendrag
Svavarsdottir, Sigurdardottir og Steinsbekk: How to become an expert educator: a qualitative study on the view of health professionals with experience in patient education. BMC Medical Education, mai 2015, doi: 10.1186/s12909-015-0370-x.