Denne lille skapningen kan redusere behovet for import av soya
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
De bekymrer seg ikke uten grunn, de 1283 havbruksansatte som har svart på en fersk HMS-undersøkelse. 62 prosent av dem har opplevd nestenulykker på jobb de siste to åra. Likevel er det en annen fare de uroer seg mer for.
For lite oksygen i vannet er til plage for fisken. Et system som kan vise oksygennivå på oppdrettsanlegg, gjør at det kan bli lettere å tilføre den livsviktige gassen når vannet blir oksygenfattig.
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Om ikke lenge kan grønnsaksdyrking bidra til å kutte klimagassutslipp, reduserer miljøforurensingen og øke selvforsyningsgraden.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Bakterier i rå sjømat kan gjøre deg syk. Sjømat kan også spre bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Blant disse er Aeromonas.
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
Nå kan akvakulturnæringen laste ned en guide med 25 tips til en mer sirkulær plastbruk.
Lakselus skaper trøbbel både for villaks, oppdrettslaks og for havbruksnæringa. Vi tester om lys kan bidra til å løse luseproblemet.
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
For første gang har forskere klart å dyrke fram det franskmenn ser på som en delikatesse i laboratoriet. Nå håper forskere at strandsneglen kan blir en del av den nye, norske oppdrettsnæringa.
Bakterier som kommer ut i havet via avløpsvann og kloakk trives i biofilm på plastsøppel. Det kan føre til et litt uventet problem: Nemlig antibiotikaresistens.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Er det bare oppdrettsfisken som er synderen for spredning av luselarvene? Eller kan det også være at villfisken sprer luselarver som smitter oppdrettslaksen? Det skal forskere finne ut.
Akvakulturnæringen kan gjøre mye for å skape sirkulære tiltak for sitt plastforbruk. Men kan det også lønne seg? Ja, mener forskere.
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Målet er å få best mulig nytte av alle de ulike båtene som oppdretterne trenger ved anlegg som er eksponert for høy sjø og sterk strøm. Nå har forskere sett på saken.
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Det er nesten ingen grenser for hvor mye data vi kan samle inn og ta vare på i 2023. Men hva kan vi bruke informasjonen til, og hvordan får vi tilgang på det dataene kan fortelle oss?