Brosme – den nye torsken?
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Sikkerhetsforskere i SINTEF etterlyser en mer helhetlig tankegang om risikoen i havbruksnæringa.
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
Snart kommer “sorteringsautomaten” som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Et flytende laboratorium bestående av to selvdrevne forskningsbøyer skal undersøke livet i Trondheimsfjorden og teste ut ny havforskningsteknologi. Utstyret forsyner seg selv med strøm, og krever ingen fast bemanning.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Taredyrking kan bli et viktig klimatiltak. Løsningen krever ingen avanserte teknologier for lagring av CO2-en som bindes, men kan bli like effektiv som Langskip.
Neste uke møtes næringsliv, politiske partier, forskere, statlige etater, organisasjoner og media i Arendal – på en arena som stadig blir viktigere. Klima og miljø, vår digitale framtid, bruken av havet, innovasjon, oljens framtid og helse er noen av temaene. Her er noen artikler og podkaster fra Geminiarkivet – som kan belyse noe av det som skal diskuteres.
Ny teknologi som kunstig intelligens gjør at vi kan studere laksens atferd og levevilkår i store, kommersielle merder.
Spøkelsesfiske og plastforsøpling fra fiskeri er et stort miljøproblem. Kan problemet reduseres ved å ta i bruk plast som er designet for å være nedbrytbar? Ett nytt forskningssenter skal finne svarene og utvikle løsningene vi trenger.
Intelligent robothåndtering skal øke lønnsomheten og redusere matsvinn i produksjonsleddet. Hils på roboten som både har syn og følsomme hender.
Hva kom først, høna eller egget? Hvorfor dugde ikke hønsefjær i puta? Prøv vår påskequiz!
Det finnes trolig millioner av tonn med marine arter i havet som ikke blir utnyttet. Nå skal de opp på tallerkenen.
Forskere undersøker om det lille krepsdyret raudåte kan bli en viktig fôringrediens til laks. Håpet er at smaksrikt raudåteprotein vil føre til økt overlevelse og bedre fiskevelferd.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Fiskeoppdrett på land har mange fordeler for både miljøet og fisken. Sistnevnte er utsatt for lakselus og smittsomme sykdommer i havet. Landbasert oppdrett kan også bidra til kortreist fisk i land uten kystlinje.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Utbygging av vannkraft må skje på naturens premisser. Nylig lanserte forskere fra SINTEF en nettside med tiltak, metoder og verktøy for vannkraft på fiskens premisser.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Fôr utgjør omkring 50 prosent av utgiftene ved oppdrett av laks. Men hvordan kan vi vite om laksen er sulten eller mett? Forskere har tenkt nytt for finne svar. Resultatet ble mindre svinn og forurensing – og nok mat til laksen.