Strømnettet er ikke fullt likevel
Formelverk fra 1950-tallet forhindrer full utnyttelse av strømnettet. Digitale hjelpemidler alene vil øke kapasiteten med 20 prosent i kabeldelen av nettet, viser ny forskning.
Formelverk fra 1950-tallet forhindrer full utnyttelse av strømnettet. Digitale hjelpemidler alene vil øke kapasiteten med 20 prosent i kabeldelen av nettet, viser ny forskning.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
Solstormer er ingen spøk. Det kan bli kaldt. Det kan bli mørkt. Mobilnettet kan svikte.
Til nå har anbefalingen fra bilprodusentene og andre vært å bruke strøm fra nettet til å forvarme bilen. Begrunnelsen er å spare batteriet for å sikre maksimal rekkevidde. Men det er ikke alltid nødvendig eller lønnsomt.
Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.
Vi har lang vei å gå før store mengder havvind kan sluses effektivt inn i energisystemet. Mye ny teknologi og ny kunnskap må på plass først.
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
Vi trenger kraften solceller produserer for å nå klimamålene, men solkraften må inkluderes på en smart og rettferdig måte. Da må vi ha vi gode reguleringer.
Har strømeksporten virkelig skylda for høye strømpriser? Sannheten er nok mer komplisert enn det.
Hydrogen kommer til å bli en viktig brikke i dekarboniseringen av Europas energisystem, og hydrogen er en av mulighetene Norge har til å opprettholde verdiskaping på linje med det vi har sett i olje og gass.
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Strømnettet vårt trenger avlastning i periodene «alle» bruker strøm. Varierende priser for hurtiglading av elbil kan være en av løsningene, viser forskning.
NTNU har testet et system for å forutse oppvarmingsbehovet på campus Gløshaugen. Testen viser at vi kan spare mer der vi allerede bruker overskuddsvarme.
Norge har utviklet undervannsteknologier du aldri har hørt om for å sikre drift av norske olje- og gassinstallasjoner. Ekspertene står klare til å bidra i Østersjøen.
Når sola skinner og vinden blåser har det til nå vært vanskelig å lagre energien. Men i et laboratorium i Trondheim har forskerne fått det til – helt uten avansert batteriteknologi.
Forskere er uenige om strømstøtteordningen vil redde arbeidsplasser eller først og fremst berike bedriftseiere.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.
Strømprisene stiger, elbilfordelene forsvinner og ladekøene blir lengre i helger og ferier. Hva skjedde egentlig med hydrogenbilen som grønt alternativ for persontransport?
SINTEF-spinoffen Hystar har utviklet en unik, patentert elektrolyseteknologi som vil gjøre produksjon av grønt hydrogen billigere. Nå får de 38,2 millioner i støtte fra Enova.
Om åtte år skal Norge ha kutta mer enn halvparten av klimagassutslippene sine. Professor mener det blir feil når politikere sier at man kan utvikle olje- og gassnæringen samtidig som man får til et grønt skifte.
Fremtidens teknologi for energistyring kommer snart til en elbillader nær deg. Den vil minske behovet for dyr nettutbygging – og begrense ladeutgiftene dine.
Mye kan gjøres for å spare energi på å varme opp vann i store bygg, viser ny forskning. Et av tiltakene er rett og slett å isolere vannrørene.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.